Reise

På safari i Finnmark: Elvebåt, lavvo, biđos og historie

Altautbyggingen truet hjemmet i Máze og reinbeitene hans. Nå lever Johan P. Eira av å fortelle turister om samisk fortid, nåtid og fremtid i båt, til fots og i lavvoen.

Reineier Johan P. Eira og sønnen John Niilas tar imot turister hele året, både på vann og land.
  • Ann-Mari Gregersen

Det gjorde inntrykk på en syvåring at rommet hans kanskje ville bli lagt under vann.

– Jeg hadde akkurat begynt på skolen og husket at folk protesterte med plakater utenfor vinduene. Hjemme var foreldrene mine preget av trusselen om å demme ned bygda vår.

Johan P. Eira starter dagen med å klargjøre elvebåten for nye turister som kommer til samiskspråklige Máze. Bygda med 200 innbyggere var i 1970 en het potet under striden om utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget.

– Hadde bygda ikke blitt varig vernet, ville vannet stått langt over kirkespiret bak oss, forteller Eira, mens han sjekker at bryggene på begge sider av elven vil tåle reiselivsstudentene fra Alta som er på vei.

Hans familie har drevet med rein så lenge en kan huske og enda litt til. Selv om bygda ble vernet, mistet de og andre innen reindriften likevel mye.

– Det var en rar følelse første gang jeg kjørte på elven etter at utbyggingen var over. Alt var annerledes. Kalvingslandet vårt ble flyttet, reinens krysningspunkt over elven ble til en innsjø og mange fiskeplasser var borte.

Turene på elven har to varianter, en kort og en helt til Alta kraftverk og Altadammen i Sautso. Begge i klassiske elvebåter. Bilveien til kraftverket er ikke åpen for vanlig ferdsel, så dette er det nærmeste du kommer.

Turer for én eller 120

Et samisk ordspråk sier at «Tiden er et skip som ikke kaster anker». Det betyr ikke at en trenger å glemme historien. Noen i bygda startet på 1990-tallet med elvebåtturer til demningen i Sautso.

Eira kjenner elven som få andre og ble innleid som båtfører. Noen år senere overtok han og familien Čávžo safari, som betyr Sautso på samisk. Eira-familien har klart å skape et ekstra levebrød ut av Alta-utbyggingen.

– Vi har helårsturisme. På vinteren er det samiske opplevelser med reinkjøring, mat, joik og fortellinger i lavvo. På sommeren er det elvebåtturer og samme opplegg i lavvo. Vi tar imot fra én person til grupper på maks 120. Vi er de eneste som kjører helt til demningen.

– En person alene?!

– Ja visst, men da må de betale som om det var to, altså. Oi, er klokken så mange? Nå kommer de!

Dersom bygda hadde blitt demmet ned, ville vannet stått over kirken i bakgrunnen. Johan P. Eira husker godt trusselen som hang over familien. Nå forteller han bygdas historie til turister.
Er du med på tur, krever Johan P. Eira engasjement. Reiselivsstudentene får i oppgave å lære samiske bokstaver, før de går inn på kirkegården.
Vil du ta båtturen helt til demningen, er sesongen fra rundt juli til midten av september. De tar imot både grupper og enkeltpersoner, dersom du vil ha en tur helt for deg selv.

M for Mikkel

Eira og sønnen John Niilas Eira går for å ta imot reiselivsstudenter og lærere som har brukt en time i buss fra Alta. Etter et gruppebilde, er alle kjapt kledd i skarporansje redningsvester.

– De som sitter bak, går inn først. Når vi går i land på stoppet ved kirkegården, går de som sitter fremst av først. Ok?

– Ok, sier alle, og det er frem med selfiestenger og kamera.

Turen disse er med på, tar rundt to timer. Det inkluderer et besøk på den gamle kirkegården. Bygda har en lang kirkehistorie med kirken Maze zion vigslet i 1721 av Thomas von Westen.

– Før dere får lov å gå inn, må dere bestå en eksamen. Ser dere bokstaven som ser ut som en sommerfugl? Det er M for Mikkel.

Eira peker på alle bokstavene på tavlen og har etterpå quiz med studentene som er fra ni ulike land. De klarer overraskende mange.

