Dette museet setter barndomseventyrene dine i et nytt perspektiv

Etter åtte år, 500 millioner kroner og flere forsinkelser har det splitter nye H.C. Andersen Hus i Odense åpnet for fullt.

H.C. Andersen Hus er signert den japanske stjernearkitekten Kengo Kuma, som blant annet sto bak det nye olympiske stadionet i Tokyo.

Sett av noen timer til vilkårlig vandring i Odenses handlegater. Her fra supersjarmerende Vintapperstræde.

– Jeg er erten! Er du ikke imponert? Hvor mange grønnsaker får tross alt sitt eget monter med fløyelsputer og glamorøst lys?

Det gir mening, tenker jeg. I siste setning av eventyret om den ømfintlige prinsessen havner erten på museum, «hvor den endnu er at se, dersom ingen har taget den.» Og endelig – her i det splitter nye H.C. Andersen hus i Odense – forteller den sin versjon av historien.

– Disse eventyrene er nesten 200 år gamle, men de er skrevet med en lekenhet som aldri slutter å begeistre oss. Det er denne lekenheten H.C. Andersen hus mest av alt er inspirert av, sier Sine Jensen Smed.

Syv meter under Odenses brosteinsbelagte gamleby blir jeg vist rundt av Smed – livslang Andersen-leser og formidlingsinspektør på museet. Men jo dypere vi beveger oss i utstillingen, desto mer undres jeg: Er egentlig museum rett ord?

– Jeg liker å se på det som en form for dekonstruksjon av museumssjangeren. Det er ironisk, det er morsomt, det er nysgjerrig og utforskende. Akkurat som forfatteren selv, sier Smed.

Underjordisk verden

Forfatter Hans Christian Andersen (1805 – 1875) vil alltid toppe listen over historiens mest folkekjære og innflytelsesrike dansker. Verden er kanskje ugjenkjennelig fra Andersens tid, men fremdeles flaskes millioner av barn opp på klassikere som «Keiserens nye klær», «Tommelise» og «Den stygge andungen».

De første planene om å erstatte det gamle museet i forfatterens fødeby ble påbegynt i 2013. Det var derimot ikke før i juni 2021 at Dronning Margrethe II endelig dro til Odense og klippet silkesnoren med Andersens egen saks.

– Det har vært noen tilbakeslag og forsinkelser underveis, men det er godt endelig å kunne ønske folk velkommen. H.C. Andersen er en av de mest folkekjære og oversatte forfatterne i verdenslitteraturen. Huset kommer derfor til å bety mye for Odense og Danmark fremover, sier Smed.

Signalbygget er tegnet av den japanske stjernearkitekten Kengo Kuma, som for øyeblikket jobber med det fremtidige Ibsen-biblioteket i Skien.

Resultatet er en labyrintlignende konstruksjon av tømmer og glass, plassert midt i ett av Odenses eldste og mest postkortverdige nabolag.

– Ved å legge to tredjedeler av museet under bakken, unngikk vi å bygge en avstengt mastodont i et lavt og historisk bymiljø. I stedet skal området være et inviterende og frodig byrom alle har tilgang på og som folk ønsker å bruke, sier Smed.

– Krever et åpent sinn

Både i materialvalg og utforming er H.C Andersen Hus inspirert av eventyret Fyrtøyet, hvor et hult tre skjuler underjordiske rom. Over bakken er fokuset på Andersens liv, personlighet og kunstneriske bredde. Videre åpner utstillingen seg opp i en underjordisk hall, hvor tolv av hans mest folkekjære eventyr står i fokus.

Det første man legger merke til på vei gjennom utstillingen, er den sparsommelige bruken av informasjonsplakater. I stedet formidles Andersens univers gjennom hodetelefoner som brukes gjennom hele utstillingen.

– Ofte hører du ikke bare ett, men mange forskjellige perspektiver på Andersens verker. Noen ganger er det forfatteren som snakker til deg direkte. Andre ganger vil du høre gjenstander i montrene fortelle sine egne historier. Hodetelefonene lar oss benytte fortellergrep som humor, ironi og metakommunikasjon, sier Smed.

Smed erkjenner at ironi og metakommunikasjon kan bli i overkant abstrakt for de aller minste. H.C. Andersen Hus anbefaler derfor ikke bruk av hodetelefonene for barn under åtte år.

– For å få mest mulig ut av utstillingen, krever det et åpent sinn fra gjestene. Det er mange måter å lese disse verkene på, og ikke alt presenteres som en fasit. Andersen skrev tross alt like mye mellom linjene som på dem. Vi ønsker å gjøre det samme, sier hun.

Tilbake til fremtiden

Som den største museumsnyheten i Danmark på flere år vil H.C. Andersen Hus forsterke Odenses popularitet som en dagstur fra København. Men det er nok å se her til å rettferdiggjøre en overnatting eller to.

Med wienerbrød i sykkelkurven setter jeg kursen sørover langs elven som utgjør grensen til Odenses historiske sentrum. Livsnyteri er den overordnede planen for dagen.

Jeg triller på lette gir og stopper for et glass ved byparken Munke Mose, hvor et hundretall studenter ligger strødd på de romslige plenene. Jeg tar en spontan rusletur i Odense Dyrehage, tidligere kåret til den beste lille dyreparken i Europa.

Etter tre kvarter med doven tråkking, ankommer jeg Den fynske landsby, Odenses svar på Oslos bymuseum. Her har 25 historiske bygninger blitt samlet inn fra Fyn, Ærø og Langeland. Resultatet er en tidskapsel fra H.C. Andersens tid, som stagger noe av fortidssulten det moderne senteret ikke klarte å mette.

Men de siste årene er det ikke bare fortiden folk kommer for å oppleve, sier museumsinspektør Lise G. Knudsen. På mange måter er det her fremtiden – eller i alle fall elementer av den – ligger.

– To år med pandemi satte mye i perspektiv. Mange gjester som kommer til landsbyen, ønsker nå å leve enklere, mer bærekraftig og tettere på naturen.

I Danmark, som i Norge, har det lenge vært en bevegelse av mennesker fra bygda til byene. Nå opplever danskene en økende etterspørsel i motsatt retning, forteller Knudsen.

– Én ting er boligprisene, men som i mange deler av verden har dansker gjenoppdaget interessen for tradisjonelle ferdigheter og kunnskap. Dette er ting vi kaller hobbyer i dag, men som før var en nødvendig og uunngåelig del av hverdagslivet for folk flest, sier hun.

En liten armé av frivillige odenseanere befolker Den fynske landsby gjennom sommeren. Ikledd tidsriktige klær driver de landsbyens daglige aktiviteter, fra smiing til håndarbeid til dyrehold og matproduksjon.

I 2022 og i årene fremover vil landsbyen fokusere mer og mer på å formidle denne kunnskapen, forteller Knudsen.

– I 2022 nådde vi Earth Overshoot Day – punktet hvor forbruket vårt er større enn hva kloden kan reprodusere – allerede i mars. Vi er i en unik posisjon til å vise frem disse gamle metodene som kan bidra til å snu den utviklingen.

Få reisetips og fakta om Odense under: