I lakselordenes fotspor: – 2020 er mulighetenes år for den som vil prøve laksefiske

I nesten 200 år er det bedrevet sportsfiske etter laks i norske elver. Dette kan være sommeren for deg som vil fiske i lordenes fotspor.

Den herskapelige villaen stikker seg ut. Helt ved bredden av Stryneelvens irrgrønne brevann rammes den inn av steile fjellsider som skyter opp mot Jostedalsbreen. Mange har lagt merke til bygningen ved riksvei 15 på vei vestover mot Stryn.

Det er likevel svært få som har vært på innsiden av de røde veggene. Noe som best kan beskrives som en reise tilbake i tid. En eksklusiv reise. En reise fylt med laksemystikk.

Uendret på 130 år

– Lysvoll ble bygget i 1892 av min oldefar, med god hjelp av engelske sportsfiskere. Før bodde fiskere enten på hotellet nede i Stryn sentrum eller på gårdene oppover langs elven. På gårdene var det trangt, og fra hotellet var det lang vei til de gode fiskeplassene, sier Knut Løvdal Stauri og fortsetter:

– Engelskmennene ville ha sitt eget sted. Lysvoll ble bygget for laksefiskere og har aldri blitt brukt til noe annet. Lite eller ingenting har endret seg inne i selve bygget siden den gang.

Han går rundt i en av stuene og peker på malerier og fotografier datert rundt århundreskiftet. Det er portretter av laks og laksefiskere i tweed. Tunge gardiner med broderier henger herskapelig fra tak til gulv. Historisk fiskeutstyr er festet i en hylle. Under føttene hans knirker gulvet som for 130 år siden. Den samme lune lukten siver ut av laftede tømmervegger.

– Vi har hatt mange kjente personer på besøk her. Max Manus var blant annet fast gjest, og vi har hatt representanter fra både det norske og det svenske kongehuset på besøk. Fasilitetene er én ting, men de fleste har jo kommet for laksen.

Strynelaksen er flott og stor. Elven er kjent for ikke å ha veldig mange individer, men du har likevel gode sjanser for å få ditt livs laks her.

– Hvert år får vi laks på rundt 20 kilo. Snittvekten ligger på 10 til 11 kilo, sier Stauri.

På et normalår fanges det rundt 200 laks i Stryneelva. Reglement på fiskeutstyr og uttak av kun laks under 75 centimeter gjør at et ganske lite overskudd høstes hver sesong.

– Vi har jobbet aktivt med blant annet forskermiljøer, NVE og myndighetene for å forbedre laksens gyte- og oppvekstgrunnlag i elven i mange år. Nå begynner vi å se flere av de virkelige store laksene over 20 kilo kommer tilbake. Det er veldig positivt, forteller Stauri.

Han legger til:

– Det er en totalopplevelse med natur på et fint sted vi selger, ikke muligheten for å ta med mange fisker hjem.

Eksklusivitet åpner seg

Det er ikke til å legge skjul på at eksklusivitet er et stikkord i flere av Norges mest kjente lakseelver. Strekket av Stryneelva, som Lysvoll har fiskerett på, er et av landets mest ettertraktede.

Vanligvis er fisket bestilt opp lang tid i forveien av faste gjester. Mange av disse er utlendinger. Nå har det derimot åpnet seg muligheter for den som har lyst til å tråkke adelens fotspor.

Dagens koronasituasjon åpner nemlig for muligheter for nordmenn som vil oppleve tidligere så utilgjengelig fiske.

– Vi merker endringene med koronaepidemien, og flere utlendinger kan ikke komme som planlagt. Til en viss grad er plassene deres belagt av nordmenn som har stått på ventelister for å komme til, men det er fortsatt åpne perioder for fiske. Vi håper og regner med det kommer til å løse seg, sier Stauri.

70 prosent utlendinger

På Hembre gård ved Stjørdalselva i Trøndelag stekes det vafler med laksemotiv.

Inne i den gamle stuen i driftsbygningen sitter Aksel Hembre og smiler. Han viser frem gamle bøker om laksefiske i Trøndelag. Sirlige tegninger av fargesprakende laksefluer på falmet papir.

– Britene var jo først ute i Stjørdalselva også, men vår drift startet opp med bestefaren min. Han var fremsynt allerede på 50-tallet og startet å selge fiskepakker basert på uker og dager til turister allerede den gang. Ikke alle i bygda hadde troen på det. På den tiden var det jo normalt å leie bort fiskerettighetene hele sesongen, sier Hembre.

Aksel og kona Beate har nå laksefiskere som hovednæring på gården med 3000 kvadratmeter boligareal. De har satset på god forvaltning og på å tiltrekke seg fiskere som er opptatt av nettopp dette.

– Hos oss slippes 80 prosent av laksen som fanges, tilbake i elven, og det fiskes kun med flue. Av og til tas det opp en laks til mat, men vi opplever stor forståelse for at vi har strenge kvoter på uttak av fisk. Antallet laks som kommer inn i norske lakseelver, er halvert siden 80-tallet, og villaksen er en truet art. Strenge regler og kvoter er viktig slik at vi kan opprettholde fisket for alle, sier Hembre.

På Hembre gård er det vanligvis 70 prosent utenlandske gjester. Mye av det ellers så attraktive fisket står nå ledig som resultat av koronapandemien.

– Vi tok affære ganske tidlig og har leid ut mye av fisket vårt til nordmenn, men på langt nær alt. Halvparten er fortsatt ledig, og spesielt i juli har vi mange åpninger, sier Hembre.

En utfordrende sesong

Drammenselva, Numedalslågen og Bjøra åpnet for fiske allerede 15. mai, men i de fleste elvene starter fisket ved midnatt 1. juni og 15. juni.

Ifølge organisasjonen Norske Lakseelver omsetter elveeierne for cirka 1,3 milliarder kroner i de tre hektiske sommermånedene som laksefisket pågår. Nå er håpet at flere nordmenn enn vanlig søker til elvene og kjøper fiskekort.

– Med årets koronasmitte blir det få utlendinger i norske elver. Dermed er det godt om plassen og lettere å få fiske. Vi regner med det blir cirka 10.000 færre utlendinger på laksefiske i Norge, sier Pål Mugaas, kommunikasjonsansvarlig i Norske Lakseelver.

Nordmenn på ferie kan dermed velge og vrake i fisketilbud.

– Sjekk lakseelver.no for oversikt over elvene og ledig fiske der du måtte være på ferie. 2020 er mulighetenes år for den som vil prøve laksefiske.