Fotball

Ruser seg på toalettrens, spleiser på prostituerte og nektes å dra hjem: Slik lever VM-arbeiderne i Qatar

De jobber i hemmelighet for å avsløre slavearbeid på VM-anleggene. Dette forteller arbeiderne dem om.

KONTROVERSIELT MESTERSKAP: Vi har vært i Qatar for å finne ut mer om arbeidernes forhold syv år før føtball-VM. Her pågår utbyggingen på Khalifa stadion i Doha.
  • Anne Håskoll-haugen
    Aftenposten

QATAR: Igjen undersøkes Sepp Blatter og FIFA i forbindelse med tildelingen av fotball-VM til Qatar i 2022. Både landet og FIFA har fått kritikk for å tillate slavearbeid på anleggene. Nå undersøkes arbeidssituasjonen fra innsiden av folk som Rahul og Kamal.

Khalifa stadion bygges ut for å ha åpningskampen i Doha i 2022.

– Se her, dette er Khalifa – stadion, her skal avsparket gå!Rahul ruller ned det sotete vinduet for å se bedre. Femti varmegrader velter inn i bilen.

  • FIFA har vært rammet av en rekke skandaler de siste tiårene. Les den oppsiktsvekkende historien om kofferter med cash, luksusleiligheter til pampenes katter og milliarder under bordet her.

Det er syv år igjen til VM i Qatar, men arbeidet har vært i full gang lenge. Titusener av arbeidere jobber på skift 24 timer i døgnet for å få alt ferdig. De kommer fra India, fra Nepal, Bangladesh, Pakistan, Filippinene og Ghana. I det lille landet Qatar er 80 prosent av befolkningen utenlandske arbeidere.

Myndighetene har fått hard kritikk. Lønnen er fire kroner timen, og den internasjonale arbeiderorganisasjonen ITUC hevder at 4000 arbeidere vil dø før VM er i gang.

Rahul fra India og kollegaen Kamal fra Nepal kjenner forholdene godt. De har begge vært bygningsarbeidere i Qatar i mange år. Men nå har de skiftet karrière.

Rahul og Kamal jobber under cover for å sjekke hvordan arbeiderne har det under byggingen av fotball-VM i Qatar. Her er de foran bokomplekset til VM-arbeiderne.

Nå kartlegger de hvordan arbeiderne som bygger VM-anleggene egentlig har det. Men i Qatar er det i praksis ulovlig å organisere seg, og utenlandske fagforeninger slipper ikke inn – derfor jobber de i det skjulte. De snakker med folk om alt fra lønn til sikkerhet på arbeidsplassen. Målet er å kartlegge ulovlige bo— og arbeidsforhold.Vi får ikke ta bilde av ansiktene deres, og ikke oppgi organisasjonens navn. Hvis de blir avslørt, kastes de ut av landet eller de risikerer fengsling. Det er det grunn til å frykte i et land med liten rettssikkerhet og bruk av tortur. Tidligere i år ble BBCs journalister brutalt fengslet da de forsøkte å lage en sak om arbeidernes rettigheter – til tross for at de var invitert til landet av myndighetene selv.

Les også

VM i Qatar blir det korteste siden 1978

Moderne slaver

Rahul og Kamal har snakket med hundrevis av menn.

– Jeg følte meg som en fange da jeg jobbet som bygningsarbeider. Det er det arbeidsgutta vi snakker med også forteller, sier Rahul.

Problemet er kafalasystemet. Kamal forklarer:

Slik sov arbeiderne tidligere. Nå er det blitt litt bedre på VM-anleggene.

– Kafala er en ordning som gjør arbeiderne til fanger: Passet blir inndratt ved ansettelse, og arbeiderne kan ikke forlate landet uten arbeidsgivers tillatelse. Det gir sjefen enorm makt over deg. Han kan presse deg til å jobbe for lavere lønn enn lovet eller til å jobbe lenger enn kontrakten tilsier.– En mann fortalte oss at kona lå for døden. Han ville reise hjem, men arbeidsgiveren nektet fordi han hadde et år igjen av kontrakten. Uten passet kunne han ikke komme seg ut av landet. Han rakk aldri å se kona igjen.

Kamal rister oppgitt på hodet.

LES OLA BERNHUS' KOMMENTAR OM FIFA:

Les også

Skurkestreker fra morgen til kveld

En verden av menn

Vi kjører gjennom hovedstaden på vei mot området hvor alle de utenlandske arbeiderne bor. Vi svetter. Alle svetter i Doha. Ingen går i gatene, ikke engang insekter og fugler holder ut under solen.

– Dette er «Industrial area», her bor titusenvis av menn som jobber i bygningsbransjen. Vi kaller leirene for «labour camps».

Rahul peker ut over et enormt område med toetasjes bygninger. Tørkesnorer med T-skjorter bølger seg bortover veggene, og lange rader med blå hjelmer hviler i skyggen. Det er et ingenmannsland. Ingen butikker, ingen kafeer. Bare sand, lastebiler og bussene som frakter mennene til jobb.

Arbeidere blir fraktet i buss fra anleggene direkte tilbake til bostedet.

– Sove, spise, jobbe. Det er alt, sier Rahul.Men noe har forandret seg:

– Arbeiderne som jobber på VM-anleggene har fått bedre boforhold. Før delte 12 mann rom. Madrassene lå spredt på gulvet, det var null privatliv. Nå er det bygget nye arbeiderboliger, de er rene, har dusj og doer og bare fire stykker på hvert rom, sier Kamal og peker mot noen store hvite nybygg.

Lønnen er også blitt noe høyere. Men den nye standarden gjelder ikke alle.

– De som ikke jobber på VM-anleggene, har samme dårlige boforhold og samme dårlige lønn som før.

