Med toget som skiheis
Ytterst få av de 750.000 passasjerene som årlig reiser med Flåmsbanen, har med seg ski. Til tross for at det kanskje er verdens vakreste skiheis. I et helt unikt skiterreng.
En fargesprakende skidress skvetter plutselig til oppe i fjellsiden.
Ulet fra den rungende togfløyten skjærer gjennom snøværet og opp Flåmsdalen, før det forsvinner videre inn i Skarveheimen.
Så kommer den mørkegrønne togkroppen til syne. Som en arbeidsom larve krabber den seg sakte opp de bratte bakkene og gjennom det vintertunge landskapet.
Tindevegleder Sigurd Felde stopper skiene og snur seg.
— Skvatt dere? Det tar litt tid å bli vant med den lyden. Det er jo så stille her ellers, sier han.
Skal du har Norgesferie i år?
Det har han rett i. Fjellene rundt Flåmsdalen har ikke sett så mange skikjørere de siste 30 årene. Til tross for at toppturer forlengst er blitt hverdagskost i de fleste av Norges mest kjente fjellområder.
Det hender skigåere bruker Rallarvegen som kommer ned her vinterstid, men den kalde årstiden er på langt nær like populær som sommermånedene. Sommerstid er Flåmsbanen en av Norges desidert største turistmagneter.
— Det er her, helt vest i Skarveheimen, de vestlige og østlige værsystemene møtes. Noe som gjør det til et snøsikkert område gjennom hele vinteren. Det er egentlig rart at ingen har utnyttet området bedre for toppturer og skikjøring i nyere tid. Her har vi fjellet Tarven 1702 meter over havet rett foran oss og perfekt skogkjøring under oss, sier Felde og peker.
Ikke bli stemplet som en reiseamatør:
Han har en lang karrière bak seg som tindevegleder i Norge og utlandet.
— Når værforholdene og føret tillater det, kan vi gå 600 høydemeter fra hotellet for så å kjøre 1000 høydemeter ned til Flåmsdalen igjen. Der nede er det bare å sette seg på Flåmsbanen og nyte utsikten tilbake til Vatnahalsen langs en av verdens bratteste toglinjer. Står vi på, så rekker vi to turer helt ned til Flåmsdalen i dag, sier Felde.
Hotellet han referer til er Vatnahalsen Hotell. Som nest siste stopp på Flåmsbanen, drøye 800 meter over havet, er ikke stedet fremmed for skiturister. Selv om det er en stund siden.
Her får du flere gode skiturtips:
Glad i tog?
Nordens St. Moritz
— Går man tilbake til 30-tallet, var Vatnahalsen kjent som Nordens svar på St. Moritz. Hit kom blant annet mange engelskmenn i tweed og fruer med fine hatter for å lære seg å stå på ski. De kom opp med hest og slede fra Myrdal stasjon på Bergensbanen og holdt på i bakkene rundt hotellet her. På den tiden arrangerte de også Norgescup i slalåm rett her borte på Urdshovd, sier daglig leder på Vatnahalsen Hotell, Janet Aksnes.
Hun sitter foran peisen i en stue som oser av lokalhistorie. Det er et enkelt, men koselig hotell.
Et sted der service og atmosfære veier opp for eventuelle mangler. Det er kun Flåmsbanen som tar deg hit, ingen bilvei til døren. Innenfor hotellets røde vegger har lukten av varme vafler satt seg permanent.
Selv om vaffeljernet ikke hadde stått på konstant, noe det gjør for de få vintergjestene, så hadde lukten hengt igjen fra i sommer.
— Når cruiseturistene kommer med Flåmsbanen, kjøper mange av dem en pakke hvor de går av her og får servert vafler og kaffe. Vi serverer 45.000 vafler i løpet av tre måneder. Mor får det vi kaller «vaffelmuskler» i høyrearmen av å lage vaffelrøre, smiler sjefen for det familieeide hotellet.
Hun gløtter bort på en gruppe svensker som kler av seg plasstøvler, hjelmer og skredsekker i resepsjonen, før de går løs på vaffelpressen.
— Det er uvant å se skifolk her igjen. Frem til 80-tallet var det en liten skiheis og bakke bak hotellet. Det fungerte som et trekkplaster for vinterturistene. Men heisen ble for dyr å drive, og konkurransen fra de store skianleggene ble for hard. I tillegg kom Rallarvegen og alle som bruker den sommerstid. Kombinert med gjestene fra Flåmsbanen ble vinteraktivitetene litt glemt. Derfor er vi veldig spente på om denne nye kundegruppen med topptur-folk har kommet for å bli, sier hotellsjefen.
Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en e-post!
Svenske John Frændberg reiser til Norge på toppturer to ganger i året med vennegjengen. Tidligere har de vært i Sunnmørsalpene og Lofoten.
— Vi hoppet på toget i Göteborg og kjørte hele veien til hotellet. Mer behagelig reise får du ikke. Selv om det ikke er så mye fjordutsikt her, er fjellene og stedet utrolig vakkert. Også rekker vi mer skikjøring med toget som heis opp igjen fra dalen. Bare det å kunne gå rett ut fra hotellet på topptur, er jo også eksklusivt, sier han.
Fått med deg disse endringen?
Norske fjell når nye høyder:
Grønt valg
Tilbake under fjellet Tarven er det blitt ruteendring. Vinden tar til og sikten er ikke den beste i høyden. Sigurd Felde legger kursen gjennom kupert terreng og over mot en passasje som skal ta oss ned mot Flåmsdalen igjen.
Til en li med glissen bjørkeskog hvor det er lettere å kjøre på ski når kontrastene blir borte på høyfjellet.
Førstemann som jubler seg ned lia i støveldyp puddersnø er bringebærbonde og frikjører Petter Andresen fra Lærdal. Sammen med Felde er han et av hodene bak det nye skikonseptet.
— Vi satt hjemme i Lærdal en dag og lurte på om det gikk an å kjøre toget opp og ski ned. Det viste seg å være en fantastisk idé etter at vi utforsket området litt. Toget kan også brukes til å forflytte seg rundt til foten av forskjellige fjell på en miljøvennlig måte. Skifolket bruker mye bil for å komme seg rundt, og toget er en betraktelig grønnere og mer behagelig måte å gjøre det på, sier han.
I det vi går på Flåmsbanen nede på Blomhelleren stasjon, møter vi blikket til noen asiatiske turister.
De ser opp mot fjellene og så tilbake på den nedsnødde og svette gjengen som kommer glisende inn i turisttoget med ski.
— Går det an å kjøre på ski her ...?
En jente spør, tydelig forundret over kombinasjonen nordmenn og norsk natur.
Svaret er opplagt. Det går på skinner.
- Hvor reiser du i år? Reisekspertenes tips til hvor du bør reise i 2016
Få flere tips til reiser i Norge og skiturer verden rundt:
Følg oss på Twitter@reisecamillaog på Instagram@reiseredaksjonen