I nesten 30 år var hun fotballspilleren som ikke drømte om å bli proff. Så sa hun opp jobben og kjøpte enveisbillett til Madrid.

Fotballspiller Ingrid Moe Wold tenkte hun hadde alt hun ønsket seg som kaptein på LSK Kvinner og fast jobb som fysioterapeut.

Det er 1. nyttårsdag og Ingrid Moe Wold går gjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Plutselig slår det henne hva hun har takket ja til.

Flytte fra Norge. Fra samboeren. Leiligheten på Sandaker i Oslo. Jobben som fysioterapeut.

Og ikke minst sitt kjære LSK Kvinner.

Dronningen av Lillestrøm

Om Frode Kippe det siste tiåret har vært «Mr. LSK», så har Wold på mange måter vært «Ms. LSK».

Hun kom til klubben i 2009, da den het Team Strømmen. Etter navnebyttet spilte hun LSK Kvinners første offisielle kamp i Toppserien borte mot Kattem 5. april 2010.

Siden spilte hun 195 seriekamper på rad for klubben. 21. oktober 2018, over åtte år etter klubbens første kamp, ble første LSK Kvinner-kamp i historien spilt uten Wold på banen.

– Jeg har vært veldig heldig som har spilt i den beste klubben i Norge de siste årene og hatt ti helt fantastiske år, sier hun.

Reisen til det ukjente

Kanskje var det minnene om seks strake seriegull som satte seg som en liten klump i magen da hun satt med en enveisbillett til Madrid 1. nyttårsdag.

Kanskje var det vissheten om at hun faktisk ville tjene mindre på å være fotballspiller på heltid enn i kombinasjonen fotballspiller og fysioterapeut.

Kanskje var det nervøsitet for å dra til en ny klubb i en by hun aldri hadde vært i før.

– Jeg tror egentlig både jeg og samboeren hadde fortrengt det litt. Bare ikke tenkt så mye på den dagen. Så plutselig sto jeg der og skulle flytte. Det var faktisk tyngre enn jeg hadde trodd, innrømmer hun.

– Jeg visste ikke hva jeg gikk til i det hele tatt. Det er veldig ulikt meg, men jeg angrer ikke på det.

På flyplassen i Madrid ble hun mottatt av presidenten i hennes nye klubb, Madrid CFF. Dette er en av fire Madrid-baserte klubber i kvinnenes Primera División. Etter hvert flyttet hun inn i et fotballkollektiv med to lagvenninner.

– Da var det i gang. Det var ingen vei tilbake.

Åtte år etter landslagsdebuten og kun noen få uker før hun fylte 30, var hun for første gang i karrieren å betegne som utenlandsk fotballproff.

Drømmen hun ikke hadde

En drøm for de fleste fotballspillere hadde gått i oppfyllelse, men ikke nødvendigvis en drøm for Ingrid Moe Wold.

– Jeg har ikke hatt det behovet før, svarer hun på spørsmål om hvorfor hun først dro utenlands det året hun fylte 30.

– Jeg føler at jeg har levd drømmen i LSK selv om jeg har måttet jobbe ved siden av. Jeg har trives så bra med opplegget. Man er forskjellig. Noen er klare for det tidlig. Jeg følte meg klar da jeg var nesten 30, forklarer hun.

Det var først underveis i sommerens VM-sluttspill at Wold først kjente at et utenlandsopphold kunne være interessant. I løpet av ti år i Lillestrøm hadde hun sett mange spillere forsvinne utenlands.

Bare den sesongen forsvant viktige brikker som Guro Reiten og Ingrid Syrstad Engen til henholdsvis Chelsea og Wolfsburg.

– Jeg kjente på at «søren, jeg skulle egentlig prøvd noe annet også». I VM møtte jeg noen av de beste offensive fotballspillerne i veden. Da kjente jeg på at jeg skulle likt å utfordre meg mer.

Helt sikker var hun derimot ikke. Men etter å ha blitt «pushet» litt på hjemmebane av samboeren, falt valget på Madrid. Etter hvert signerte hun en korttidskontrakt som går ut 31. mai.

– Det var egentlig for å prøve det ut også. Så ble det veldig kort.

Tilfeldigvis i Norge under korona

Kun åtte kamper ble det for Wold i Madrid før situasjonen rundt koronasituasjonen stengte ned all idrett også i Spania. Den siste, et 0–5-tap for Caroline Graham Hansens Barcelona 1. mars.

Dagen etter var det avreise til Algarve Cup med landslaget, og siden har ikke Wold sett lagvenninnene annet enn over fellestreningen på internett klokken 13.00 hver dag.

Tilfeldighetene ville det nemlig til at den spanske ligaen hadde spillefri helgen etter Algarve Cup. Sammen med blant andre Hansen valgte Wold å dra hjem til Norge i frihelgen.

– Vi kom hjem onsdagen (11. mars). Torsdagen fikk vi vite at vi var i karantene og var låst fast i Norge i 14 dager. Og da eskalerte det.

Trener på Ullevaal

I dag er hun glad for at hun valgte å dra hjem og ikke tilbake til Spania. Amerikaneren og kameruneren som Wold bor med i Madrid, er nå inne i sin andre måned med «lockdown».

I Norge har man begynt å åpne litt opp. Sammen med de andre utenlandsproffene Joshua King, Mats Møller Dæhli, Caroline Graham Hansen og Cecilie Hauståker Fiskerstrand har hun den siste tiden fått anledning til å trene på Ullevaal.

Selv om de er få, beskriver Wold treningene som «skikkelig artige».

– Den matten er helt strøken og gir en ekstra motivasjonsboost. Jeg føler meg egentlig bare veldig heldig som får den muligheten. Og at jeg er i Norge nå.

Fått smaken på profflivet

Her kan det være at hun blir en stund som følge av koronasituasjonen. Tapet for Barcelona kan fort også ha vært hennes siste kamp i Madrid. Ingen vet når fotballen igjen starter. I Spania har det vært snakk om at 2019/2020-sesongen for kvinner skal avlyses helt.

– Jeg har hele tiden hatt et veldig stort ønske om å fullføre sesongen der nede og vise at jeg har fått til det jeg kom dit for. Det var å bidra til at de skulle berge plassen.

Men om en drøy måned går altså kontrakten med klubben ut. Og den norske landslagsspilleren legger ikke skjul på at hun så for seg Madrid-tilværelsen som et springbrett til en annen klubb.

– Det var på en måte et håp jeg hadde om at jeg kunne bli lagt mer merke til, sier hun.

Og det har hun også. To måneder med full fokus på seg selv og fotballen har gitt positive utslag på fotballbanen

Flere tilbud har kommet, og igjen går diskusjonen med samboeren hjemme i leiligheten på Sandaker.

– Jeg har en god magefølelse for ett av de tilbudene som frister veldig. Jeg tipper at det blir det, sier hun hemmelighetsfullt.

For to måneder med profftilværelse i utlandet har gitt mersmak på drømmen hun egentlig aldri hadde.