Vil du unngå kø på Norges mest kjente fjellturer? Her er tipset til nabofjellet

Turene som ofte gir like god utsikt, men du får den alene …

Se forslag til fantastiske turer til «nabofjell» lenger ned i saken

Et lett slør av sommerregn fordamper i det solen kjemper seg frem. Et ensomt turfølge traver lettbeint over en markant fjellrygg.

Langt der nede under dem, skimtes de kronglete tentaklene av småelver ut fra Øvre Leirungen. På andre siden av det smaragdgrønne Gjende-vannet, reiser Besseggen seg.

Der en av Norges mest kjente fjellturer går. Viden kjent helt siden Per Gynts famøse «Bukkeritt» i Ibsens «Samlede Værker», til internasjonal suksess som fjell-destinasjon. I sommer forventes det at over 50.000 turister vil gå fotturen.

– Det ser ut som det er god kø på kaia ved Gjendesheim allerede for å ta båten inn til Memurubu. Det blir folksomt over Besseggen i dag, sier Roar Gullestad.

– Her på Knutshøe er vi derimot alene. Det kommer nok andre hit i dag også, men ingen av dem vil fortsette opp på Veslløyfttinden. Det skal bli moro å se utsikten mot maurtua, sier han.

Eksplosiv økning

For det er liten tvil om at populariteten rundt fjellvandring øker dramatisk på de mest kjente destinasjonene i landet.

Eksempelvis blir det anslått at 800 personer gikk opp til Trolltunga i Odda i 2010. Seks år senere var antallet 80.000. I år forventes det at over 100.000 personer vil bestige den kjente fjellformasjonen.

På Preikestolen ved Lysefjorden ventes det i år over 300.000 mennesker.

Bilder fra de to naturattraksjonene går verden rundt og blir ofte trukket frem i reiselivets «må besøke»-lister. Den amerikanske underholdningsnettsiden Buzzfeed har kåret Trolltunga til det heftigste stedet i verden å ta bilde av deg selv.

Dette fører til utfordringer. Dårlig utstyrte og utslitte turgåere, redningsaksjoner og kødannelse har preget destinasjoner som Prekestolen, Trolltunga og Besseggen de siste sesongene.

Det er ikke så rart mener Jostein Aasen som jobber som tindevegleder i Norgesguidene og er og medlem av den alpine redningsgruppen i Sogn.

– Det er viktig å understreke at økende turisme i fjellheimen er positivt så lenge det skjer på naturen sine premisser. Vi skal altså ikkje gjøre fysiske tilrettelegginger i naturen slik at folk som ikke har forutsetninger for å være ute i norsk natur, likevel skal kunne ta seg frem der. Det vi nordmenn gjerne ser på som en «søndagstur», er ekstreme utfordringer for folk som aldri har satt sine bein utenfor asfalt og betong tidligere, sier Aasen.

Vil spre trafikken

Aasen mener god informasjon i alle ledd fra dem som arbeider med reiseliv er viktig for å gjøre turismen i fjellet bærekraftig.

– Det er viktig å ikke bare vise glansbilder fra utsikten på toppen, men også realistiske bilder fra turen dit i markedsføringen. Folk må også få hjelp til turplanlegging. For at flere skal få gode turopplevelser, så bør nok også flere gå med guide. Og det er mye å velge mellom i Norge. Det er verdt å tenke på at den beste utsikten av de fineste fjellene, den får du ofte på nabofjellet, sier han.

Kommunikasjonssjef i DNT, Mette Øines Habberstad, mener det er god plass i den norske naturen fortsatt, men at vi må jobbe for å spre trafikken.

– Både til flere steder og til andre perioder. Bare se på Nord-Norge, der har mørketiden nå blitt en like viktig del av sesongen fordi de har vært flinke til å utvikle et tilbud rundt nordlyset. I tillegg må vi jobbe for å spre godt fjellvett og tilrettelegge litt ekstra rundt de destinasjonene med aller størst påtrykk, slik man nå er i gang med rundt Nasjonale Turiststier, sier Habberstad.

Nasjonale turiststier

Målet med Nasjonale turstier er å tilrettelegge bedre på noen få, utvalgte turmål der dagens situasjon ikke er bærekraftig.

‑ Det er veldig gøy at så mange, både nordmenn og utlendinger, nå vil gå på tur i norske fjell. Men norsk naturforvaltning er ikke laget for at tusenvis av folk som aldri har lest fjellvettreglene skal ta selfie på en steinblokk i Hardanger. Derfor tror jeg riktig tilrettelegging gjør at naturslitasjen på turmålet vil bli mindre.

– Paradokset er at tilrettelegging med for eksempel sherpatrapper også gir mer besøkt og at flere får mulighet til å gå turen, men det er mange eksempler på at naturen tåler det godt, sier Trygve Sunde Kolderup, daglig leder i Hvitserk of Norway som arrangerer fjellturer i Norge og utlandet.

