Fotball

1984: Fotball-EM i Frankrike

EM i 1984 ble husket for Michel Platinis fantastiske hjemmetriumf — og noen danske dynamittgubber.

  • Kjetil Flygind
  • Eirik Fardal
  • Torstein Ringnes
  • Erlend Nesje

OPPTUREN: To år etter straffebommen i EM 1984, revansjerte Preben Elkjær seg med fire mål i VM-sluttspillet. Her i kampen mot Skottlands Alex MCleish, der Elkjær scoret kampens eneste mål. Foto: AP

Vi er røde, vi er hvite, vi er dansk dynamitt!

Michel Platini og Frankrike vant gullet. Men Danmark og en storrøykende spisstjerne smeltet fotball-Europas hjerter.

STJERNEDUELL: To av 1984-EMs store profiler, Danmarks Preben Elkjær og Frankrikes Michel Platini, i aksjon i åpningskampen. Den vant Frankrike 1-0 etter scoring av Platini 12 minutter før slutt. Foto: DIGITALSPORT

Fotball-EM i 1984 i Frankrike huskes først og fremst for to ting:

At Michel Platini med sitt storspill og ni scoringer vant EM-gullet for vertslandet nesten helt på egenhånd.

At "Danish dynamite", det danske sensasjonslaget anført av Preben Elkjær og Michael Laudrup, la fotball-Europa for sine føtter.

De vant ikke gull, de kom heller ikke til finalen, men det danske fotballandslaget vant nøytrale fotballsupporteres hjerter.

Danmars mesterskap ble en megasuksess og stoppet ikke før ikonet, den kjederøykende Preben Elkjær, blåste ballen over mål og ut i den franske natthimmel i EM-semifinalens straffesparkkonkurranse mot Spania.

Stjernen brakk benet

Men før den hete kvelden på Stade Gerland i Lyon 24. juni 1984:

At Danmark i det hele tatt skulle spille en semifinale i et fotball-EM, var sensasjonelt. Landet hadde hatt gode fotballspillere tidligere, Allan Simonsen ble blant annet kåret til årets spiller i Europa i 1977, men som lag hadde ikke Danmark levert noe som helst.

Dansk fotball ble profesjonell først i 1978. Før det var bacon, pølser og øl deres eksportvarer — ikke fotballspillere.

Danmark var i EM 1964, men kun fordi de møtte useedede lag i kvalifiseringen: På veien til EM den gangen slo Danmark ut Malta, Albania og Luxembourg. De vant bronse i 1948-OL og sølv i 1960. Men bortsett fra det, absolutt ingenting!

Så fant landslagssjef Sepp Piontek en stamme av spillere som "klikket sammen": Preben Elkjær, Michael Laudrup (19 år den gangen), Søren Lerby, Frank Arnesen og Morten Olsen (34 år den gangen) fikk det meste til å klaffe. Heller ikke det faktum at lagets største stjerne, Allan Simonsen, brakk leggbenet i åpningskampen mot Frankrike, fikk det fremadstormende laget ut av fatning.

Straffer avgjorde

De var røde, de var hvite, de var danske dynamittgubber. Sommeren 1984 var lekne og underholdende Danmark fotball-Europas Brasil.

Stade Gerland, 24. juni 1984: Danmark hadde semifinalemotstander Spania i kne, Søren Lerby sendte våre nordiske brødre i ledelsen allerede etter seks minutter, og burde økt. Danmark traff tverrliggeren to ganger, den ene etter heading av Elkjær.

Men Spania utlignet, slitne spillere måtte ut i ekstraomganger, og etterhvert straffesparkkonkurranse.

— Jeg var ikke nervøs i det hele tatt. Jeg hadde tatt seks straffespark for mitt lag Lokeren dette året og scoret på dem alle. Derfor var jeg helt sikker på å score, sier Elkjær om straffesparkkonkurransen.

Fire dansker og fire spanjoler hadde scoret på hvert sitt forsøk. Så gikk mannen du ville satset hus og hjem på, slentrende og iskaldt frem mot straffemerket.

Med trøtte føtter og en stort hull i shortsen banket Elkjær ballen over Spania-keeper Luis Arconadas mål.

Det var matchball Spania, som hadde ett forsøk igjen. Gikk det i mål, var de klare for finale på Parc des Princes i Paris.

Danmark-keeper Ole Qvist løp rett bort til en skuffet Elkjær, holdt litt rundt ham og løp mot mål.

- Da Preben brente straffen, og jeg var på vei inn i målet, sa jeg bare: Ta det med ro Preben. Jeg tar den neste. Hva skal man ellers si i en sånn situasjon?, avslører Ole Qvist i boken "Danish Dynamite".

Men Qvist kunne ikke holde sitt løfte. Manuel Sarabia scoret for Spania på deres femte straffespark. De danske kjæledeggene var utslått.

Oppturer etter nedturen

Du skal ha et sterkt hode for å reise deg etter en straffemiss i et mesterskap. Men det hadde Preben Elkjær.

For ham var nedturen i Lyon startet på hans beste år som fotballspiller.

Samme sommer skiftet Elkjær klubb, fra belgiske Lokeren til italienske Verona i Serie A.

Påfølgende sesong ble Elkjær seriemester i Italia. For første og hittil siste gang vant Verona Scudetto. Og Elkjær var ikke bare instrumental. Han var best, han var nøkkelen til det overraskende seriegullet. Det kom for eksempel til syne i en avgjørende kamp mot Juventus, der Verona vant 2-0. Preben Elkjær mistet høyre fotballstøvel. Men det stoppet ikke dansken. Han fortsatte å løpe og plasserte ballen i mål med foten uten fotballstøvel! Han ble nummer to i kåringen av Europas beste fotballspiller i 1985. Året etter peaket Elkjærs karriere i fotball-VM i Mexico. Elkjær scoret fire ganger i gruppespillet. Men i åttendedelsfinalen var det bråstopp. Og igjen var det Spania som sendte Danmark ut.

svp://111725?view=ap

EM-stjernen: Michel Platini, Frankrike

HJEMMETRIUMFEN (kan være til stjerneprofilen): Frankrike-kaptein Michel Platini hevet EM-pokalen hjemme på Parc des Princes i Frankrike. Foto: AP

Michel Platini var mannen alle snakket om før mesterskapet. Og han leverte så til de grader. Platini scoret totalt ni mål i mesterskapet på hjemmebane, ett av dem i finalen mot Spania, og var minst like dominerende som Diego Maradona i VM to år senere.

Platini spilte på Frankrikes lag som tapte VM-semifinalene mot Vest-Tyskland i 1982 og 1986. Platini var også landslagssjef for Frankrike i perioden 1988-1992. I ettertid har han vært mest profilert som idrettspolitiker og UEFA-president.

Les mer om

  1. Fotball-EM

Relevante artikler

  1. NORGE

    Vi er røde, vi er hvite, vi er dansk dynamitt!

  2. FOTBALL

    Michel Platinis fall: Fra konge til knust pamp

  3. FOTBALL

    Verdens beste VM

  4. SPORT

    Fotballkongen som falt av tronen

  5. FOTBALL

    Overfallet som endret fransk fotball

  6. FOTBALL

    Fransk trenerlegende gikk bort