Hvilken er villest, Tottenhams eller Liverpools opphenting? Vi har samlet ti andre kandidater.

3–0 er en farlig ledelse i 2019.

Her har Divock Origi sørget for at 7. mai 2019 blir stående som en sinnssyk kveld i Liverpool-historien.

To mål av Divock Origi og to mål av Georginio Wijnaldum gjorde at alle fotballsupportere gned seg litt ekstra i øynene onsdag morgen.

Nei, det var ingen drøm. Liverpool slo Barcelona 4–0, etter å ha tapt første møte 3–0.

24 timer senere våknet Tottenham-supporterne med et solid smil om munnen, etter at deres lag hadde snudd 0–2 til 3–2-seier i Amsterdam. Laget lå under 0–3 sammenlagt (tapte 0–1 hjemme), men gikk altså videre på bortemålsregelen.

Nå spør alle seg: Kan en av disse være tidenes comeback i Champions League?

Det kan være det. Her er ti andre kandidater.

2004-05: Liverpool mot Milan (3–3)

Den skal nevnes først som sist.

Den legendariske maikvelden i Istanbul i mai 2005.

Englands femte beste lag sto med buksene nede. John Arne Riise & co. hadde slått ut Olympiakos med et stort comeback i gruppespillet. De hadde tatt skalpen til Bayer Leverkusen, Juventus og Chelsea.

Jerzy Dudek ble aldri kjent som noen stor keeper, men en maikveld i 2005 hadde han en ålreit kamp som gjorde ham til et evig ikon.

Men ydmykelse i finalen kunne de ikke leve med. Paolo Maldini og Hérnan Crespo sørget for at det sto 3–0, men Steven Gerrard, Vladimir Smicer og Xabi Alonso sørget for 3–3 i løpet av seks magiske minutter før timen var spilt.

Liverpools polske sisteskanse Jerzy Dudek, som aldri fikk noen stor karriere, sto sitt livs kamp. Først reddet han forsøket fra Andrij Sjevtsjenko med en vill dobbeltredning på tampen av ekstraomgangene.

Deretter tok han kampens siste straffe fra ukraineren i straffekonken. Helten fra 2003-finalen ble stoppet. Rafa Benitez sitt Liverpool hadde vunnet Champions League på utrolig vis.

2003-04: Deportivo mot Milan (5–4)

Milan hadde en tung exit også året før, den 7. april 2004. Deportivo La Coruña tok imot stjernegalleriet til de regjerende mesterne fra Milano. Med en god miks av rutinerte og talentfulle spillere som Andrea Pirlo, Kaka, Gennaro Gattuso, Alessandro Nesta, Cafu og Paolo Maldini, skulle man tro at Milans 4-1-ledelse fra første kamp skulle holde.

Det gjorde den ikke. Allerede til pause hadde Walter Pandiani, Juan Carlos Valerón og Albert Luque snudd oppgjøret. Fran satte kronen på verket med 4–0 og 5–4 sammenlagt.

Victor Sanchez (t.v.) og Juan Valeron herjet med Milan i La Coruña våren 2004.

2003-04: Monaco mot Real Madrid (5–5)

Dagen før skjedde det også ville ting i Monaco.

Franskmennene lå under 2–4 etter første møte og da Raul satte inn 1–0 i Monaco, måtte fyrstedømmet ha tre for å gå videre til semifinale.

Ludovic Giuly reduserte på tampen av første omgang, Fernando Morientes fortsatte snuoperasjonen like etter, før Giuly gjorde snuoperasjonen komplett midtveis i andre omgang.

Monaco gikk videre på bortemål.

2012–13: Dortmund mot Malaga (3–2)

Det er stort sett alltid god stemning på Westfalenstadion i Dortmund, når hjemmelaget og den gule veggen byr opp til dans.

Men 9. april 2013, satte hjemmepublikumet en ny standard.

Etter 0–0 i Spania måtte tyskerne ha seier hjemme, noe som så håpløst ut da Eliseu scoret 1–2 åtte minutter før slutt.

