Det gode markedsliv i Provence

Vi har plukket ut noen av de aller beste markedene i Luberon.

Hva er noe av det beste med å gå på marked? Du ser, smaker og opplever ting du ikke gjør hjemme.

Et av de største markedene ligger i den lille elvelandsbyen L’Isle sur La Sorgue helt vest i Luberon. Den kalles bare Provence Venezia, og det er lett å forstå hvorfor.

De smale kanalene snirkler seg rundt i landsbyen. Det er yrende liv her hver søndag året rundt. Fra tidlig morgentimer begynner starter antikvitets – og loppeboder å stille seg opp. Det finnes rundt 300 antikvitetsutsalg og second hand-sjapper her, så går du glipp av markedet, er der likevel mulig å handle en annen dag.

Landsbyen er kjent for sine gode varp av gamle, vakre ting. Men det er langt mer enn det som trekker folk til søndagsmarkedet.

Langs elveløpet på den andre siden står matbodene – fulle av spekepølser med villsvin, and og trøffel, for å nevne noen, grillede kyllinger, ost, frukt og grønt.

Start søndagen tidlig, det lønner seg å være her rundt ni, mens det ennå er for tidlig for hordene og det er mulig å få seg frokost på en av Isle sur la Sorgues mange restauranter.

På Grand Café serveres det frokost (petit-dejeuner) i form av store, seige, deilige baguetter med syltetøy, et glass juice og en kaffe. Synk ned i noen av stedet brune skinnstoler og nyt en lat start på formiddagen før shoppinglysten for alvor setter inn. For det vil den.

Markedet er enormt, men likevel blant de aller beste. Det er svært lite juggel i disse bodene, men mer håndverk. Små poser fylt med lavendel er håndbrodert, den berømte hvite geitosten er laget med ekte kjærlighet til geitene og honningen lages med en touch av lavendel, timian eller du får den naturlig.

Håndlagde såper i hopetall, keramikk og massevis av fine klær selges også.

Men det er aller mest mat: Frukt, grønnsaker, urter, søt bakst, ost, spekepølser, fisk og kjøtt. Grillet kylling er verdt å ta med seg. Plukke med deg en baguette og sett deg i solen i parken.

Klokken 13 er det hele over og en time senere er gatene ryddet helt.

– En del av den provençalske sjel

Markedene i Provence er todelte. En god del er for turistene, med massevis av ulike souvenir og høye priser. Men markedene er en del av sjelen til innbyggerne i Provence.

– Vi er alltid ute og vi er glade i å handle ute. Alt foregår ute så sant det lar seg gjøre, sier antropolog Marina Depoorter.

Hun har studert Provence-livet, er språklærer og er guide for noen av landsbyene i Luberon.

• Sjekk vår store matguide til området:

Hver eneste bitte lille landsby har sitt eget lille marked, de er til faste tider og faste dager, men på vinterstid er det noe færre.

Men selvsagt: Flere av landsbyene og de større tettstedene har store og små matbutikker og supermarkeder nå.

– Hvorfor består markedslivet?

– Det er et interessant spørsmål. Jeg tror det ligger i sjelen her, en del av det viktige livet. Folk samles, de tar en prat om smått og stort. Så handles det inn til uken. Dessuten er det en god måte å støtte opp om de mange små produsentene av honning, ost og annet, sier Depoorter.

Der de lokale møtes

– Her er posten!

På Café de la Poste i Goult svinger postkvinnen innom de lokale med posten. Et langbord med nabolagets unge og eldre nyter en liten kaffe og en prat i solen en tidlig formiddag.

Landsbylivet på sitt beste? Ja, det føles sånn.

Fra kafeen ser en rett på den åpne plassen utenfor kirken fra 1200-tallet, det er her bodene settes opp til markedsdagen hver torsdag. Fra en stor, hvit truck selges alt fra havet: All mulig slags fisk, skjell, fiskesuppe og deilige pateer og majoneser.

Det skravles livlig i køen. Det er snart tomt for de store glassene med fiskesuppe. På tide å forte seg. Men ingen har dårlig tid. Køen snegler seg av gårde. Alle har noe nytt de skal fortelle.

Goult er en bitte liten landsby ti minutter vest for Apt. Den er ikke like kjent som de mange andre vakre landsbyene rundt, men det gjør det ekstra gøy å se den.

Goult er bygget på en topp, noen steder er husene hugget inn i fjellveggene. Fra markedet ta beina fatt oppover brosteinsgatene for en titt på gamlebyen. Nå er riktignok det meste gammelt her, men det er det den kalles. På toppen av platået får du i tillegg til en stor vindmølle panoramautsikt over Luberon.

Øko-hippie-marked

Fourcalquier har tiltrukket seg såkalte hippier og fargerike folk siden 1960- og 70-tallet. Her startet økorevolusjonen for alvor. Fortsatt kan en merke at den relativt store landsbyen, med rundt 4600 innbyggere, har en lun og avslappet atmosfære.

Det store markedet innleder markedsuken i denne delen av Provence. Det strekker rundt gatene ved kirken, på de store torget ned mot parken med massevis av boder. Klær, vesker og sko, hjemmelagde spesialiteter som honning, spekepølser og såpe er det mye av. En liten bod har hjemmebrygget øl – det går for det meste i blonde ale, men han har også Indian Pale Ale (IPA). Sistnevnte er selgers favoritt, så da må det smakes.

Mat-truckene har inntatt hele verden, og ikke overraskende de utallige markedene i Provence. I en av dem selges det pizzabiter til halvannen euro (15 kroner). De er så gode at de matcher de berømte «pizzaslicene» i New York, i alle fall føles det slik en litt kjølig mandag morgen i mars.