Belgia er gode. Men gullsnakk nå er tullsnakk.
OM FOTBALL: Belgia lekte seg, Belgia vant mye og nå prates det om mulig VM-gull til Belgia. Vi kan vente litt med det.
Belgia-Tunisia 5–2
MOSKVA: Med et hvitt håndkle rundt skuldrene sto Thierry Henry og så de belgiske supporterne hylle spillerne som vant 5–2 over Tunisia på Spartak stadion.
En fin forestilling og derfor til å forstå at fansen tok helt av, der de danset og nynnet «na, na, na, na, na, na, na, na, na, na, na, na, na!», til en omskrevet versjon av «Will Griggs on fire», den irske landeplagen som herjet under EM for to år siden.
Uten å foretrekke en mine takket Henry hver enkelt av de belgiske spillerne på vei ut av banen. Et kjapt håndtrykk. Ferdig. Ikke så mye som et smil.
Dette hadde ingen gjort siden Diego Maradona. Så klarte Romelu Lukaku det.
VM er et maraton
Fra sin posisjon utenfor spillertunnelen så han også den vodkadunstende belgiske supporteren i rød, gul og svart parykk som krabbet over oss journalister på rad 4.
Supporteren hang over gjerdet med en liten leketøysversjon av VM-trofeet og ropte til franskmannen.
Men Henry snudde seg bort og gikk inn i tunnelen. Dette tøyset ville han ikke se på.
Thierry Henry vet mer enn de fleste hva som kreves for å vinne et VM-gull i fotball.
Han vant gull i 1998 og spilte finale åtte år senere.
Assistenttreneren vet at Belgia har gjort unna en 800-meter. De har slått Panama og Tunisia med svært behagelige sifre.
Men det må et maraton til for å vinne VM-gull.
Lukaku med gest til moren etter VM-dobbelen
Utmattende uker
Fotball-VM er en utmattende øvelse for alle involverte på alle mulige måter.
23 spillere og et stort støtteapparat var samlet i tre uker før de kom til Russland.
Lagene som er så heldige å spille finale kan legge til ytterligere fem uker.
Det blir slitasje når en så stor gruppe skal trene, spise og hvile sammen i åtte uker.
Å få en gruppe til å fungere sammen er like viktig som taktikkmøtene.
Legger du til marginer, skader og formsvikt, så er veien veldig lang. Også for Belgia.
Krefter må rasjonaliseres.
Det som var gitt 12. juni er ikke like gitt 15. juli.
Dette er TV-profilenes favorittlag i VM
Sjarmerte og ble slått ut
I VM-historien er det mange eksempler på lag som har sjarmert en hel verden i gruppespillet, men som måtte dra tidlig hjem.
Brasil var eventyrlige i 1982, men kom aldri til semifinalen.
Danmark og Sovjetunionen spilte den beste fotballen i 1986, men måtte reise hjem etter åttedelsfinalene.
Argentina var gode i 1998, men ble slått ut i kvartfinalen.
Spania imponerte i gruppespillet i 2002, men ble bortdømt og tapte kvartfinalen mot vertsnasjon Sør-Korea.
Og etter det solide gruppespillet til Argentina i 2010, med Diego Maradona som landslagssjef og Lionel Messi som nøkkelspiller, snakket vi også om VM-gull. De kollapset i kvartfinalen.
Det er sikkert flere eksempler.
Poenget er at 3–0 over Panama og 5–2 over Tunisia ikke er verdt noe når cupspillet starter.
- Fikk du med deg dette? Lukaku gikk i bakken. Så tok han et uvanlig valg: – Der ble han min helt
En av de beste troppene
Men for all del. Vi som var på Spartak stadion hygget oss. Belgia var periodevis veldig gode og kunne vunnet mye mer enn 5–2. Kaptein og tomålsscorer Eden Hazard er i slag, spissen Romelu Lukaku scoret to mål i to VM-kamper på rad, ingen har gjort det siden Maradona i 1986.
Belgia har en av de aller beste troppene i dette VM. Du må ha det når en så god midtbanespiller som Mousa Dembélé ikke får spille.
Det eneste spørsmålstegnet er forsvaret.
– Kan dette Belgia-laget gå hele veien?, spurte en aviskommentator.
Ja, selvfølgelig kan de det. De er en klar outsider. Belgierne har spilt på seg selvtillit i de to første kampene, nå kan de hvile mange spillere mot England i den siste gruppespillkampen. Det er en fordel.
Men veien frem er lang. Det vet assistenttrener Thierry Henry. Han kan bli viktig å ha på bakrommet de neste dagene og ukene i en talentfull tropp som aldri har opplevd å komme lenger enn til en mesterskapskvartfinale.
Den franske mesteren vet hva som skal til for å vinne VM.
