I 93 år herjet Forsvaret her. Nå er vakre Dovrefjell åpent for alle.

Tilbake står et unikt turlandskap ved foten av Snøhetta.

– Nå er dere heldige. Ja, faktisk privilegerte. Det er ikke sett moskus her på flere dager.

Sjåføren på skyttelbussen mellom Hjerkinn og turisthytta Snøheim griper mikrofonen og trår på bremsen. Ved Snøheimveien står en flokk moskus og myser i sensommersolen.

En røslig okse lusker tungt over veien slik at vi kan passere. Moskusen som ble hentet på Grønland og plassert her mellom 1947 og 1953, teller i underkant av 300 dyr.

Dette er heftige skapninger. Dyrene kan bli over 400 kilo tunge og kommer opp i 60 km/t om de føler seg truet. Det er anbefalt å holde seg på 200 meters avstand, noe som er lett å forstå.

Turer for alle

Gjorde du unna sydenturen i sommer og vil strekke på beina før snøen og kuldegradene velter inn over fjellet, er Dovrefjell lett tilgjengelig. Dovrebanen brøyter seg over fjellet, side om side med E6.

Et godt utgangspunkt er Snøheim, Turistforeningens sesongbetjente hytte ved Snøhetta.

Enten du foretrekker seige toppturer eller rolige turer i flatere terreng, er mulighetene nesten uendelige.

1,5 kilometer fra Hjerkinn, oppe på Tverrfjellet, ligger Viewpoint Snøhetta. Dette er et lekkert designet utsiktspunkt.

Man kan også følge den gamle Kongeveien mot Trondheim. Pilegrimsleden er godt merket, som alle andre ruter.

Hele Dovrefjell er åpent og tilgjengelig for fotturister, også det tidligere skytefeltet på Hjerkinn.

Tilbake til naturen

I over 90 år hadde Forsvaret sitt skytefelt og øvingsområde på Dovrefjell. Arbeidet med å tilbakeføre skytefeltet til naturen omtales av Forsvarsbygg som «norgeshistoriens mest omfattende naturrestaurering».

Arbeidet startet i 2006 og skal etter planen være ferdig i 2020. Budsjettet er på svimlende 580 millioner kroner.

Over 15.000 såkalte blindgjengere – sprengstoff som ikke er detonert – er funnet og fjernet. 480 tonn metallavfall er også fjernet. Flere titalls kilometer med vei skal stenges og fjernes, det samme med bygninger, målestasjoner og andre forsvarsinstallasjoner.

I tillegg blir deler av området som har fått hardest medfart, revegetert.

Soldater går manngard sommerstid på leting etter sprengstoff og avfall.

Kjenner ikke til ulykker

Spesialtrente skytefelthunder og fjernstyrte maskiner benyttes for å fjerne materiale som kan skade mennesker og dyr. Alt for at det unike plante- og dyrelivet skal leve videre.

Det er trygt å ferdes på Dovrefjell, selv der kruttrøyken en gang lå tett, forsikrer Pål Skovli Henriksen i Forsvarsbygg, som har ansvar for opprydningen.

– Vi kjenner ikke til noen ammunisjonsrelaterte ulykker med sivile, militære, vilt eller husdyr. Likevel rydder vi for at sikkerheten skal bli enda bedre.

Henriksen mener bomberegnet ikke har gjort nevneverdig skade.

– Turismen er i positiv utvikling på Dovrefjell og rundt Hjerkinn. Det har gått sakte, men sikkert fremover de siste 20 årene. Da Snøheim ble åpnet for allmennheten i 2012, kom det også et overnattingstilbud helt inne ved foten av Snøhetta. En helt spesiell beliggenhet som turistene verdsetter. Vi har også den selvbetjente DNT-hytta Reinheim, som ligger vakkert til i Stroplsjødalen, sier Kjell Hjellødegård, bestyrer på Snøheim.

«Enige og tro til Dovre faller»

Dyrelivet, spesielt villreinen, er unikt på Dovrefjell. Derfor er også bilveien til Snøheim-hytta stengt for persontrafikk. Villreinen som beiter i området, skal få ro og fred.

Her levde dyr for 10.000 år siden, og villreinens gener viser minimal kontakt med tamrein.

Det er vanskelig ikke å la seg sjarmere av utsikten. De svære viddene har også fått sin plass i historien. Enige og tro til Dovre faller, sa eidsvollsmennene i 1814, og dette ble et sentralt begrep under Norges nasjonalbygging på 1800-tallet og etter unionsoppløsningen i 1905. Senere er eden gjentatt og brukt i en rekke sammenhenger.

Det er noe trolsk over Dovrefjell. Lar man fantasien løpe fritt, er det lett å forestille seg hvorfor nettopp dette området også hører hjemme i eventyr og annen kunst.

I eventyrenes verden står Dovre for det eldgamle og trolske. I Asbjørnsen og Moes eventyrsamling fra midten av 1800-tallet nevnes Dovrefjell en rekke ganger.

Henrik Ibsen valgte navnet Dovregubben til sin skikkelse i Peer Gynt. Dovregubben var en slags karikatur på det selvgode og sneversynte. Trollkongen bodde i Dovregubbens Hall, som lå i Rondane.

På gode dager, litt oppe i høyden, kan man skimte Rondane i det fjerne. Men det får bli en annen tur.