Koldrup mener også at folk bør se seg bedre rundt når de er i fjellet. Både med tanke på aktivitet og destinasjon.

– Av de over 100.000 som er forventet å stå på Trolltunga i sommer og se bort på Folgefonna, er det nesten ingen som prøver seg på en skikkelig bretur der, sier han.

Utsikten alene

Tilbake på Besseggens nabofjell kan de første fotturistene skimtes over eggen på andre siden av Gjende-vannet. Så langt borte og små, at en av dem alene knapt ville vært synlig. Sammen blir de likevel en rekke.

Roar Gullestad og turfølget har akkurat nådd toppen av Veslløyfttinden (1540 moh.) etter å ha gått langturen over og rundt Knutshøe før de krysset Leirungsåe via broen. En 10-timerstur som er mer tildels stiløs og mer krevende enn Besseggen. Utsikten mot Besseggen, Besshøe, Surtningssue og Knutshøe er derimot formidabel.

– Det er ikke lenge siden jeg var på både Kjerag, Besseggen og Preikestolen, men det å være alene i fjellet og naturen er en viktig del av turen for min del. Turen opp hit var litt mer intens og spennende da det ikke var noen merket sti opp, men utsikten står på ingen måte tilbake for den man får på selve Besseggen, sier Gullestad.

Fjellet for deg selv

Her er noen alternativer i nærheten av de mest populære fjellturene i Norge.

Topper og turer som ikke vil ha den samme mengden fotturister, men mye av den samme utsikten.

Alternativ til Preikestolen:

Bakken gård og Hengjandenibbå. Bakken gård ligger lenger inn i Lysefjorden fra Preikestolen fjellstue, og du kan nå den idylliske gården både med hurtigbåt til Bakken kai og 30 minutters gange til fots enten fra Songesand (1 time) eller Preikestolen fjellstue (6–7 timers gange).

En fin rute er å ta båten inn og gå tilbake til Preikestolen fjellstue.

Når du passerer Hoppet kan du nyte den fantastiske utsikten over Lysefjorden før du eventuelt tar en avstikker til miniatyrutgaven av Preikestolen – Hengjandenibbå.

Alternativ til Kjerag:

Flørlitrappene. I Flørli ved Lysefjorden ligger Norges lengste trapp, men flott utsikt utover Lysefjorden.

Trappen består av 4444 trinn, og går langs rørgaten fra Flørli kraftstasjon til Ternevatn. Den er 740 meter lang og opptil 45 grader bratt.

Om du vil ha en ekstra fin tur, kan du gå innom den nye og spektakulære turisthytta kalt Skåpet.

Flørli er også mer enn bare trappene, det er et helt lite samfunn fra kraftutbyggingen, og med kafé i den gamle krafthallen.

Det anbefales ikke å gå ned Flørlitrappene, men det er en fin alternativ vei rundt. Det går også rutebåt til Flørli.

Alternativ til Trolltunga:

Kinsarvik–Stavali. Turen fra Husedalen til Stavali turisthytte er et godt alternativ. Mest kjent for sine spektakulære fossefall, men også for grønne daler og svaberg langs elven, utsikt over flotte fjellpartier og vill natur.

Se blant annet den spektakulære Søtefossen på veien og avslutt turen med et stampebad 1024 meter over havet.

Stavali turisthytte er et godt utgangspunkt for turer videre innover Hardangervidda.

Alternativ til Romsdalseggen:

Bispen eller Kongen. I Romsdalen ligger fjellene som perler på en snor. Om du drar til toppen av Trollstigen kan du enten følge stien ut til kanten av Trollveggen, eller gå andre veien, inn til fjelltoppene Bispen eller Kongen.

Begge toppene gir spektakulær utsikt, men turene opp er ganske bratte. Her må man være litt fjellvant og tåle høyder.

Alternativ til Besseggen:

Bukkelægret og Veslløyfttinden.

Veslløyfttinden kan nås enten ved å gå over Knutshøe og tilbake Leirungsdalen til broen over Leirungsåe (cirka 10 timer), eller gås direkte fra riksvei 51 som er en kortere variant (cirka 6 timer tur/retur). Turen over Knutshøe krever litt erfaring og har noen bratte partier som kan være litt mer utfordrende enn Besseggen. Spesielt om det er vått.

Bukkelægret er et annet alternativ. Fjellet ligger på den t-merkede stien mellom Gjendebu og Memurubu i Midt-Jotunheimen. Den har en bratt stigning fra Gjendebu på cirka 500 høydemeter opp til platået på Memurutunga. Fra Memurutunga går turen videre over Sjugurdtinden og ned til Memurubu.

På de bratteste partiene er det sikret med kjetting og wire som man kan holde seg i. Man har hele tiden praktfull utsikt over vestenden av Gjende, Gjendevannet og fjellene på sørsiden.

Kilde: DNT