Denne byen ypper seg mot New York
I «den andre» østkystbyen kan du oppleve lille Italia og verdens smarteste bystrøk.
Det sies at Boston har et mindreverdighetskompleks til New York, blant annet fordi den er «den andre» østkystbyen som brer seg utover mangfoldige sider i amerikanske historiebøker.
I samtiden uttrykkes byrivaleriet aller best i sport, som når New York Yankees besøker Fenway Park, stadionet som har vært Red Sox’ stolte hjem siden 1912.
Når det går usedvanlig bra for Bostons helter, som i fjor da rødsokkene vant World Series, bykser spenningen, klappingen, og kampropene ut av stadionet og inn i byens gater, barer og T-banevogner, hvor veggene «dundres ihjel» av supportere som fortsetter å rope, Let’s go Red Sox! Let’s go Red Sox! Ta den NYC!
Men hør nå, østkystbyen er mer enn New Yorks yppende lillebror, og det er spesielt to nabolag som gir Boston sin egen identitet.
Det ene er Little Italy, et av USAs eldste nabolag, hvor turister ikke er i nærheten av å kvele den velduftende og smakfulle sjarmen.
Det andre er verdens hjernemekka, Cambridge, hvor man finner både Harvard og M.I.T., og dermed også verdens tetteste befolkning av sertifiserte smartypants (tilsammen 33 studenter fra Harvard og M.I.T. har vunnet nobelpriser, altså mer enn land som Russland, Japan, Nederland, Sveits, Sverige, etc.).
Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en e-post!
Little Italy
North End er et av landets eldste nabolag, og for nordmenn som har feriert i Sør-Europa kommer dette strøket med en varm følelse av gjenkjennelighet, og de smale gatene med lave murstensbygg er en skarp kontrast til de polerte skyskraperne og de glasspregede kontorbyggene i sentrum.
Italienske fraser svermer rundt omkring her, og iblant kan man nesten glemme hvilket land man befinner seg i.
Vi så, for eksempel, to italienske kelnere krangle i bakgården til en travel pastarestaurant, med ivrig gestikulering, frem til en tjukkmaget sjef kom ut og, på klingende italiensk, ba dem om å holde kjeft og gå tilbake på jobb før gjestene skremmes bort. (Det var nå i hvert fall slik vi tolket situasjonen.)
Der er flere grunner til at Bostons egne tar turen til North End i helgen og om kveldene, som f.eks. gelato, vinsmaking, og nybakt ciabatta, og, kanskje aller mest, restaurantene.Det er mye italiensk på menyen, men også saker og ting som Bostons fiskere bringer til havnen hver morgen.
Neptune Oyster er et glimrende eksempel på hvorfor Boston fortjener honnør for sin supre sjømat, men vær obs på at det er kamp om plassene her og at det ikke er mulig å bestille pr. telefon. Da vi var innom og spurte om et bord for to personer, ble vi ført opp på en venteliste, og bedt om å komme tilbake om omkring 90 minutter.
Hvis sulten ikke er altoppslukende kan dette absolutt kombineres med en gåtur i området frem til restauranten ringer og bordet er klart, men hvis matbehovet er kritisk, er det flere alternativer, som f.eks. Trattoria Il Panino, som er like rundt hjørnet, og populære Giacomo's Restaurant.
Regina Pizzeria, som i dag har tre restauranter i byen, åpnet den aller første her i North End, i 1926. Bostonians biter også i bydelens italienske søtsaker. Som med restaurantene er det lett å se hva som er folkets favoritter, f.eks. Modern Pastry og Parziale Bakery, og stille turistfeller.
Men en semihemmelighet her er Maria’s Pastry Shop – det lille bakeriet mangler kanskje sjarm, men gjør opp for det med herlig cannoli, og espresso til ti kroner. Hvis været er bra er det bare å kjøpe med seg takeaway og spankulere de 100 meterne ned til vannkanten.
Cambridge
Boston åpnet USAs første offentlige skole i 1635, og er også i dag kjent for sine skoler, som inkluderer Harvard University og Masachusetts Institute of Technology.
