Noen steder ser akkurat ut som de gjør på postkortene. Sånne steder har lett for å skuffe fordi man føler at man har sett dem før.

Grand Canyon er ikke et sånt sted. Den enorme kløften er noe de fleste har sett bilder av. Virkeligheten er råere, vakrere og villere enn noen av disse bildene.

Det gjør ikke noe om du starter ved besøkssenteret, der turisttrengselen er størst og bilene tettparkert. Så fort du kommer deg ut til kanten av stupet, er folkemassene – og du selv – redusert til ubetydelige flekker i evigheten. Her er naturen i sentrum på en så overveldende måte at det bare er hyggelig å dele den med horder av folk fra nær og fjern.

Grand Canyon er enda mektigere i virkeligheten enn det ser ut som på bildene derfra.
Kristoffer Rønneberg

Bilturen hit er ikke lang fra Las Vegas, en by som ofte er billig og praktisk å fly til men der man ikke bør tilbringe mye tid. Casino? Check. Berømte bygninger på The Strip? Check. Alt er som i filmene. På tide å komme seg videre.

Amerikanske veier er jo som skapt for bilturer, og naturopplevelsen i Grand Canyon lar seg definitivt kombinere med en reise på motorveien. På fire-fem dager har du kjørt rundt hele greia. Du får attpåtil – hvis du vil, da – prøvd deg på den legendariske Route 66 – kjent i USA som «Mother Road».

Dag 1: Las Vegas til Grand Canyon

Las Vegas har mange landemerker. Hotellet New York, New York er blant de mest kjente.
Kristoffer Rønneberg

Kjøretid: Fem timer

Sett deg i leiebilen og kjør sørøstover til Hoover-demningen. Når du først er i området, kan du like gjerne ta turen innom for å se på dette 379 meter lange mesterverket av en betongkonstruksjon på Colorado-elven.

La Route 93 vise vei inn i Arizona helt til du kommer til Kingman, der du kan bytte til historisk Route 66. Les gjerne Steinbecks Vredens druer på forhånd, så lærer du mer om motorveien som i sin tid strakte seg fra Los Angeles til Chicago.

Kjører du rundt Grand Canyon, får du en optimal kombinasjon av naturopplevelser og amerikansk biltur.
Kristoffer Rønneberg

GPS-en kan hjelpe deg videre til Grand Canyon. Det er mange ulike steder man kan stoppe her, men besøkssenteret er et helt greit sted å starte. Herfra kan du bestemme hvor lang tur til vil gå langs kanten.

Skal du bo her, må du bestille god tid i forveien. Eventuelt finnes det hoteller i Tusayan, litt lenger sør.

Dag 2: Grand Canyon til Antelope Canyon

Antelope Canyon er laget ved at den røde sandsteinen er erodert av vann og vind. Det er er ett av disse stedene som mange kjenner fra bilder uten å vite hvor bildet er tatt.
Kristoffer Rønneberg
Navahoene har monopol på å vise frem Antelope Canyon. Det sikrer at stedet ikke blir overbelastet. Turistene kjøres inn i blå biler.
Kristoffer Rønneberg

Kjøretid: To timer

Antelope Canyon er et sånt sted som dukker opp som skjermsparer på datamaskinen din. Rett utenfor byen Page, midt i navahoenes land (indianerstamme, urfolk i USA), ligger et naturfenomen du kan vandre rett inn i.

Antelope Canyon strekker seg rundt 200 meter inn i fjellet. Den blå himmelen er synlig 37 meter over deg.
Kristoffer Rønneberg

Erosjon har skapt store sprekker i den røde sandsteinen her, noe som gjør at man kan gå flere hundre meter inn i fjellet og samtidig se opp på den blå himmelen 37 meter over deg. Flere steder skinner solen ned i kraftige striper som blir ekstra synlige dersom du kaster litt støv opp i luften.

Det er kun mulig å komme seg hit ved å bestille en guidet tur med en lokal navaho-gruppe, men billetter er lette å skaffe seg der og da. Bare kjør til Lower eller Upper Antelope Canyon og følg skiltene.

Dag 3: Antelope Canyon til Bryce

Bryce Canyon er et mektig skue. Steinformasjonene ser ut som kirkespir.
Kristoffer Rønneberg

Kjøretid: Tre timer

Like nord for Page kan du krysse Colorado-elven, som er langt mindre fremtredende her enn ved Grand Canyon eller Hoover-demningen. Plutselig er du i delstaten Utah, klar for nye eventyr.

Og det eventyret heter Bryce. Du må gjerne tro at du er lei av steiner etter to dager på tur, men dette er en helt annen naturopplevelse enn ørkenlandskapet du har sett hittil.

Etter en kjøretur oppover i et uvanlig vakkert skog- og fjellandskap, ligger plutselig hele Bryce-kløften foran deg. Steinformasjoner stikker opp fra bakken som kirkespir. Med mindre du er her på sommeren kan det være en god idé å ta med seg en genser – her ligger snøen til langt ute i april.

Dag 4: Bryce til Zion

Zion nasjonalpark er full av gode turmuligheter for store og små.
Kristoffer Rønneberg

Kjøretid: To timer

To Zion, het en av sangene til Lauryn Hill på debutplaten i 1998. Og det er det vi skal. Til den 590 kvadratkilometer store nasjonalparken som regnes som en av de aller flotteste USA har å by på.

Gode sko er greit å ha med hit – her er turmulighetene mange og varierte. Her kan du gjøre alt fra å strekke litt på beina til å legge ut på godt markerte åttetimersturer eller klatre opp loddrette fjellsider.

På kveldstid er det flere gode steder å finne seg mat og drikke i Springdale, som også er stedet å overnatte mens du er i området.

I Zion nasjonalpark må du sette igjen bilen i Springdale og ta bussen inn til de beste turopplevelsene.
Kristoffer Rønneberg

Dag 5: Zion til Las Vegas

Kjøretid: To og en halv time

La veien vise vei – Las Vegas er lett å finne. Om Lauryn Hill hjalp oss til Zion, kan Joni Mitchell følge oss tilbake til start:

I was born to take the highway

I was born to chase a dream

Any road at all is my way

Any place is where I've been

Anything is what I've seen

Las Vegas er praktisk å fly til – og fra.
Kristoffer Rønneberg