Ett minutt på overtid tente Marco Reus håpet for hjemmelaget og to minutter senere var den elleville avslutningen et faktum. Hjemmelaget sto i kø for å score og Dortmunds brasilianske midtstopper Felipe Santana fikk æren av å krangle inn vinnermålet. I grevens tid.

Dette bildet henger nok på veggen til Felipe Santana.

1998–99: Manchester United mot Bayern München (2–1)

Den må liksom nevnes.

Ja, det sto bare 1–0 til Bayern München. I 84 minutter så Mario Basler sitt frispark ut til å bli legendarisk.

Nå er det knapt noen som husker det. Innbytterne Teddy Sheringham og Ole Gunnar Solskjær sikret engelsk jubel. En lang tå fra Nordmøre ble i stedet legendarisk på overtid.

2018–2019: Manchester United mot PSG (3–3)

Og Solskjær har vært med på mer.

0–2-tapet hjemme mot PSG i åttendedelsfinalen førte til slakt for Manchester United-manageren, som skulle slå grusomt tilbake i Paris.

Romelu Lukaku scoret to i løpet av den første halvtimen i returkampen, men Juan Bernat sørget for at gjestene måtte ha mer.

På overtid kom VAR inn, ga straffe på en omdiskutert hands av Presnel Kimpembe og Marcus Rashford lurte Gianluigi Buffon.

Også andre nordengelske lag har opplevd store opphentinger denne våren. Marcus Rashford tok et ikonisk straffespark i Paris i mars.

2011-12: Chelsea mot Napoli (5-4 e.e.o.)

14. mars 2012 var en av de mest dramatiske dagene på Chelseas marsj mot sitt Champions League-gull.

I likhet med Liverpool kom de til å ende utenfor topp fire. At London-klubben skulle ta både regjerende mester Barcelona og Bayern München på «bortebane» i finalen, var det få som trodde på.

Men før de kom så langt, var laget blitt plukket fra hverandre og hadde tapt 1–3 i Napoli i første utslagskamp i åttendedelsfinalen. Gökhan Inlers 2–1-redusering i London gjorde at Chelsea måtte fremover igjen. Frank Lampard sikret ekstraomganger med en straffescoring og Branislav Ivanovic ble ekstraomgangenes helt.

1999–2000: Barcelona mot Chelsea (6–4 e.e.o.)

Tore André Flo så ut til å bli den store helten med to mål i 3–1-seieren hjemme.

I returkampen stilnet det helt for Chelsea, den 18. april 2000.

Flo scoret igjen og reduserte til 1–2 etter en time, etter at Rivaldo og Figo hadde sendt Camp Nou til himmels med 2–0. Barcelona stanget for å få ekstraomganger og syv minutter før slutt dukket Dani García opp.

I ekstraomgangene ble Patrick Kluivert og Rivaldo helter for Barcelona. Det skulle vise seg at katalanerne hadde flere gode comeback på lur.

2016–2017: Barcelona mot Paris Saint-Germain (6–5)

PSG hadde slått Lionel Messi og vinnerne fra 2015-finalen hele 4–0 hjemme.

Og da Edinson Cavani reduserte til 3–1 i returkampen, måtte hjemmelaget måtte ha tre.

Dette bildet er et vilt Champions League-comeback verdig.

Og tiden gikk.

Helt til Neymar sørget for 4–1 og 5–1 i det 88. og 91. spilleminutt.

Og da måtte det bare skje, fem minutter på overtid. Men helten het ikke Suarez, Messi eller Neymar. Innbytter Sergi Roberto kastet seg frem og sikret seg evig ikonstatus. Camp Nou gikk av hengslene. 8. mars var en stor kveld i Barcelona for to år siden.

2017–2018: Roma mot Barcelona (4–4)

Barcelona – Roma 4–1.

Edin Džekos bortemål ble en parentes i første møte, men seks dager senere skulle det bli tungen på vektskålen da grekeren Kostas Manolas stusset inn 3–0 til Roma i den evige stad.

Da hadde Džeko og Daniele De Rossi allerede varslet et comeback.

Roma stanget gigantene ut av kvartfinalen og satte tydelige spor. Riktig nok ikke så dype spor at Barcelona lærte.

Ett år senere er de altså ute av turneringen igjen, etter nok et vanvittig fotball-comeback.