Verdens beste musikkfestivaler

Å dele musikkopplevelser med mange tusen andre er et feriekonsept godt som noe. Her er noen av musikkfestivalene det virkelig er verdt å reise til.

Det har aldri vært enklere eller billigere å reise, noe som gjør det stadig mer aktuelt dra ens ærend for å delta i kulturarrangementer – selv når de måtte foregå langt unna.

Med det enorme spennet av musikkfestivaler som finnes, kan det imidlertid være vanskelig å orientere seg.

Ekspertene vi har snakket med, mener første bud når man skal velge musikkfestival er at størst ikke alltid er best. Ofte er det festivalene som befinner seg litt under radaren, som gir både de største musikkopplevelsene og de beste festivalvibbene.

God stemning

Manager, programleder, promotør og musikkskribent Tom Skjeklesæther trenger ingen betenkningstid på spørsmål om hva som er verdens beste musikkfestival akkurat nå.

– Hardly Strictly Bluegrass Festival i San Francisco er helt klart den kuleste jeg har vært på de siste årene. Veldig god stemning, og et bredt spekter av musikk løst tilknyttet det utvidede Americana-begrepet, derav navnet, forklarer den markante musikkprofilen.

Hit kommer store navn som Chris Isaak, Kris Kristofferson, Emmylou Harris og Steve Earl, men også mange, mange mindre kjente artister fra den amerikanske country-, bluegrass-scenen og flere uten den minste sjangertilknytning.

• Skal du til USA i år? Få med deg dette tipset:

Festivalen, som i 2017 finner sted første helg i oktober, er hjertebarnet til multimilliardær og Levi Strauss-eier Warren Hellmann, som finansierte hele kalaset frem til sin død for noen år siden.

Dette sikrer festivalens økonomi i en rekke år fremover.

– Hellmann var selv ivrig banjospiller, og engasjerte seg sterkt i festivalens profil. Dette gir seg utslag blant annet i at hele festivalen er gratis, det er masse lokal mat, men det serveres ikke alkohol. Man kan imidlertid nyte medbrakt, legger Skjeklesæther til.

• Nysgjerrig på festivaler? Ta en titt på denne listen:

– Settingen viktig

Mangeårig bookingsjef for blant annet Quartfestivalen, Toffen Gunnufsen, syns det er vanskelig å rangere sine favoritter, men blant de amerikanske festivalene er det Bonnaroo-festivalen i Tennessee (8. – 11. juni) som trekker det lengste strået.

– Den er liksom mer rotekte enn for eksempel Coachella i California, som har utviklet seg til å bestå mer og mer av nye poporienterte artister. Her får man storheter som Kanye West, klassiske rockeband som Pearl Jam, men også nye, «ukjente», spennende artister om hverandre, sier Gunnufsen.

Han mener imidlertid at det er settingen så vel som musikken som skaper en vellykket musikkfestival.

I så måte vil han spesielt trekke frem Electric Picnic utenfor Dublin (1. – 3. september).

– Her er det mange ulike avdelinger med særdeles gjennomført dekor. Reggae i skogen, et telt der det bare spilles gamle 78-plater, en DJ-scene laget av en gammel campingvogn delt på tvers. Det er denne muligheten til å vandre rundt og i det ene øyeblikket oppleve trekkspillpunk eller irsk folkemusikk, for i det neste å se en av de internasjonale headlinerne på storscenen, som plasserer festivalen i en klasse for seg, legger Gunnufsen til.

• Hvorfor ikke kombinere vin og festival? Det finnes mange i dette landet:

Har du litt mer spisset musikksmak, kan Night of the Prog Festival i Lorely, Tyskland kanskje være tingen.

Festivalen er tidligere år blitt gjestet av prog-legender som Marillion, Jethro Tull, Asia, Gazpacho, Magma og Hawkwind. Under årets festival, som finner sted 14.–16. juli, kan Kansas og Chris Tompson fra Manfred Man’s Earth Band nevnes.

Om du ikke er så opptatt av lange, innfløkte instrumentalpartier og vanskelige rytmer, er likevel festivalen vel verdt et besøk, ganske enkelt på grunn av omgivelsene og stemningen.

