Svenskekystens skattkiste
Høstens hummerpremiär er som tidlig julaften på vestkysten av Sverige. Vi dro til Bohuslän på jakt etter havets svarte gull.
Det er akkurat som jeg drømte om. Den bohuslänske skjærgården på sitt aller vakreste. Rødbrune båthus og blankskurte svaberg. Måkeskrik og bølgeskvulp. Og i nesen: den berusende lukten av ett år gammel, fermentert makrell.
– Hold pusten. Disse har godgjort seg på tønne siden i fjor sommer. Så de bør være uimotståelige for hummeren, sier Per Karlsson. Han griper agnbøtten og gjør seg klar for avgang.
Uberørt havbunn
For fisker og gjestehuseier Per Karlsson er den første mandagen etter 20. september alltid markert med en stor, rød X på kalenderen. Klokken 07.00 presis går startskuddet for hummerfiske, eller hummerpremiär som de sier på svensk. Da får privatpersoner og yrkesfiskere endelig lov til å slippe teiner i skjærgården. Allerede uken før de første båtene går ut, begynner spenningen å bygge seg opp i bygda, forteller Karlsson.
– Hvor enn du går diskuteres det endeløst om agntips, vanntemperatur og fiskeplasser. Særlig knyttes det spenning til værforholdene. Og som du kan se, vil de fleste være fornøyde i dag.
En flau bris kiler vannet utenfor Grönemad, en idyllisk rekke med brygger og sjøboder to kilometer nord for Grebbestad sentrum. Nesten halvparten av hummeren som fanges i Sverige, hales opp av denne skjærgården. Det samme gjelder 70 prosent av burfangede kreps, forteller han. Og hele 90 prosent av all østers.
– Havbunnen i denne delen av Bohuslän er hard og rik på gjemmesteder. Det gjør at hummer og skalldyr trives veldig godt. Langs store deler av svenskekysten er sedimenter fra jordbruk blitt skyllet ut i havet. Det har gjort bunnen myk. Det har vi heldigvis sluppet her.
Bærekraftig fiske
Hummerpremiär trekker besøkende fra hele Europa. De første hummersafariene starter derimot ikke før teinene har ligget på havbunnen i minst 24 timer. Onsdag morgen er det min tur. Jeg drar tidlig ut fra Fjällbacka, en idyllisk kardemommeby 12 kilometer sør for Grebbestad. Det er en kjølig, grå og vindstille morgen.
Bak roret på fiskebåten M/S Mira står Ingemar Grankvist med et fornøyd smil om munnen.
– Gråvær er perfekt for hummerfiske. Man blir sliten i hodet av å hale teiner i blendende solskinn.
Fra september til desember er Grankvist én av mange yrkesfiskere langs svenskekysten som tilbyr hummersafarier for turister. Resten av året er det Bohusläns berømte kräftor (sjøkreps) han livnærer seg på. Selv med 40 hummerteiner i sjøen, det maksimale antallet for en yrkesfisker, er det vanskelig å tjene penger på havets svarte gull, forteller han. Derfor er M/S Mira spesialbygd for å ha med opptil 20 passasjerer på fisketur.
– Å ha med turister er en fin og bærekraftig måte å drive med hummerfiske uten å føle seg presset til å hale opp store mengder fra sjøen. Det har vært mange positive tiltak for å ivareta og forbedre hummerbestanden i Sverige. Men det er fremdeles viktig å fiske dem med måtehold, sier han.
Kongen av krepsdyr
Så snart vi forlater Fjellbackäs havnebasseng og runder øya Valön ser vi dem: hundrevis av fargerike markører i vannet. Hver og én er festet til en hummerteine på mellom fem og 30 meters dyp. Slike teiner ble først innført på 1700-tallet. Det er nå den eneste tillatte metoden for å fange hummer i Sverige. Å beholde hummer som er fanget i fiskegarn, eller bare å plukke dem opp på snorkletur om sommeren, er strengt forbudt.
– De aller fleste av hummerteinene du ser i Bohusläns skjærgård, tilhører privatpersoner. Yrkesfisket utgjør bare en liten del. Og teinene stammer ikke bare fra lokale innbyggere. Folk slenger båten på hengeren og valfarter fra hele Sverige for å jakte på gullet, sier Grankvist.
Europeisk hummer (homarus gammarus) er blant de største krepsdyrene i svenske og norske farvann. Dietten deres består i hovedsak av snegler, børstemark, kråkeboller og skjell – i tillegg til det som måtte være tilgjengelig av åtsel i havet. Den største noensinne registrert (fanget utenfor kysten av Wales i 1931) var over én meter lang, veide i underkant av 10 kilo og kan ha blitt født rundt samme tid som da den første jernbanen ble bygget i Norge.
– Det er veldig sjelden man ser hummer i Bohuslän på mer enn to til tre kilo, sier Grankvist.
– Men å vite at de kan bli mer enn 50 år gamle gjør jo at man får en spesiell respekt for dem.
I lommen på varmedressen har Grankvist en ni centimeter lang linjal. Dette viser minste størrelse på lovlig fanget hummer, målt fra ryggskallet til spissen av pannehornet. Målet skal sikre at hummeren når reproduktiv størrelse. Alle dyr som er mindre, må derfor tilbake i havet. Det samme gjelder hummer med rogn under halen, som er totalfredet året rundt.
– For noen generasjoner siden kunne man visstnok plukke dem opp i fjæren med klyper. Det går også historier om hummerteiner som ble så fulle at folk ikke klarte å få dem tilbake i båtene, forteller Grankvist.
Treffer gullåren
Den første teinen vi trekker opp, er fulle til randen, men ikke av hummer. Det tar ikke lang tid før krabber på størrelse med grytekluter virrer frem og tilbake på dekk.
– Som du ser, har vi ikke mangel på krabber i Bohuslän, men utenom klørne er det dessverre ikke noe marked for dem. Det er rart. Personlig synes jeg de smaker nesten like godt, sier Grankvist.
Teine nummer to er også proppfull av krabber. Det samme er tredje. Og den fjerde. Men så plutselig – midt i en klynge med krabber og sjøstjerner – glimter det i sort og oransje. Jeg hører et jubelrop bygge seg opp i halsen. To hummere, godt over minstemålet, med fete klør og lange antenner. Og det går plutselig opp for meg at dette er første gangen jeg ser en levende hummer utenfor et akvarium i delikatessebutikken.
– Disse er det nok noen kokker i Fjellbäcka eller Smögen som vil være interesserte i. Gjester har også mulighet for å kjøpe med seg fangsten hjem om de vil, sier Grankvist.
Totalt trekker vi ni hummere opp av skjærgården. Fire blir kastet tilbake, enten for små eller fulle av rogn. Og når M/S Mira vender tilbake til Fjellbäcka etter tre timers fisketur, har solen så vidt begynt å titte frem fra skylaget igjen.
– Det er ikke store penger i hummer, men det er mye glede. At man ikke får så mange i hver teine, er del av hva som gjør det så gøy når det klaffer. Og det bidrar jo også til å forklare kiloprisen, sier Grankvist.
