Verdens største mathall har åpnet i Italia – et Disneyland for matelskere
Resultatet er en surrealistisk blanding av tradisjonell matkultur og moderne kommersialisme.
Bologna, Emilia-Romagna, Italia: Det er en tirsdag formiddag, 20 minutter unna Bologna sentrum, to uker etter at statsminister Paolo Gentiloni klippet silkebåndet til verdens største matpark.
Jeg blir vist rundt av presseoffiseren Sylvia Zanelli, som siden 15. november har spasert opp og ned det kilometerlange senteret et hundretalls ganger med journalister på slep.
Fra gatemat til Michelin-fjong
– Hos FICO Eataly World tilbyr vi en smak av hele Italia, sier lokalfødte Sylvia Zanelli med en Downton Abbey-verdig aksent.
– Vi ønsker å vise frem både produksjonskjeden bak maten, samt det ferdige produktet, og med det øke kunnskapen om hvor maten vi spiser stammer fra.
Det er her i hjertet av Emilia-Romagnas slettelandskap at planene om FICO Eataly World først dukket opp i 2013, med mål om å samle hele Italias kjøkken under ett, gigantisk tak.
Fire år og 120 millioner euro senere åpner verdens største matbaserte fornøyelsespark til både hyllest og kritikk. Den 100.000 kvadratmeter store parken, sier Zanelli, sikter på å trekke opp til seks millioner reisende i året, og tilbyr alt fra spisesteder på Michelin-nivå til 30-kroners «gatemat» i hånden.
– Vi ville at det skulle være et sted for ethvert budsjett og enhver interesse, sier hun.
I tillegg til 40 store og små serveringssteder har man seks «karuseller» (egentlig interaktive informasjonssentre), designet for å belyse det historiske og nåværende forholdet mellom mennesker, miljøet og maten vi spiser.
Her er stedene reiseekspertene mener du bør reise til i 2018
Det er i tillegg 30 daglige matlagingskurs og demonstrasjoner, 200 gårdsdyr og et eget jordbruksområde som skal representere Italias enorme biologiske mangfold.
– Alt som serveres på FICO Eataly World er italiensk, forklarer Zanelli, og gjentar det første av senterets syv «kjerneverdier».
– Vi er glade for å være født her, og vil gjøre landet vårt kjent som underverket det er.
Ris og ros
Men til tross for fokuset på det autentiske og tradisjonelle fremstår FICO Eataly World som det diametralt motsatte av hva mange assosierer med italiensk matkultur. Med sine fargerike hologrammer, interaktive utstillinger og primærfokus på bedrifter minner parken mer om en moderne flyplass enn et senter for jordnær matkultur.
På grunn av denne tosidigheten har parken opplevd kritikk fra flere hold, blant annet i den britiske avisen The Guardian, som nylig dro paralleller til et amerikanisert «megamarked». Og jeg kjenner til tider selv denne skepsisen når jeg vandrer gjennom det gigantiske lokalet med popmusikk på PA-anlegget og lukten av nymalt treverk i nesen.
Men jeg lurer også på hvor denne tvilen stammer fra. Hvor mye handler om senteret, og hvor mye handler om mine egne, klisjébelastede forventninger om italiensk «autentisitet»? Eksisterer det en faktisk diskrepans mellom FICO Eataly World og de små, lokale markedene i Bologna by?
– De lokaleide butikkene og markedene i Bologna vil alltid være der, sier Sylvia.
– Det er ingen grunn til at begge konsepter kan eksistere på samme sted. Vi utgjør enkelt og greit to sider av samme mynt.
Er det hit «alle» skal i 2018? Ja, mener ekspertene.
Sylvia Zanelli har et poeng, men det slår meg på samme tid at FICO Eataly World preges av en grunnleggende identitetskonflikt.
De 200 dyrene, for eksempel – hentet inn for å danne et slags visuelt bindeledd mellom produktene vi spiser og skapningene de stammer fra – lever kun et liv på utstilling, og grønnsakene som trekkes opp av jorden er ikke til salgs.
Et eget område er satt av til bilprodusenten Lamborghini, av ingen annen grunn – ifølge Sylvia – enn at senteret vil fokusere på «Italian excellence».
Et mer påfallende eksempel inkluderer en berømt italiensk sjokoladeprodusent, hvor kunder smaker biter foran et kamera som skanner ansiktsuttrykkene dine, analyserer underveis og rangerer hvor mye du nyter hver munnfull gjennom kriterier som «Slurp», «Wow!», «Oh Yeah!» og «Mhmm…».
– Det var viktig for oss at senteret gir folk en helt ny opplevelse av matkultur, sier Zanelli.
– Det ble dermed viktig å trekke inn elementer av teknologi og underholdning. Det skal være gøy også.
Er dette Italias aller beste mat?
Fokus på læring
Men til tross for de til tider sterke overtonene av moderne kommersialisme er mange av matopplevelsene på Eataly World hevet over enhver kritikk.
Jeg blir mo i knærne ved smaken av culatello di Zibello, en lokalprodusert delikatesse så sjelden at den mangler sitt eget engelske wikipedia-innlegg. Jeg blir målløs av pistasj-canollien, lærer alt jeg aldri lurte på om balsamico tradizionale og humrer av den Michelin-merkede retten «skinkelollipop», servert på en seng av salat forseglet i pleksiglass.
I åpne kjøkkenlandskap rundt oss holdes kurs i alt fra osteproduksjon til vinsmaking til pastalaging.
– Vi ville ha et sterkt fokus på læring, sier Zanelli.
– Dermed blir det et sted du kan besøke flere ganger og alltid ta med deg noe nytt hjem, enten det er fantastiske matvarer eller ny kunnskap.
En full dag på Eataly World er nok til å se senteret fra ende til ende, men skal du smake alt det har å by på vil du trolig måtte skifte adresse til Bologna permanent.
Det er en opplevelse som etterlater meg mett i flere forstander, og morgenen etter kjenner jeg et sterkt behov for å igjen komme i kontakt med den «klassiske» opplevelsen av italiensk matkultur.
Jeg tar turen til Mercato di Mezzo, Bolognas legendariske sentrumsmarked, hvor butikkene har gått i arv gjennom generasjoner. Og når jeg kjemper meg gjennom mengdene, skulder til skulder med både turister og lokalboende, innser jeg at Sylvia hadde rett.
Det menneskelige, tradisjonelle og deilig klisjéfylte er her fortsatt, og vil fortsatt være her i lang, lang tid.
