Denne norske veien soper inn priser

Den har vært åpen i et knapt år, men høster internasjonal anerkjennelse.

Restaureringsarbeidet av Kongevegen over Filefjell, også kalt «Norges vakreste vei», tok over syv år da den åpnet i fjor høst.

I april ble den historiske veien hedret med EUs kulturminnepris (Europa Nostra Awards). Kongevegen fikk prisen i kategorien «Bevaring», mens Norsk Fyrhistorisk Forening mottok pris for «Spesiell innsats».

– Vi er utrolig stolte av prisen, den kan sidestilles med filmens Oscar-utdeling. At Statens vegvesen er med å få den største kulturminneprisen hadde ingen trodd for noen år siden, sier prosjektleder Jan Adriansen.

Han jobber med kulturminner i Veivesenet, har jobbet med Kongevegen siden 2002 og syv år på selve prosjektet.

Historisk viktig vei

Kongevegen var den første kjøreveien i Norge som forbandt vest- og østlandet. Den 100 kilometer lange veien ble laget på 1700-tallet for hest og kjerre.

Veien strekker seg over kommunene Lærdal og Vang. Turveien går mellom Lærdalsøyri og Vang - fra fjordlandskapet innerst i Sognefjorden via høyfjellet på Filefjell og til innlandsbygdene i Valdres.

Ifølge Riksantikvaren la juryen i sin begrunnelse vekt på at «dette er gjenopplivning av en historisk rute og de glemte sporene underveis. Det er ikke et nybygg, men en revitalisering av et kulturminne nært knyttet til steder og folk underveis, noe som igjen styrker den lokale økonomien og motiverer samfunnet til å sette pris på og ta vare på kulturarven deres».

Det er ikke den første prisen veien har fått, i 2014 ble den hedret som «Norges vakreste vei»-pris av Statens vegvesen. Den deles ut annethvert år og i år var det en annen vei som fikk prisen.

• Skal du på bilferie?

Gamle byggetradisjoner holdes i hevd

Sherpaer fra Nepal og tyske «wandergesellen» har sammen med lokale håndverkere arbeidet med den ti mil lange veien.

«Wandergesellen» er håndverkere som etter endt utdanning vandrer rundt i eget eller andre land og jobber med veier i tre år før de vender hjem. De går i gammeldagse klær og lærer ulike håndverkstradisjoner.

– Vi har fokusert på gamle tradisjoner i arbeidet. «Wandergesellen» var en tradisjon i Skandinavia for flere hundre år siden. Vi fikk tak i to tyske som hjalp oss med å bygge broer, forteller Adriansen.

• Denne kåringen har du neppe fått med deg?

Byggetradisjonene var en viktig del av arbeidet for å få veien så autentisk som mulig.

– I tillegg til å være en vandrevei, så har vi prøvd å være historisk korrekte i byggingen for å være relevante for forskere for å kunne se det så autentisk som mulig, sier Adriansen.

• Det er mange kåringer der ute – her er den ferskeste fra Statens vegvesen:

Stor interesse før høysesongen

Siden åpningen i fjor har bedriftene langs ruten allerede merket en økning på mellom 15 og 40 prosent i omsetning. Foran årets sesong får de mange henvendelser fra folk som vil gå eller sykle.

– Vi er spente foran sesongen, vi er jo fortsatt inne i et utviklingsprosjekt, sier prosjektleder Lisbeth Engebretsen i Bedriftsnettverket Kongevegen over Filefjell.

Kongevegen er satt sammen med andre veier for å gi en helhetlig turvei. Det betyr at noen av strekningene også går på grus og asfalt.

Fra mai starter sesongen for vandreturene, mens høysesongen setter inn fra slutten av juni til august.

– Høsttur i september og oktober kan også være utrolig vakkert over fjellet. Det er selvsagt mulig å gå hele strekningen, men vi har også samlet flere turer. En kan bo et sted og ta dagsturer for eksempel, sier Engebretsen.

Hennes tips til noen av de fineste strekningene er:

• Kyrkjestølen til Maristova (ca. 10 km)
• Vindhella (4,2 km)
• Galdane (4,4 km)
• Klamskleiva (4,7 km)
• Øye til Tyinkrysset (12,3 km)

Hele ruten mellom Lærdal og Vang er på 106 kilometer. En må beregne fire-seks dager på hele fotturen.

For mer info: outtt.com/no/regions/6/kongevegen-over-filefjell

• Skal du på Norgesferie? Her kan du bli inspirert:

– Et godt eksempel

For norsk reiseliv betyr restaureringen og prisen mye, mener reiselivsdirektør.

– Utmerkelsen henger høyt, og at to norske steder blir anerkjent på denne måten er svært gledelig. Begge er gode eksempler på hvordan man kan ivareta historiske steder gjennom nye bruksmåter og tilgjengeliggjøring for besøkende, sier reiselivsdirektør Bente Holm i Innovasjon Norge.