De forteller om skitt og rotter og hvor vanskelig det er å få hvilt ut. Mennene jobber skift, så det er aldri ro i leiren.

– Køene til dusjene er evig lange. Hvis du ikke når frem i dokøen om morgenen, og bussen står klar til avgang, er det bare å droppe dobesøket og løpe!

Slik bor arbeiderne som jobber med fotball-VM i Qatar. De har det bedre enn andre arbeidere i landet, rapporteres det om.

Rahul ler, men det er tydelig at han ikke synes det er særlig morsomt.De to viser oss bilder de har tatt fra innsiden. Bildene viser enorm forskjell i boforhold for dem som jobber på VM-anleggene og de som jobber på andre byggeprosjekter.

– Det hender folk dør i sengene sine. Sjefene kaller det «hjerteinfarkt», men det sier de uansett hva årsaken er. Arbeiderne er bare forsikret når de er på bygningsanlegget, så familiene til de som dør i arbeidsleirene får ingenting.

Ruser seg på toalettrens

Fire busser kommer mot oss og stanser i en sky av støv foran en av boligene. Ut velter menn i blå arbeidsdresser, ferdige med dagens skift, ivrige etter å komme seg inn i skyggen. Rahul og Kamal gjemmer seg i bilen bak sotete vinduer – det er en dårlig idé å bli sett her med hvite europeere.

Vi forsøker å komme inn på egen hånd. Sjefen for leiren tar noen telefoner, og vi får til slutt snakke med en representant fra myndighetenes «Workers Welfare Department».

– Ingen får slippe inn uten at representanter for myndighetene er til stede. Du kan levere inn en søknad, så skal vi behandle den. Men du må forstå, dette er sensitivt for Qatar, sier stemmen i telefonen.

Men hvordan er egentlig livet innenfor disse veggene vi ikke får komme forbi?

– Du vet, det er ikke mye å ta seg til. Gutta er slitne etter tunge skift. Men mange forteller om rusmisbruk. Ingen har råd til alkohol, det selges bare på hoteller og koster en halv månedslønn. Så de drikker Luma – noe man renser toaletter med. Det er ren gift.

– Og prostitusjon?

– Ja, det er klart. Titusen menn langt hjemmefra midt i ingenmannsland … Ofte går fem til åtte sammen og rydder et rom, så spleiser de på en dame som de smugler forbi vakten. Jentene kommer fra Nepal og India, de er her på hushjelpsvisum. Ingen lokale jenter driver med sånt.

Les også

Qatar vil kjempe for 2022-VM

– Internasjonalt press hjelper

Mange internasjonale organisasjoner, inkludert FN, er bekymret for forholdene i Qatar. Amnesty rapporterer om farlige arbeidsforhold, helsefarlige boforhold, tvangsarbeid, underbetaling, nekting av retten til å organisere seg og til juridisk hjelp for arbeidere som blir utnyttet.

Slik så det ut der arbeiderne bodde før. Dette er kjøkkenet.

Building Workers International jobber med å gi arbeiderne informasjon før de reiser til Qatar om hva de kan forvente seg og hvilke rettigheter de har. Generalsekretær Ambet Yuson mener internasjonalt press hjelper.– Myndighetene i Qatar er blitt utsatt for massivt internasjonalt press fra organisasjoner som vår og mange andre. Derfor er de blitt tvunget til å gjøre noe. Men å ta tak i boforholdene er det enkleste. Det er lett å vise frem for verden at arbeiderne har det litt renere og finere enn før. Men vi skal ikke la oss blende av litt bedre boforhold for et svært lite antall arbeidere. I Qatar kan ikke disse arbeiderne bevege seg fritt, de holdes adskilt fra resten av befolkningen, det er ingen enkle transportmuligheter fra bokompleksene og inn til byene. I Qatar er det mange steder forbudt å oppholde seg uten familie. Disse arbeiderne har jo ingen familie i landet, og i praksis blir de derfor utestengt fra å delta i vanlig qatarsk samfunnsliv, sier Yuson.

Han understreker:

– Ingen fotballforbund i noen land, heller ikke i Norge, kan ignorere arbeidsforholdene i landene som arrangerer VM. Som medlem i FIFA må Norge engasjere seg i at det velges en ledelse i FIFA som tar arbeidernes rettigheter på alvor.

Les også

Prøve-VM til Qatar 2022 skal ikke gå i Qatar

Bryr seg ikke om fotball

Vi setter oss i bilen, og ser arbeidsleirene forsvinne i bakspeilet. Både Rahul og Kamal er glade dagene som bygningsarbeidere er over.

– Tror dere fotballfans verden over bryr seg om arbeidsforholdene her?

– Vi tror publikum bryr seg, de er ikke bare opptatt av fotball, dere må bry dere.

– Liker dere fotball, forresten?

– Neeeei, jeg gjør ikke det. Du vet, jeg er fra India, det er cricket som gjelder!

PS! Rahul og Kamal har egentlig andre navn. Aftenposten kjenner identiteten deres. Vi har gjentatte ganger sendt spørsmål til Qatars «Working Welfare Department», men vi har ikke fått svar.

I en stor artikkelserie har vi tatt for oss FIFA. Dersom du vil sette deg ytterligere inn i den skakkjørte organisasjonen, anbefaler vi disse sakene:

Tidligere NFF-president: — FIFAs etiske komité var meningsløs.

Sveits: Derfor er det idrettspampenes Mekka.

Den oppsiktsvekkende avtalen: Slik fikk Blatter Putin til å endre russiske lover.

Les også

  1. Die Welt: Platini fikk årlige millionutbetalinger av FIFA

  2. Jack Warner utestengt fra fotball på livstid

  3. Blatter nekter å trekke seg - tross siktelsen

Les mer om

  1. Fotball-VM
  2. FIFA