Arkitektonisk er Harvard kanskje som man forventer av et historisk lærested, med flotte grøntområder, gamle murstensbygg, og en enorm mathall ala Hogwarts. M.I.T. er med sine avantgarde bygg Harvards hipstersøsken – sjekk rare og kjempeflotte Stata Center, tegnet av den prisvinnende arkitekten Frank Gehry; Simmons Hall, som er nødt til å være verdens lekreste studentbolighjem; og Brain and Cognitive Sciences Complex, som ser akkurat passe smart ut til å huse banebrytende hjerneforskning.
Flere av universitetenes bygninger og biblioteker er åpne for offentligheten, og en kan altså spankulere rett inn i verdens intellektuelle sentrum.
Enten på egen hånd, eller ved å booke en omvisning – både Harvard og M.I.T. byr på gratis studentledede omvisninger, og begge skolene har stadig vekk åpne arrangementer. Se events.mit.edu/ og harvard.edu/events.
Man kan og bør ta turen til universitetenes respektive museum, som byr på langt mer enn selvskryt (selv om det selvsagt også er en del av pakken).
Frem til november stiller MITs museum ut en rekke maskinskulpturer som er i konstant bevegelse, av samtidskunstnere som Arthur Ganson, Rafael Lozano-Hemmer, Anne Lilly, og John Douglas Powers. Harvards naturhistoriske museum inkluderer blant annet en samling av over tre tusen glassblomster som det tok fem tiår å bygge opp.
Havard er verdt et besøk selv om en ikke bryr seg om universitetet og museet, for området rundt er et supert sted å henge om kvelden.
Mens Bostons sentrum og businessdistrikt slukner etter arbeidstid, er det fullt av liv på Harvard Square, med flere restauranter og barer av alle prisnivå, med og uten dresskode. Ved M.I.T., som er tre korte t-banestopp unna, er Miracle of Science et populært sted for Cambridges tørste nerder.
Menyen er skrevet inn i en variant av det periodiske system, men man trenger heldigvis ikke huske gammelt pensum for å bestille. Ølutvalget er som i de fleste barene i byen bra, med flere lokale brygg.
Selv om Budweiser og Miller har langt på vei satt amerikansk øl i vanry er USA faktisk verdenseneren i mikrobrygget øl, og det bør man utnytte mens man er her.
Spesielt interesserte kan kjøpe seg en omvisning på Boston-bryggeriet Harpoon, men uansett er en ølskål på sin plass når en er i byen, om ikke annet så for å gi en honnør til byens irske arv.
Seks andre ting å gjøre i Boston:
Museum of Fine Arts har en av de største og mest imponerende samlingene av kunst i USA. $22 voksen, $10 barn.
Freedom Trail er en spaserrute som går over fire km av Bostons bysentrum, og er innom 16 landemerker som har en viktig plass i byens historie.
Boston Common er en stor og flott park som ligger midt i byen, og er perfekt for et avbrekk fra den urbane utforskningen.
New England Aquarium, en kort spasertur unna Little Italy, er nettopp ferdig med et digert renoveringsprosjekt. Høydepunktet her er den enorme tanke som inneholder mer enn 750.000 liter vann og mer enn 1000 sjødyr, inkludert en skilpadde som har holdt koken siden 1970. $25 voksen, $18 barn.
Wally's Café i South End er en av USAs eldste jazzbarer, og i dag er scenen ofte okkupert av talenter fra byens eminente musikkakademi, Berklee College of Music. Her får man en god dose historie, flott livemusikk, og rimelige drinker.
Boston Public Library er USAs største offentlige bibliotek etter Kongressbiblioteket i Washington D.C., og er kjent for sin fasade, lesesaler med enorm takhøyde, og bysentrums mest stilfulle bakgård.
Boston:
Dannet i 1620. 625 000 innbyggere (2011).
Hovedstad og største by i Massachusetts.
På nett: Her er et kart med stedene som er omtalt i saken.
Følg oss på Twitter @reisecamilla og på Instagram #reisecamilla
Les også:
