Denne bygda har levd av turister i mer enn 200 år

Da nytt nasjonalt reiselivsmuseum skulle bygges, ble Balestrand et naturlig valg. Det er det mange gode grunner til.

Fjellet, fjorden, frukthagene og det magiske lyset. Balestrand er utvilsomt en vakker bygd, men det er det flere steder i Norge som er. Norsk Reiselivsmuseum kunne ha ligget i Geiranger, i Lofoten eller i en av Sørlandets perler.

Men valget falt på Balestrand. Hvorfor?

Urørt og ubesudlet

Svaret er egentlig ganske enkelt: Få andre steder i Norge har hatt reiseliv som hovednæring i over 100 år. Balestrand har ikke opplevd industrialisering eller store branner, bygda ble heller ikke utsatt for bombing eller ødeleggelser under andre verdenskrig.

Der andre kjente reiselivsdestinasjoner i Norge fra slutten av 1900-tallet og frem til andre verdenskrig har vært utsatt for omfattende endringer, er Balestrand urørt og ubesudlet. Dermed er det et av stedene i Norge som forteller mye om norsk reiselivs spede barndom

– Balestrand er en unik bygd av flere grunner: Den bevarte dragestilarkitekturen, naturen, de historiske hotellene, kunstnerkolonien og turistnæringens dype røtter, sier museumsleder Bendik Brenne Egge.

Han tar oss med på en rundtur i bygget som sto ferdig i 2016 – et bygg som skåret ut av berg.

Skåret ut med diamantwire

– Norge opplevde en kraftig vekst innen reiseliv fra slutten av 1800-tallet og frem til andre verdenskrig. Da, som nå, er det i stor grad naturopplevelsene som trekker turistene til Norge. Derfor er fjellet brukt aktivt i den arkitektoniske utformingen av museet, forklarer han.

Det nasjonale reiselivsmuseet i Balestrand ligger i bygdas sentrum, Holmen, og er skåret ut i fjell med diamantwire som ble tredd gjennom kjerneborede hull. Museet ligger mellom ærverdige Kviknes Hotel og en verneverdig husrekke lang kaia. Sammen utgjør de en bygningsmasse som står i kontrast til hverandre.

Veggene mot terrenget er granittisk gneis i lyse farger med vakre tegninger. Når det regner, renner det vann ned langs steinveggene.

– Det skapte litt problemer i begynnelsen, men nå føres vannet ut og gir en helt spesiell effekt i form av nærkontakt med naturen, sier museumslederen.

Arkitektene Askim/Lanttro Arkitekter har tegnet det helt spesielle bygget. Foruten flere utstillingsavdelinger, inneholder bygget et moderne auditorium, kafé, kontordel og bibliotek.

Som perler på en snor

I museets permanente hovedutstilling fortelles historien om utviklingen av turismen i Norge, fra første halvdel av 1800-tallet og frem til i dag. Kunstnere fra kontinentet ble tiltrukket av fjellene, fjorden og det unike lyset. Som i danske Skagen, men likevel annerledes. For der lyset i Skagen er varmt og mykt, er lyset i Balestrand skarpere og klarere.

Flere av kunstnerne ble så begeistret at de valgte å bygge hus i bygda. Byggestilen de valgte, var dragestil, en arkitektonisk retning sterkt inspirert av mellomalderens stavkirker og eldre trearkitektur. Den dag i dag ligger disse majestetiske villaene langs Sognefjorden. Veien, som med rette har fått navnet Villaveien, er en turistattraksjon i seg selv og vel verdt et besøk.

Elsket av både konger og keisere

Men Balestrand har ikke bare vært en favorittdestinasjon for kunstnere. Hit kom konger og dronninger, filmstjerner og politikere. Det er bare å ta en titt i gjesteboken til Kviknes Hotel. Da vil du se at kjendiser har kommet og gått, for deretter å komme tilbake igjen.

Som keiser Wilhelm II (1858–1941) av Tyskland som forelsket seg hodestups i Norge og Balestrand. Keiseren kom tilbake til Norge og Balestrand sommer etter sommer i sin staselige keiseryatch, med røde solbriller på nesen mot sjøsyke. Turene fikk bred mediedekning og inspirerte utenlandske turister til å oppleve Norge.

Synger for brennevinet

Balestrand er fortsatt en populær turistattraksjon og har langt mer å by på enn vakker natur og reiselivshistorie. For gastronomiske opplevelser kan familiebedriften Balholm anbefales. Her blir kortreist frukt og bær om til juice, sider, fruktvin og dram fra over 100 ulike fruktsorter og egen økologisk eplehage. I juli drives også restaurant, og fra butikken er det mulig å kjøpe med seg hjem lokale godsaker, både med og uten alkohol.

På Ciderhuset tilbys omvisning og innføring i eplets historie. Det den entusiastiske fruktdyrkerfamilien ikke vet om epler, er ikke verdt å vite. Og de deler gjerne sine kunnskaper.

– Eplet er selve urfrukten i Norge. Her i Balestrand er forholdene ideelle for fruktdyrking på grunn av den frodige morenejorden, sier Eli-Grete Høyvik og tar oss med inn i det aller helligste, vinkjelleren.

Det er her godsakene blir til. På store eiketønner ligger litervis med eplebrennevin og godgjør seg.

– Vi legger mye kjærlighet ned i produksjonen, faktisk er det sånn at mannen min, Åge, synger for brennevinet, smiler Høyvik.

– Synger?

– Ja, for å roe brennevinet ned. Favoritten er en gregoriansk messe fra 1100-tallet, forteller hun lattermildt.