Etter 70 år som arbeider og ridedyr har elefanten Saza funnet sitt fristed

Et etisk skifte i behandlingen av Thailands elefanter har skjedd etter tiår med mishandling. Men fortsatt er det langt til mållinjen.

Til tross for en stadig usikker fremtid for elefanter, er det få dyr på jord som vekker samme glede og entusiasme. Mye handler om den snille og litt komiske fysikken, men fremfor alt er det fordi elefanter har personlighet.

Sånn er det også med Saza. Lunsjen er overstått, en toppet kurv med skrellet vannmelon er fortært, og nå står hun bare her for det sosiale. Og når jeg trer rolig frem og legger hånden bak øret hennes kjenner jeg en dyp og stødig rytme vibrere gjennom musklene.

– Det tok lang tid før hun ble så trygg med folk, sier guide og elefantpasser Tanwamas «Som» Khaikaew.

Ikke rart. Sazas frykt for mennesker sitter dypt i minnet. Rundt 70 av hennes 73 år lange liv ble tilbrakt i fangenskap, først i Thailands (nå ulovlige) tømmerindustri og deretter som ridedyr for turister.

Det var først når tennene hennes ble slitt ned og hun ikke lengre var i stand til å ta til seg næring, at Saza ble donert til Elephant Nature Park og foreningen Save Elephant Foundation her i Chiang Mai.

Et bilde hengende på veggen i bygningen hvor nye beboere veies og undersøkes, viser Saza på dagen hun ankom: mager, nedslått og dekket av sår.

Tre år senere står hun her som en av 40 heldige, nybadet i gjørme, og klør snabelen mot stammen av et fikentre.

– Hun har ikke mange år igjen, sier Som.

– Men de hun har vil være gode.

Prisen for rideturen

Forholdet mellom masseturisme og dyrevelferd er ofte dysfunksjonelt, og Thailand er ikke noe unntak.

Elefanter er spesielt sårbare, da de alltid har vært ettertraktet av reiselivsbransjen. Hvem drømmer vel ikke om en ridetur gjennom den sørøstasiatiske jungelen, vuggende frem og tilbake på ryggen av en vennlig kjempe?

– Det er så lett å glemme at ingen av disse tingene er naturlig oppførsel for en elefant, sier Som og viser til en rekke arr rundt Sazas ører og øyne, hvor kroker er brukt av føreren for å holde henne under kontroll.

For å temme og trene en elefant, forklarer hun, må den som liten fjernes fra moren og flokken, som ofte bøter med livet i forsvar. Phajaan, oversatt som knusing, innebærer isolasjon, lenking og tortur av dyret til alt av vilje er brutt ned.

Det samme gjelder elefanter født i fangenskap: først da kan de trenes til presise og repetitive oppgaver, som å lage malerier på markeder, spille fotball i et sirkus eller å jobbe som ridedyr for turister.

Et etisk skifte

Det var grunnleggeren av Elephant Nature Park – Sangdeaun «Lek» Chailert – som først satte søkelys på «Phajaan» og misbruk av elefanter i Thailand.

Siden 1996 har flere hundre dyr blitt omplassert av organisasjonen hennes, fordelt rundt i Thailand, Kambodsja og Laos.

Denne mer etiske tilnærmingen til elefantturisme har siden spredt seg til andre aktører, og har fått særlig fart på seg de siste årene.

På mitt hotell alene – i et brosjyrestativ utenfor inngangsdøren – reklamerer over 20 selskaper med elefantopplevelser. Mange har ord som care og save og sanctuary i beskrivelsen. Rundt halvparten sier nei til kroker og rideturer.

– Dette er fremskritt, men ofte vanskelig å stole på, sier Som.

– Mange bruker denne tilnærmingen som en måte å tiltrekke seg flere reisende, selv om alt annet foregår bak lukkede dører. Andre bare fortsetter som før, med rideturer og sirkus og alt det gamle, mener hun.

Et godt kompromiss

Så hvordan kan 40 elefanter, et par hundre heltidsarbeidere og en egen dal holdes gående fra dag til dag?

Ikke på godvilje alene, er svaret. For dette er kanskje et fristed for elefanter, men Elephant Nature Park tjener også som en av Chiang Mais mest populære turistattraksjoner.

Her ledes grupper på ti rundt om i parken, lærer underveis og møter dyrene tett på.

Det er et surrealistisk syn, når rundt 50 av oss står henrykte på elvebredden og tar bilder i det en familie på fire dyr, inkludert babyen Khun Dej, tar et impulsivt bad i elven.

Og midt oppe i all gleden og latteren og selfiestengene er det vanskelig å ikke kjenne en liten kulde bre seg i mellomgulvet. Den udefinerbare følelsen om at noe ikke stemmer.

– Det ideelle hadde vært om de kunne levd fritt og vilt, sier Som, – men det er rett og slett ikke realistisk. Og etter en levetid med misbruk og fangenskap er det ikke bare å slippe løs et dyr i skogen og håpe på det beste. Mange vi har her ville aldri klart seg på egen hånd, men takket være inntektene fra turismen kan de leve uten smerte og misbruk. Det må kunne kalles et godt kompromiss.

Tre etiske elefantsentre i Thailand

Elephant Nature Park, Chiang Mai

Drevet av Save Elephant Foundation – den første og mest respekterte organisasjonen av sitt slag i Thailand. Rundt 70 elefanter lever i dag i Elephant Nature Park. Har også prosjekter nær Bangkok, i Kambodsja og i Laos. Tilbyr en rekke muligheter til å tilbringe tid med elefanter, enten som turist eller frivillig. Les mer på www.saveelephant.org

Boon Lott’s Elephant Sanctuary (BLES), Sukhothai

Grunnlagt av britiske Katherine Connor etter møtet med babyelefanten Boon Lott. Kun overnattingsbesøk, hvor gjestene deltar i alle daglige oppgaver. www.blesele.org

Wildlife Friends Foundation Thailand, Petchaburi

Fokuserer på redning og rehabilitering av en rekke dyr i Thailand, inkludert elefanter. www.wfft.org