Reise

Dilla på badstu? Bli med til den finske saunahovedstaden Tampere.

Finland har én sauna for hver tredje innbygger i landet. Vi dro til saunahovedstaden Tampere og ble varme i sjelen.

Med 114 års drift bak seg er Rajaportti Sauna Finlands eldste offentlige sauna. Lenge var den truet med nedleggelse, men den er nå vernet som et eget kulturminne.
  • Axel Munthe-Kaas Hærland

Det er 100 grader i luften. Vegguret tikker, men tiden har stanset. De eneste lydene som fyller rommet, er fra sprakende bjørkeved, hjerteslag i øregangen og en rolig pust som brenner på leppene. Når 32 år gamle Matti Kemi bryter stillheten, er det med lukkede øyne og langsomme ord. En takknemlig bønn til «saunaens sjel».

– La saunaen hjelpe oss å gi slipp på negative tanker, sier han.

Jeg sitter på øverste benk og ser dråpene trille fra pannen og fordampe på plankene under. Jeg vugger rolig på kroppen, side til side, før den eldgamle kinken bak høyre skulderblad knekker smertefritt tilbake på plass. Ved siden av meg begraver Kemi ansiktet i fuktige bjørkeblader, mens vennen Juha Kumara øser vann over de glovarme steinene.

– Bare si ifra når du er klar, sier Kemi etter fem eller 15 minutter.

– Så stikker vi ut og hopper i innsjøen.

Mange av Tamperes offentlige saunaer ligger vakkert plassert ved områdets 200 innsjøer. Her fra den fantastiske Veittijärvi Sauna, 30 minutters kjøretur fra sentrum.

200 innsjøer

Utenfor den 80 år gamle Niihama Sauna, tre kvarters sykkeltur fra Tampere sentrum, titter solen frem bak et steingrått skylag. Mens kroppen tørker i en sval bris på badebrygga, forteller Kemi og Kumara om den livslange lidenskapen.

Sammen jobber de som saunaguider i hjembyen. De tar sauna flere ganger om dagen og har laget sin egen podkast om Finlands saunakultur. Men gleden de får av å være i badstuen? Ganske så typisk i finsk målestokk, hevder de.

– Alle finner elsker sauna, sier Kumara.

– Vi er bare heldige nok til å kunne jobbe med det.

Vennene og saunaguidene (f.v.) Matti Kemi og Juha Kumara har laget en egen podkast om finsk saunakultur. De bruker saunaen som et sted for meditasjon, seremonier og velvære.
Ingenting slår følelsen av å hoppe direkte ut i en kjølig innsjø etter en runde i saunaens varme. Mange av Tamperes offentlige saunaer gir deg denne muligheten.

Tampere er bare Finlands tredje største by, men har likevel flere offentlige saunaer enn noe annet sted i landet. Halvannen times togtur nord fra Helsingfors finner du mer enn 50 alternativer, ofte med langt rimeligere priser enn i hovedstaden.

Antallet er imponerende, men det er i tillegg variasjonen mellom dem – og ikke minst den vakre naturen de ofte er omgitt av – som gjør Tampere og omegn til Finlands saunahovedstad.

– Å sitte i en sauna er deilig i seg selv, men det er lite som er bedre enn å kunne hoppe direkte ut i en av områdets 200 innsjøer etterpå. Det samme gjelder uansett vær og uansett når på året du besøker, sier Kemi.

En offentlig sauna er gjerne utstyrt med en grill eller to hvor du kan slenge på noen pølser mens du slapper av i varmen.
Matti Kemi lager bjørkeris etter alle kunstens regler. Å daske seg med bjørkeris i saunaen skal blant annet lindre muskelsmerter, rense huden og bedre blodsirkulasjonen.

Et genetisk minne

Som nordmann er det lett å bli sjalu. For min egen del har det å ta badstue aldri vært mer enn sporadisk luksus på den lokale svømmehallen. Her i Finland, med sine mer enn to millioner saunaer fordelt på seks millioner mennesker, virker den daglige tilgangen som en fullverdig menneskerett.

Kumara sier at behovet ikke bare stammer fra de lange og kalde vintrene, men fra et slags «genetisk minne» alle finner deler.

– Mine første minner er av å være i saunaen med moren og søsteren min, forteller han mens vi går barbeint tilbake for neste runde.

– Foreldrene mine tar fremdeles sauna minst én gang om dagen, akkurat som jeg gjør. Vi føler trygghet og tilhørighet i varmen. Det er nok derfor vi ofte omtaler saunaen som nasjonens livmor.