– Her er flere av mine familiemedlemmer begravet. Legg ellers merke til at ingen er begravet mellom 1969 og 1972. Da pågikk debatten om å demme ned Máze, så ingen ville begrave sine nærmeste her og risikere at de lå under vann. Dermed ble kirkegårder i Alta og Kautokeino brukt.

Vil du ta båtturen helt til demningen, er sesongen fra rundt juli til midten av september. De tar imot både grupper og enkeltpersoner, dersom du vil ha en tur helt for deg selv.
Vil du ta båtturen helt til demningen, er sesongen fra rundt juli til midten av september. De tar imot både grupper og enkeltpersoner, dersom du vil ha en tur helt for deg selv.
Hvordan dagens samer dater? Facebook og Tinder, var svaret, og John Niilas Eira ble offer for spøker rundt emnet resten av tiden.

Samisk dating

Turen til selve demningen tar vesentlig lengre tid. I år har det vært flest av de korte turene, og Eira ser en tydelig trend hos turistene etter 20 år i bransjen.

– Vi så kanskje kjapt at turer bare til demningen ikke var spennende nok. Det var den samiske opplevelsen folk ville ha. De senere årene ser vi at folk er veldig godt informert og har lest seg godt opp. De vet at dagens reindriftssamer lever i vanlige hus, men ikke alle vet at den første reindriftsfamilien gjorde det på 1930-tallet.

Vel inne i lavvoen, som har plass til 60 personer og er dekket med reinskinn, gjøres den tradisjonelle samiske festretten biđos klar. En slags kjøttsuppe med rein og ulike typer grønnsaker, desserten er multekrem.

– Kremen er laget av laktosefri fløte. Jeg har selv plukket bærene. Fra min kones fryser, kommer det tørt fra Eira.

De læres om lavvo-regler, dating i fortidens og dagens samiske samfunn. De får vite mer om joik. De må også joike selv, og kunnskapen om reinflytting økes. Samt historien om utbyggingen med alle demonstrasjonene som til slutt resulterte i at samiske rettigheter ble satt i fokus, og at sametinget ble en realitet.

Johan P. Eira kjenner elven og fjellet som sin egen lomme og er glad for at han kan formidle dagens reineierfamiliers levemåte til både norske og utenlandske turister.
Kaffen er aldri langt unna og oppbevares standsmessig.

Liker best kokt øye

– 1. november har vi lov å flytte flokken til vinterbeitet. For det sier norske myndigheter, som vet best om reinsdyrdrift…, sier Eira ironisk før han fortsetter:

– Det kan ta en-to uker, kommer an på vær og andre flokker som flyttes samtidig i samme retning. Enten det er høst- eller vårflytting, må vi gjete flokken 24 timer. Om våren når vi flytter tilbake, er det lettere siden det er lyst hele døgnet. Vet dere forresten hvorfor vi flytter på natten og hviler på dagen?

– Fordi det er lyst? prøver noen seg.

– Nei, fordi det er kjøligere på nettene. Da er snøen hard, og det er lettere for reinen å gå. På dagen er det sol og mildt, og da finner reinen mat lettere. Det er også fint for gjeterne å hvile da.

Studenten har derimot spørsmål til Eira også.

– Hva er den beste delen av reinsdyret?

– Jeg liker best kokt øye!

Johan P. Eira lever av å fortelle turister om samisk fortid og fremtid i båt, til fots og i lavvoen.

Klassisk spørsmål

Og så kommer det klassiske spørsmålet fra gjestene til Eira, som viser at dagens studenter fortsatt har litt å gå på:

– Har du rein?

– Ja!

– Hvor mange…?

Nå ler nesten alle, for du spør ikke folk om hvor mye penger de har i banken. Ei heller hvor mange rein samer har. Klassisk tabbe.

Den vietnamesiske studenten Chi Linh Nguyen noterte seg det, og nå ser hun frem til å lære mer og slå rot.

– Det er helt spesielt her, og jeg foretrekker kulde foran varme. Så målet mitt er å jobbe som guide i Arktis!

Les mer om

  1. Finnmark
  2. Reiseguide
  3. Reisetips