Tripadvisor mener det er årets beste reisemål – vi har vært der

Bali, nok en øy med kun hvite strender og palmesus? Vi sjekket.

Vi kaster av oss varme sko og svette sokker, og står lenge og bare gnir tærne mot den kritthvite sanden.

Det er ikke lett å ta inn over seg synet av det turkise teppet av varmt, indisk hav som glitrer mot oss. Ei heller den myke, varme følelsen av tropisk sand mot norske, slitne tær.

Bali er en typisk sydhavsøy tenker vi ved første øyekast, der palmene dupper nesten ned i vannkanten og strandbaren serverer paraplydrinker i alle regnbuens farger.

Vi har bare vært her i to dager, men har allerede fått føle på at denne øya er så mye mer enn bare strandliv.

Reisenettstedet Tripadvisor kåret nylig Bali som beste reisemål for 2017. Kåringen er basert på tilbakemeldinger fra nettstedets egne brukere det siste året.

– Thailand, det er dit dere nordmenn helst reiser? Det er derfor vi ikke har sett så mange av dere her på Bali, ler servitøren mens han serverer en rykende varm curry.

Han snakker dårlig engelsk, men forteller at det for det meste kommer australiere, asiater og noen amerikanere hit. Han har møtt noen skandinaver, men ikke mange.

Vi forteller at vi har benyttet hotellstranden i Sanur, men nå vil vi finne den perfekte, kritthvite stranden.

Da vi ankommer Padang Padang beach er vi varme og klare for å bevege oss mot det blå.

Det er et hektisk liv på stranden. Vi hører språk fra alle verdenshjørner. Akkurat så hipt, avslappet og eksotisk som vi så for oss det typiske Bali.

Med solbrune surfere fra Australia, drinker som drikkes fra kokosnøtter, toner fra Jamaica og en salig blanding av babyer og bohemer.

Offergaver

I luften ligger det en duft av røkelse hvor enn vi går, og vi må gå sikksakk på fortauet for ikke å tråkke på de små offergavene balineserne setter ut. De små stråkurvene er sirlig flettet, og fylt med litt ris, en kake og røkelse.

Balineserne er sterke i troen. Hvert hjem har sitt eget tempel, forteller taxisjåføren som kjører oss tilbake til hotellet.

Vi lar oss fascinere av irrgrønne rismarker langs veien, og Abii, som sjåføren heter, har også en rismark sammen med sin far. De bruker ingen maskiner i arbeidet. Det er en omstendig prosess å høste risen.

– På morgenen når solen står opp og farger terrassene på markene smaragdgrønne, er det malerisk vakkert der.

Vi bestemmer oss for å betrakte rismarkene nærmere en annen dag. I kveld skal middagen inntas på stranden i Jimbaran, og vi har store forventninger til sjømaten. Er det et måltid vi vil smake på Bali, så er det dette.

Det er noen opplevelser som brenner seg fast både i form av smak, lukt og synsinntrykk. Der den langstrakte stranden lå badet i mennesker rundt små bord og hundrevis av lykter skinte klart i skumringen, ble vi så betatt.

Smaken av den ferske sjømaten nytrukket fra havet utenfor og barna som løp leende ut i bølgene, er noe som vil varme oss vinteren igjennom.

Varmt i Ubud

Ubud er hovedsetet for kunst og kultur på Bali, og man får følelsen av et litt roligere tempo enn nede ved kysten.

Men bare litt, for det vil alltid være høylytt og livlig i gatene. Man kan nok finne helt rolige plasser, men da må man lete.

Ubud er en turistattraksjon i seg selv. Det er sjel, varme og man får en smak av det Bali man har drømt om hjemme i Norge.

Det var hit Julia Roberts reiste for å finne seg selv i filmen Spis Elsk Lev. Kule «raw food»-barer, trendy butikker og lokale streetfood-vogner ligger gate opp og gate ned.

Vi rusler nedover på leting etter Monkey Forest, men det var lenger enn vi trodde. Svetten siler. Skal man gå rundt påBali, må man legge inn noen drikkepauser underveis, ha godt fottøy og noe på hodet. Det er varmere enn man tror, også under lavsesongen.

I Monkey Forest går apene fritt rundt. Med et hopp sitter en ape bak på sekken vår og graver etter en kjeks i ytterlommen. Vi møter oppgitte blikk fra dyrepasserne som peker på skiltet med bananer. Apene skal ikke ha noe annet enn bananer.

Biler tuter konstant, butikkeierne roper. Vi prøver å finne en rolig plass.

I en bakhage med utsikt på rismarkene, får vi servert en lokal rett av pattegris. Vi nyter kald drikke og konstaterer at Bali er akkurat så hektisk som du gjør det til selv.

Bade i fossefall

Vi har sett utallige bilder av vakre vannfall på øya, det ser så forfriskende og spennende ut. På veien fra Jimbaran til Ubud, stopper sjåføren vår på Tegenungan waterfall og vi går de mange trappetrinnene ned.

Varm, fuktig luft, kø av turister og stupbratt trapp ødela ikke for inntrykket vi fikk da vi kom ned. Det var akkurat så flott som vi hadde sett for oss, å stå der ganske liten, foran den mektige fossen.

Det er jo ikke hver dag man bader i et fossefall, dette var et stort kryss på «the bucket list».

Vi smaker, lukter, føler og opplever oss gjennom Balis store mangfold. De store skiftningene i naturen, alle smilene vi møter. Smakene som tar oss steder vi aldri før har vært, og kulturen som står så sterk. Alt gjør inntrykk.

Bali har mye å by på for mange, og er så altfor mye mer enn bare en hvit sandstrand. Selv om vi definitivt heier på det også.