Dilla på badstu? Bli med til den finske saunahovedstaden Tampere.
Finland har én sauna for hver tredje innbygger i landet. Vi dro til saunahovedstaden Tampere og ble varme i sjelen.
Det er 100 grader i luften. Vegguret tikker, men tiden har stanset. De eneste lydene som fyller rommet, er fra sprakende bjørkeved, hjerteslag i øregangen og en rolig pust som brenner på leppene. Når 32 år gamle Matti Kemi bryter stillheten, er det med lukkede øyne og langsomme ord. En takknemlig bønn til «saunaens sjel».
– La saunaen hjelpe oss å gi slipp på negative tanker, sier han.
Jeg sitter på øverste benk og ser dråpene trille fra pannen og fordampe på plankene under. Jeg vugger rolig på kroppen, side til side, før den eldgamle kinken bak høyre skulderblad knekker smertefritt tilbake på plass. Ved siden av meg begraver Kemi ansiktet i fuktige bjørkeblader, mens vennen Juha Kumara øser vann over de glovarme steinene.
– Bare si ifra når du er klar, sier Kemi etter fem eller 15 minutter.
– Så stikker vi ut og hopper i innsjøen.
200 innsjøer
Utenfor den 80 år gamle Niihama Sauna, tre kvarters sykkeltur fra Tampere sentrum, titter solen frem bak et steingrått skylag. Mens kroppen tørker i en sval bris på badebrygga, forteller Kemi og Kumara om den livslange lidenskapen.
Sammen jobber de som saunaguider i hjembyen. De tar sauna flere ganger om dagen og har laget sin egen podkast om Finlands saunakultur. Men gleden de får av å være i badstuen? Ganske så typisk i finsk målestokk, hevder de.
– Alle finner elsker sauna, sier Kumara.
– Vi er bare heldige nok til å kunne jobbe med det.
Tampere er bare Finlands tredje største by, men har likevel flere offentlige saunaer enn noe annet sted i landet. Halvannen times togtur nord fra Helsingfors finner du mer enn 50 alternativer, ofte med langt rimeligere priser enn i hovedstaden.
Antallet er imponerende, men det er i tillegg variasjonen mellom dem – og ikke minst den vakre naturen de ofte er omgitt av – som gjør Tampere og omegn til Finlands saunahovedstad.
– Å sitte i en sauna er deilig i seg selv, men det er lite som er bedre enn å kunne hoppe direkte ut i en av områdets 200 innsjøer etterpå. Det samme gjelder uansett vær og uansett når på året du besøker, sier Kemi.
Et genetisk minne
Som nordmann er det lett å bli sjalu. For min egen del har det å ta badstue aldri vært mer enn sporadisk luksus på den lokale svømmehallen. Her i Finland, med sine mer enn to millioner saunaer fordelt på seks millioner mennesker, virker den daglige tilgangen som en fullverdig menneskerett.
Kumara sier at behovet ikke bare stammer fra de lange og kalde vintrene, men fra et slags «genetisk minne» alle finner deler.
– Mine første minner er av å være i saunaen med moren og søsteren min, forteller han mens vi går barbeint tilbake for neste runde.
– Foreldrene mine tar fremdeles sauna minst én gang om dagen, akkurat som jeg gjør. Vi føler trygghet og tilhørighet i varmen. Det er nok derfor vi ofte omtaler saunaen som nasjonens livmor.
Avbrekk fra hverdagen
Nasjonens livmor – forklarer Kumara videre – er ikke bare et symbolsk kallenavn. På grunn av den høye temperaturen og de sterile forholdene ble saunaene brukt som Finlands primære fødestuer i hundrevis av år, og de var ofte utstyrt med egne benker for fødende kvinner.
Det var her de døde ble lagt ut og vasket når livet tok slutt, hvor statsavtaler er blitt forhandlet frem og hvor talløse mennesker får sin daglige dose av samvær og avslapning. Saunaen er like viktig i det moderne Finland som den alltid har vært, legger Kemi til. Kanskje enda mer.
– Saunaen er et sted for å møte andre, men den er også et sted for å komme i kontakt med deg selv. Det er ikke noen telefoner her inne, ingen meldinger du må svare på, ingenting å forholde seg til annet enn din egen kropp og ditt eget sinn. Jeg vet ikke om noen andre steder som gir deg det samme avbrekket fra hverdagen, sier han.
Helseeffektene man får av jevnlige saunabesøk, er veldokumenterte. De inkluderer lavere blodtrykk, bedre nattesøvn og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Men man bør ikke overdrive verken varighet eller temperatur. Alt det gode stammer fra dampen, kalt for «löyly» her i Finland. Löyly kan oversettes som «saunaens sjel» og diskuteres av kjennere på samme måte som en fin vin.
– En god löyly fyller saunaen på en tilfredsstillende måte og fordeler seg jevnt om i rommet uten å brenne huden. Den tar ikke med seg noen sotpartikler fra varmekilden og kjennes ren ut i lungene, sier Kumara.
Et varmende fellesskap
Dagen etter seansen vår på Niihama, forfrisket av en dypere søvn enn jeg har opplevd på lenge, møter jeg Kemi og Kumara på landets eldste offentlige badstue.
Rajaportti Sauna har holdt dampen gående siden 1906. Utenom et respektabelt utvalg med mikrobrygget kombucha i den tilhørende kafeen, er det lite som har endret seg siden den gang. Atmosfæren i saunaen er sosial og uformell. På benker utenfor sitter menn og kvinner i alle aldre og fasonger og kjøler seg ned mellom slagene.
En av de mange jeg etter hvert kommer i prat med, er den lokale nyhetsredaktøren Vesa Laitinen. Til tross for at Laitinen har tilgang på egen sauna hjemme, trives han aller best i de offentlige saunaene, både for kvaliteten på löylyen og for den sosiale atmosfæren.
– Mange kommer hit for fellesskapet, sier han.
– Saunaen gir nærhet til andre mennesker og en mulighet til å snakke sammen, uavhengig av bakgrunn eller økonomisk status. For gamle gir det en rutine i hverdagen, det styrker helsen og det er ikke minst billig.
Han er glad for å se at hjembyen trekker til seg stadig flere sauna-elskere fra hele verden. Og om du er redd for å tråkke feil, frykt ikke. Laitinen har følgende råd til nybegynnere:
– Så lenge man viser høflighet og hensyn overfor andre, er det lite man kan gjøre galt.
– Og jeg vil absolutt anbefale å sette av dagen. Opplevelsen av en finsk sauna er på sitt aller beste når du ikke har så mye annet på programmet. Og besøk gjerne flere forskjellige steder når du først er her. Alle saunaene i Tampere er forskjellige, og nesten alle er verdt et besøk.
