Svaret blir tydelig allerede på toget fra Tokyo. På en reise mellom to steder – byer spesielt – forventer vi et skifte. At landskapet forandres langs skinnegangen, åpner seg opp og roer seg ned, før vi sakte, men sikkert trekkes tilbake i mylderet av betong, reklameskilt og trafikk.

Men et slikt skille finnes ikke i denne delen av Japan. Uten den muntre stemmen som plutselig annonserer at vi er fremme i Japans nest største by, ville jeg aldri trodd at vi hadde forlatt hovedstaden.

Et bindeledd til verden

Solen funkler i Yokohamas havnebasseng idet jeg møter tyrkiske Mesut Dogan, som flyttet til Japan i 2014 “for å prøve noe nytt”. I dag snakker han språket flytende, arrangerer kulturfestivaler og viser turister rundt på fritiden.

– Jeg treffer flere og flere reisende for hvert år, men fortsatt er det mange som kommer hit uten å helt vite hva de kan forvente seg. Det er veldig mye å oppleve i Yokohama, men byen har til gode å oppnå stjernestatus på turistkartet, sier han.

Bydelen Noge er berømt for jazzkultur og gammeldagse barer. Her har tiden stort sett stått stille i flere tiår.
Axel Munthe-Kaas Hærland
På fritiden tar tyrkiske Mesut Dogan en stadig voksende strøm av turister på omvisning og jazz-bar-hopping i Yokohama. – Særlig hvis jeg hadde reist med barn og familie til Japan, og måtte få pengene til å vare, hadde Yokohama vært høyt oppe på listen min, sier han.
Axel Munthe-Kaas Hærland

For Mesut var det jazz og historie som lokket sørover.

Yokohama var bare en fiskerlandsby i 1853, da den amerikanske flaggkommandøren Matthew C. Perry seilte uanmeldt inn i nabohavnen Uraga med sine svarte og kanonlastede skip. Med seg hadde han ordre fra president Millard Fillmore om å etablere handelsrelasjoner med Japan, både for å selge varer og forsyne industrien hjemme med råmaterialer. Hva Japanerne følte om sine nye og fremmede “forretningspartnere” var uvesentlig for Perry. De siste 250 årene hadde landet hatt null kontakt med omverdenen, og hadde lite å stille opp med i møte med amerikanske våpen.

– Yokohama ble den eneste delen av landet hvor utlendinger hadde lov til å bosette seg. Mye av japanernes fascinasjon for vestlig og amerikansk kultur, som for eksempel jazz, stammer derfor herfra, forklarer Mesut.

Yokohama var bare en fiskerlandsby i 1853 da amerikanerne kom seilende. I dag er den landets nest største by, med 3.7 millioner innbyggere.
Axel Munthe-Kaas Hærland
Yokohamas futuristiske fergeterminal tjener en dobbeltrolle som tur og spiseområde. Mange kommer også hit for å ta bryllupsbiler.
Axel Munthe-Kaas Hærland
Museumsskipet Hikawa Maru tok sin jomfrutur fra Kobe til Seattle 13 mai 1930, og pryder i dag den vakre havnepromenaden like ved Chinatown.
Axel Munthe-Kaas Hærland

Som et bindeledd mellom Japan og omverdenen blomstret Yokohama både økonomisk og kulturelt. Til tross for et ødeleggende jordskjelv i 1923, etterfulgt av intensiv bombing under andre verdenskrig, fortsatte byen å vokse. Innen 1980 – litt over 100 år etter Matthew Perry og Japans første handelsavtale – hadde Yokohama overtatt som landets nest største by.

– Da økonomien tok av ble Yokohama også hjem for hundretusener av Tokyos arbeidere som trengte et rimeligere sted å bo, forteller Mesut.

Mellom to stoler

Dumplinger i Chinatown. De spiselige versjonene ser minst like appetittvekkende ut.
Axel Munthe-Kaas Hærland

Yokohama har en sentral plass i japansk historie, men som et reisemål faller byen mellom flere stoler. Med 3,7 millioner innbyggere kan den knapt kalles et “avbrekk” fra hovedstaden, selv om Tokyo til sammenligning er mer enn fem ganger større.

Du finner heller lite av templene og helligdommene som setter steder som Kyoto og Nara på turistkartet. Maten er herlig, som overalt i Japan, men gourmeter setter typisk kursen mot Osaka, mens Hiroshima oppsøkes for sine historiske minnesmerker. Selv turister som går i land ved den futuristiske cruiseterminalen busses kjapt til hovedstaden for en selfie under Shinjukus neonopplyste skyskrapere.

Så hva – med all denne konkurransen – har egentlig Yokohama å lokke med?

– En levende og autentisk side av Japan som ennå ikke er berørt av turisme, sier Mesut. – Den har mange av attraksjonene som gjør det moderne Japan spennende. Det er bare ikke så mange som jobber med å promotere byen for et internasjonalt publikum.

