Turistperle har fått nok av masseturismen

Hun jobber for å få Santorini-vinen på Unescos verdensarvliste. Men også for å redde hjembyen sin fra å bli en Disney-aktig turistby.

Vinmakeren Ioanna Vamvakouri bor med mann og barn midt i feriedrømmen. I en av klodens mest Instagram-vennlige byer, Oia på Santorini. Familien er vant til at turister banker på døren og vil inn og se. Det er ikke alle som skjønner at noen faktisk bor her.

Ni måneder i året er byen full av selfiestenger. I høysesongen er det ofte umulig å komme seg ut med bilen, forteller Vamvakouri. Bussene med cruiseturister lager total kork inn og ut av byen. Bare på vinteren er torget og lekeplassene tilgjengelige for ungene som bor i gaten.

2020 var et unntak, da noterte Hellas seg 20,8 millioner færre turister enn året før.

For vinmakeren har alltid januar og februar vært de beste månedene i året.

– Da er det bare oss her, og jeg kan løpe over kirketorget en lørdag morgen for å kjøpe kaffe i bare pysjen, sier og ler.

Skolen til ungene ligger rett rundt hjørnet, knapt 100 meter unna. De har besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn i nabohusene. Men det blir færre og færre fastboende midt i Oia. Nå er det hoteller og luksusleiligheter i omtrent hvert eneste krypinn. Da mannen hennes vokste opp her, var det familier i alle hus, knapt et hotell i sikte.

Unesco neste

De rike vin- og jordbrukstradisjonene var det som i sin tid brakte øya penger og velstand. Og nå er de på vei oppover igjen. Viner fra Santorini snakkes om, de vinner stadig priser. Noe er på gang.

Vamvakouri kom til Santorini som nyutdannet ønolog for 16 år siden. Hun hadde studert i Frankrike og flyttet tilbake til Athen midt under OL i 2004. Fem dager etter at hun sto med vitnemålet i hånden, fikk hun jobb hos største vinprodusenten på Santorini.

Med Vamvakouri i spissen, jobbes det iherdig for å få Santorinis vin inn på Unescos verdensarvliste. To av tre delmål er nådd.

– Vi har en av verdens eldste vinmarker. Vinfestivalene, tradisjonene, druetypene og den vulkanske jorden gjør oss unike. Vi håper og jobber for at vi skal være i mål til 2022, sier hun.

En del av dette handler også om å bevisstgjøre neste generasjon øyboere. I løpet av de siste årene har 1700 femte- og sjetteklassinger fått lære mer om denne delen av næringslivet.

De har fått være med å plante, har lært om hvorfor vulkansk jord er så næringsrik, og de har fått se hvordan assyrtikodruenes grener blir flettet, nesten som en kurv, samt hvorfor de er smart å gjøre dette i klima med mye sol og vind og lite regn. Barna har lært om beskjæring, og de har blindsmakt ulike sorter fruktjuice for å øve opp smaksløkene.

– Vi ønsker at barna som vokser opp her skal se at det finnes alternativer til å jobbe i turistindustrien. De historiske vinmarkene våre er også en levevei, og det er annerledes enn å jobbe med turister. Alle som har jobbet med jorden, lærer å sette pris på det den kan gi oss, sier hun.

Vinmark versus hotell

Men for den som vil satse og etablere sin egen vingård, er det umulig å skaffe land på Santorini. Det er i alle fall for dyrt. Det fant Vamvakouri ut for tre år siden. De som eier jord vil heller selge til hoteller, ikke til vinbønder.

Vamvakouri og hennes to partnere, Vangelis Gerovassiliou og Vassilis Tsaksarlis, som begge er store navn innenfor gresk vinproduksjon, har derfor kjøpt land på naboøya Thirassia. Her bygger de opp et nytt vinhus, Mikra Thira. I løpet av de tre siste årene har hun egenhendig plantet 4,5 hektar. Og mer skal det bli. Målet er 30 hektar egne, økologiske vinmarker.

Bærekraftig

Ønologen er en del av en gruppe engasjerte innbyggere som jobber for en mer bærekraftig turisme på Santorini. Strengere regulering av de eksisterende landbruksarealene mener hun er viktig i kampen mot stadig utbygging. Tidlig på 1900-tallet var landbruksarealet tre ganger større enn i dag.

– Over to og en halv millioner turister kommer hit i året. De fleste går bokstavelig talt rett forbi huset mitt. Det er ikke lett å leve og bo et sånn sted, men det er likevel ingen andre steder vi heller ville bodd. Santorini er et fantastisk sted, men for å bevare den må vi ta kontroll over utbyggingen, sier hun.

Ta kontrollen tilbake

Vinmakeren håper lokale myndigheter ikke sier ja til hverken flere cruiseanløp eller flere byggesøknader. Hun mener det er de som må ta ansvaret for hvordan Santorini utvikler seg, ikke turistene som drømmer om å oppleve bucket-list-destinasjonen sin.

Håpet hennes er at jo flere som er klar over hvor lite tid de får i land som cruiseturister, desto flere velger å feriere på annen måte.

– Det er bedre å være her en uke og ha tid til å besøke museer, arkeologiske utgravninger, gå på vinsmaking og matkurs, mener hun.

Fotoforbud

I unntaksåret i 2020 var turistsesongen over på 3,5 måneder. Vanligvis er sesongen ni måneder her på Santorini, og lokalpolitikerne ønsker seg enda mer. Mange krefter jobber for å gjøre øya til en helårsdestinasjon.

I den sammenheng er det også blitt foreslått å flytte alle offentlige bygg i Oia ut av byen, slik at enda mer kan gjøres om til hoteller, restauranter og butikker. Dette er Vamvakouri helt imot.

– Uten oss som bor her, blir byen bare en kulisse. Hva er ekte med det? Hvem vil komme for å se på det? Vi ønsker å ha skolen her, midt i turistflommen, selv om det betyr at noen tar bilder av ungene våre. Det er vår by, selv om det noen ganger føles som den dytter oss fra seg, sier hun.

Muren rundt skolegården er akkurat så høy at du kan se over den. Derfor ble det for noen år siden nødvendig å sette opp et foto forbudt-skilt. Skolebarna er ikke på utstilling, de har bare friminutt.