– Det er en spektakulær setting ved Rhinen, i et steinamfi fra mellomkrigstiden, forklarer Erling Midtstue i plateselskapet Warner.

Han rangerer festivalen som sin favoritt – etterfulgt av Slottsskogen Goes Progressive i Göteborg.

Hans kollega, Mona Olsen, slår et slag for den hjemlige Trænafestivalen, som i flere internasjonale magasiner og reisebøker er blitt kåret til en av verdens beste musikkfestivaler, og i år finner sted 6.–9. juli.

Den byr ofte på litt smalere artister enn de store festivalene, men gir enorme naturopplevelser.

– Den er fantastisk, mye på grunn av omgivelsene og stemningen på den lille øya. Det at man kan kombinere festivallivet med for eksempel en klatre- eller padletur, gjør opplevelsen litt annerledes, sier Olsen.

Nært og kjært

Hakket mer eksotisk er det å reise til Island, nærmere bestemt Iceland Airwaves i Reykjavik 5.–9. november.

– Festivalen samler utrolige mengder lokalt talent med en større tetthet av kvalitet enn jeg tror du finner noe annet sted i verden. Det er som et gigantisk by:Larm der hele Reykjavik står på hodet, og enhver liten krok brukes til scene. På toppen av det hele får du noen internasjonale størrelser, forklarer Erik Valebrokk, mangeårig musikk- og reisejournalist.

• Hvor reiser vi i 2017? Her får du eksperttips:

Men man behøver ikke nødvendigvis gå over de helt store bekkene etter vann. Snakker man om verdens beste musikkfestivaler, kommer man nemlig ikke utenom Roskilde-festivalen (24. juni-1. juli) og «the oransje feeling».

Det er denne festivalfølelsen, knyttet til det store oransje hovedteltet, alt handler om på Nord-Europas største og beste musikkfestival, ifølge Aftenposten-musikkjournalist Robert Gjestad.

– «The oransje feeling» handler selvfølgelig om musikken og de største stjernene som spiller der, men like mye om alt det andre. Om flukten fra hverdagen, når nesten 100.000 mennesker møtes på et enormt jorde utenfor byen i fire-fem dager. Rett og slett en uslåelig kombinasjon av musikk og glede og «feeling», sier Gjestad.

• Heldigvis så må man ingenting:

Flere av de beste musikkfestivalene

• Glastonbury Festival of Contemporary Performing Arts (21. – 25. juni). Den definitive europeiske musikkfestivalen, med mange scener, mange musikksjangre og mange, mange mennesker. Er utsolgt, men det blir lagt ut flere billetter i april.
• Field Day (3. juni). Londons kompakte versjon av Øyafestivalen. En lang dag i Victoria Park, med vekt på indiemusikk og elektronika. Masse lokal øl og street food.
• Primavera Sound, Barcelona (31. mai–4. juni). Dette er festivalen for deg med interesse for alternativ musikk, og som liker å være i forkant av trendene. Og det er uansett aldri feil å være i Barcelona.
• Fusion Festival i Larz, Tyskland (2018). En slags europeisk Burning Man der det meste er lov, bare man ikke plager andre. Plassert på en nedlagt flyplass er festivalen en blanding av elektronisk musikk, kunstinstallasjoner, dans og teater. Man oppfordres til å ta med egne instrumenter. Tar pause i 2017.
• Fun Fun Fun Fest i Austin, Texas (6.–8. november). Havner i skyggen av det verdensberømte bransjetreffet South By Southwest, men er kanskje vel så populær blant de lokale. Plassert ved Colorado River går det hvert år mest i punk, metall og alt som er hardtslående. God laid back, lokalpatriotisk stemning.
• Bahidorá i Cuautla, Mexico (18.–19. februar). Byr på karnevalsstemning for festglade hipstere. Her går det i velvalgt indie, elektronika og hiphop omgitt av strand, palmer og fantastisk vær.
• Fuji Rock i Niigate Prefecture, Japan (28.–30. juli). Man ankommer festivalen med fjellheis for å oppleve rock, rock og mer rock. Japansk presisjon sørger for få køer, god komfort og en rekke av verdens beste rockeband.

Følg oss på Twitter @reisecamilla og på Instagram @reiseredaksjonen