Kjøpesenteret Yokohama Red Brick Warehouse har kanskje ikke verdens mest oppfinnsomme navn, men plenty med spennende butikker og restauranter bak den historiske fasaden.
Axel Munthe-Kaas Hærland

Som et resultat er det meste av uteliv, restauranter og attraksjoner både billigere og roligere enn den etter hvert så svinedyre hovedstaden.

– Særlig hvis jeg hadde reist med barn og familie til Japan, og måtte få pengene til å vare, hadde Yokohama vært høyt oppe på listen min, sier Mesut.

En kompakt millionby

Cosmoworld er gammeldags, stemningsrik og budsjettvennlig fornøyelsespark midt i Yokohamas forretningsdistrikt.
Axel Munthe-Kaas Hærland

I kontrast til Tokyo er den turistvennlige delen av Yokohama liten nok til å oppleves til fots. Jeg starter turen langs forretningsdistriktet Minato Mirai 21, kjøper softis med wasabi-smak og følger den behagelige havnepromenaden hele veien mot Chinatown. Minato Mira 21 er et levende monument til 80-tallets økonomiske optimisme, som ser nyslått og futuristisk ut mer enn 30 år etter ferdigstilling. En kompakt og budsjettvennlig fornøyelsespark, Cosmo World, ligger også her, og sørger for en jevn strøm av mennesker og aktivitet. Ikke at du trenger et kart for å finne den. Bare se etter verdens største pariserhjul med innebygd klokke, som har vært en arkitektonisk signatur for byen siden 1989.

Yokohamas Chinatown er et surrealistisk møte mellom japansk og kinesisk kultur.
Axel Munthe-Kaas Hærland
250 spisesteder på noen få kvartaler gjør Chinatown til et av Yokohamas mest populære steder for lunsj og middag.
Axel Munthe-Kaas Hærland

Ved middagstid i Yokohama er det selvsagt hvor turen går. Chinatown i Yokohama er Japans (og en av verdens) største, med drøyt 250 kinesiske restauranter fordelt tett i tett på østsiden av havnebassenget. Jeg dukker vekk fra den yrende hovedgaten, følger nesen og tar plass på en tilfeldig nuddelbar, hvor et titall gjester slurper suppe skulder til skulder.

Når jeg igjen møter Mesut kaster pariserhjulet regnbuefargede slør over det mørke vannet. Vi avslutter kvelden med jazzbar-hopping i det historiske utelivsdistriktet Noge. Disse gatene utgjør fødestedet for japansk jazzkultur: Et sted hvor lite har skjedd siden sjangeren ble introdusert av amerikanske soldater i kjølvannet av andre verdenskrig. Klubbene har et intimt, upretensiøst og slitt preg, med daglige konserter og vegger fulle av platesamlinger. Både inngangspris og barregning er forfriskende lette etter en ukes opphold i hovedstaden.

Yokohama er ansett som fødestedet for japansk jazz, som tok av i kjølvannet av andre verdenskrig. På de knøttsmå barene i utelivskvarteret Noge er det lett å møte på gamle travere som holder kulturen i live.
Axel Munthe-Kaas Hærland

– Jazzkulturen står sterkt i Japan, men skal du oppleve gode konserter i Tokyo koster det skjorten om dagen. I Yokohama kan du se musikere i verdensklasse hver dag på klubber hvor folk fortsatt ser opp fra glasset når en turist kommer inn, sier Mesut.

Han har rett, selv på de mest populære klubbene er vi bare to av en håndfull utlendinger, men det er liten tvil om de rolige dagene i Yokohama snart er talte. Med statsminister Shinzo Abes planer om å trekke 40 millioner årlige turister til Japan innen sommer-OL i 2020, er det liten tvil om at landets nest største by står overfor et omfattende løft. Kanskje blir Yokohama snart kjent som mer enn bare en dagstur fra Tokyo?

– Den fortjener i så fall å være det, sier Mesut. – Det er ingen grunn til å dra tilbake til Tokyo etter noen timer. Jeg har bodd her i fem år og oppdager nye ting å gjøre hele tiden.


Hvor mye koster reisen din miljøet?

Slik bruker du klimakalkulatoren:

  • Velg antall personer som skal reise.
  • Skriv inn avgangssted og destinasjon og hvor mange netter ferien varer.
  • Trykk på «Klimatberäkna semestern», og du vil få opp fem søyler. Disse viser utslippet de forskjellige transportmetodene gir, om du velger å bruke dem til denne reisen.
  • Ønsker du mer informasjon: trykk på søylen og videre på «läs mer» eller «så har vi räknat».

Har du spørsmål eller innspill til kalkulatoren? Hva synes du om at vi legger den inn i alle reisesakene våre? Send en e-post til reporter Jon Roar Solset.