Avbrekk fra hverdagen

Nasjonens livmor – forklarer Kumara videre – er ikke bare et symbolsk kallenavn. På grunn av den høye temperaturen og de sterile forholdene ble saunaene brukt som Finlands primære fødestuer i hundrevis av år, og de var ofte utstyrt med egne benker for fødende kvinner.

Prosessen med å tenne opp en tradisjonell røykbadstue tar syv timer fra start til slutt. Juha Kumara får tiden til å gå med å slappe av, lese og fylle ovnen med ved cirka hver halvtime.
Det sies at hver sauna har sin egen ånd. På Niihama Sauna tar den form av en vennlig katt.

Det var her de døde ble lagt ut og vasket når livet tok slutt, hvor statsavtaler er blitt forhandlet frem og hvor talløse mennesker får sin daglige dose av samvær og avslapning. Saunaen er like viktig i det moderne Finland som den alltid har vært, legger Kemi til. Kanskje enda mer.

– Saunaen er et sted for å møte andre, men den er også et sted for å komme i kontakt med deg selv. Det er ikke noen telefoner her inne, ingen meldinger du må svare på, ingenting å forholde seg til annet enn din egen kropp og ditt eget sinn. Jeg vet ikke om noen andre steder som gir deg det samme avbrekket fra hverdagen, sier han.

For å oppnå den perfekte dampen, kjent i Finland som löyly, eller «saunaens sjel», spyler Juha Kumara steinene i den tradisjonelle røyksaunaen fri for urenheter.

Helseeffektene man får av jevnlige saunabesøk, er veldokumenterte. De inkluderer lavere blodtrykk, bedre nattesøvn og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Men man bør ikke overdrive verken varighet eller temperatur. Alt det gode stammer fra dampen, kalt for «löyly» her i Finland. Löyly kan oversettes som «saunaens sjel» og diskuteres av kjennere på samme måte som en fin vin.

– En god löyly fyller saunaen på en tilfredsstillende måte og fordeler seg jevnt om i rommet uten å brenne huden. Den tar ikke med seg noen sotpartikler fra varmekilden og kjennes ren ut i lungene, sier Kumara.

Et varmende fellesskap

Dagen etter seansen vår på Niihama, forfrisket av en dypere søvn enn jeg har opplevd på lenge, møter jeg Kemi og Kumara på landets eldste offentlige badstue.

Rajaportti Sauna har holdt dampen gående siden 1906. Utenom et respektabelt utvalg med mikrobrygget kombucha i den tilhørende kafeen, er det lite som har endret seg siden den gang. Atmosfæren i saunaen er sosial og uformell. På benker utenfor sitter menn og kvinner i alle aldre og fasonger og kjøler seg ned mellom slagene.

Lite har endret seg ved Rajaportti Sauna, Finlands eldste offentlige sauna, siden dørene åpnet i 1906.
Om benken i saunaen blir ubehagelig varm, kommer de tradisjonelle rumpeplatene godt med.

En av de mange jeg etter hvert kommer i prat med, er den lokale nyhetsredaktøren Vesa Laitinen. Til tross for at Laitinen har tilgang på egen sauna hjemme, trives han aller best i de offentlige saunaene, både for kvaliteten på löylyen og for den sosiale atmosfæren.

– Mange kommer hit for fellesskapet, sier han.

– Saunaen gir nærhet til andre mennesker og en mulighet til å snakke sammen, uavhengig av bakgrunn eller økonomisk status. For gamle gir det en rutine i hverdagen, det styrker helsen og det er ikke minst billig.

– Mine første minner er av å være i saunaen med moren og søsteren min, forteller Juha Kumara. Han går sjelden en dag uten minst ett besøk i badstuen.
Matti Kemi (til venstre) og Juha Kumara tar et forfriskede bad etter en runde på Niihama Sauna. De isolerende ullhattene brukes for å regulere temperaturen i hodet når man er i saunaen og for å forhindre svimmelhet.

Han er glad for å se at hjembyen trekker til seg stadig flere sauna-elskere fra hele verden. Og om du er redd for å tråkke feil, frykt ikke. Laitinen har følgende råd til nybegynnere:

– Så lenge man viser høflighet og hensyn overfor andre, er det lite man kan gjøre galt.

– Og jeg vil absolutt anbefale å sette av dagen. Opplevelsen av en finsk sauna er på sitt aller beste når du ikke har så mye annet på programmet. Og besøk gjerne flere forskjellige steder når du først er her. Alle saunaene i Tampere er forskjellige, og nesten alle er verdt et besøk.

Les mer om

  1. Finland
  2. Badstue
  3. Reise
  4. Reisetips