Drømmer du om sykkelferie i Lofoten? Det er enklere enn du tror.

Fjellene kneiser rakt opp til himmels, men å dra på sykkeltur i Lofoten er overraskende lett.

– Du må nesten få med deg dette.

Ved siden av sitter min bedre halvdel og slumrer. Vi dro grytidlig fra Stavanger og befinner oss på Hurtigruta, som tar oss fra Bodø over Vestfjorden. Nå reiser Lofotveggen seg langt der fremme, en lang og taggete fjellrekke som strekker seg ut i havet.

Et mektig syn, definitivt for flott til å soves bort.

Vi skal altså gjøre Lofoten pr sykkel, en drøm som ikke har sluppet taket etter en reise til Nordland for noen år tilbake. Sent på kvelden klapper Midnattsol til kai i Svolvær. Her skal vi leie sykler og tråkke oss utover Lofotarmen de neste dagene.

Et reiseliv i endring

- Træng dåkk hænger, eller rækk det med søkkelvæske?

Sykkelutleieren ser spørrende på to søringer. Vi har vært fornuftige under pakkingen og lander på sykkelvesker. Planen er å finne rimelig overnatting underveis på hoteller, campinghytter eller rorbuer, dermed slipper vi telt og soveposer.

Snart suser vi avgårde i retning Henningsvær. Steile fjell, turkisblå sjø, hvite strender og en havørn langt der oppe kjemper om oppmerksomheten mens vi tråkker i vei.

Et stopp ved den vakre Lofotkatedralen ved Kabelvåg må vi ha med oss. Kirken er Nord-Norges største trebygning og skulle romme alle fiskerne som kom til Kabelvåg under Lofotfisket.

Ganske snart svinger vi av mot Henningsvær, også kalt Nordens Venezia. Beliggende ved foten av mektige Vågakallen (943moh) er dette Lofotens mest kjente fiskevær. Et øysamfunn som bindes sammen av broer, moloer og steinfyllinger.

- Velkommen tel oss, vi har ledig rom, ja.

Ingar Halland, smørblid hotellsjef ved Henningsvær Bryggehotell viser seg å ha studert reiseliv og skrevet masteroppgave om vinterturismen i nord. De senere årene har han merket en stor endring i turismen.

- Det har forandret seg veldig. Før kom folk for å se Lofoten, i dag kommer de for å oppleve Lofoten. Dagens turister vil fiske, gå i fjellet, padle eller sykle som dere. Og det er tilreisende hele året, ikke bare i sommersesongen. Det kan være lurt å legge turen utenom høysesong, da får man kanskje en enda finere opplevelse, tipser hotellsjefen, som er klar på hva endringen i turismen skyldes:

- Sosiale medier. Folk legger ut bilder som viser hvor flott det kan være på andre tider av året. De som kommer hit på vinteren er en annen type turister, det er fototurister som også er mer betalingsvillige, blunker Halland.

Internasjonale Henningsvær

Ute i gatene høres språk fra alle verdenshjørner mens det fotograferes over en lav sko. Mange finner veien hit, men på tross av mange tilreisende oppleves fiskeværet som ekte og autentisk.

I havna ligger sjarkene og tett i tett, årets fangst henger på store fiskehjell like utenfor sentrum. Gallerier og håndverksbutikker ligger på rekke og rad, og kaféer lokker med bacalao og boknafisk. Torsk i alle varianter står selvsagt på alle menyer her oppe, det skal vi gladelig få erfare de neste dagene.

I dag er nærmere 500 personer bosatt i øysamfunnet. Blant dem flere tilreisende kunstnere og kulturaktører som ved besøk har blitt så bergtatt av stedet at de har valgt å slå seg ned. Som fire unge gutter på Trevarefabrikken.

- Vi var to brødrepar fra Bergen som dro på klatretur til Lofoten sommeren for fire år siden. Under midnattsola, på toppen av fjellet Festvågtinden, fikk vi tips av Sondre Justad om et gammelt trandamperi som var for salg. Ikke lenge etter var det 1500 kvm store bygget vårt, smiler Andreas Alfsen.

Utallige dugnadstimer senere, med byggelån i banken og støtte fra kulturminnefondet, har brødreparene klart å gjøre Trevarefabrikken til et levende kulturhus. Et sted som også kan by på overnatting i hotellrom på hjul.

Nusfjord - Lofoten i miniatyr

De neste dagene tråkker vi oss langsomt utover Lofotarmen. Inn fjordarmer, over broer og ut samme fjord på andre siden.

Det er ingen rett linje å sykle langs fjæra, men det er langt mer behagelig å slippe trafikken på E10.

Vi inntar lunsj i fjæresteinene og gjør stopp ved små, særegne Lofothus langs veien. Vi peker og kommenterer, men går etterhvert tomme for superlativer. Naturen er så overveldende og mektig at den snakker for seg selv.

Til slutt ender vi opp i det gamle fiskeværet Nusfjord. Fiskeværet er ett av Lofotens eldste, et Lofoten i miniatyr med rorbuer, restaurant, pub, spa og landhandel. En perle av et sted, viser det seg raskt.

Vi sjekker inn på en av de mange rorbuene og snører turskoa på, et par timer senere kikker vi ned på fiskeværet fra toppen av Nesheia. Belønningen etterpå er en smak av Lofotens kortreiste råvarer, servert med panoramautsikt. Ei fjøl med små appetizere setter tonen, og vi mumser i oss sprøstekte klippfiskboller og røkt hvalkjøtt mens kveldssolen farger himmel og fjell i pastell utenfor.

- Man er så mye mer tilstede i naturen ved å gjøre Lofoten på to hjul i stedet for fire.

Mannen sukker mett og tilfreds og gjør en kort oppsummering av turen så langt. Vi angrer ikke på valget om å sykle, det gir en egen frihetsfølelse og tilstedeværelse underveis.

Sykkel på båt

Morgenen etter er vi klare for å sette sjøbein. «Ballstadgutt» siger inn mot kaia, sammen med andre syklende laster vi tohjulinger og bagasje over i sykkelferga som skal ta oss til Ballstad.

Turen tar en liten time og er en fin måte å unngå Nappstraumtunnelen, samtidig som man får sett Lofoten fra sjøsiden.

Kong Neptun er mild mot oss denne dagen der vi tøffer mellom holmer og skjær.

I Ballstad kommer vi ikke langt. Restauranten Himmel og Havn har vi lest om i et matmagasin før vi dro, og snart sitter vi nok en gang benket ved bordet. En rød og fyldig bacalao blir dagens lunsj, inntatt på kaia mens vi kikker ut på livet utenfor. Himmel og hav som de kan fisk her nordpå!

Det nærmer seg enden på reisen. Siste dags sykkeletappe går fra Ballstad til Stamsund hvor vi på ny border Hurtigruta.

Monumentet «Fiskerkona» ruver i landskapet da vi nærmer oss innseilingen til Svolvær. Hun vinker mot oss der vi står på dekk og nyter siste rest av Lofoten. Ikke godt å si om hun vinker oss velkommen eller farvel. Vi tolker det som velkommen tilbake en annen gang.