På ett område gjør Norge det bedre enn på 17 år. Det gir håp for fremtiden.
Ikke siden 2002 har norske landslagsspillere vært i bedre klubber enn tilfellet er i dag.
BUCURESTI: Lars Lagerbäck hvilte hendene på magen, mens det ene innlegget etter det andre søkte hode eller bein foran ham på nasjonalarenaen i den rumenske hovedstaden. Som alltid dagen før kamp, terpet det norske laget på avslutninger.
Foran seg hadde svensken et bedre utvalg spillere enn alle hans tre forgjengere i jobben, iallfall hvis du måler kvaliteten på ligaene de spiller i til hverdags.
Med Joshua Kings iskalde straffespark fikk norsk fotball en kjærkommen opptur og et sterkt poeng mot de spanske verdensstjernene lørdag kveld.
Veien til neste års EM er fortsatt kronglete, og den går etter all sannsynlighet via omspillet i Nations League til våren. De siste månedene har imidlertid unge, norske spillere som Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland markert seg med prestasjoner som blir lagt merke til over hele Europa.
Optimismen rundt landslaget er igjen større, og de som drømmer om det første mesterskapet siden 2000, har tall som i det minste gir dem en liten grunn til å tro.
Norsk Toppfotball la nylig frem Akademiklassifiseringsrapporten for 2019, som er en gjennomgang av toppklubbenes talentarbeid. Der presenterte de også den såkalte ligaindeksen, som forteller noe om nivået på klubbene til landslagsspillerne.
Det er hyggelig lesning for Lars Lagerbäck. Vi må helt tilbake til 2002 for å finne en bedre score for det norske landslaget på denne målingen.
De fem beste ligaene i Europa representerer nivå 1, de fem neste nivå 2, osv. Jo lavere indeksen er, jo bedre er det for landslaget. Indeksen for Norge er nå på 2,19, mens den for 17 år siden var 2,16.
I 2012 var den helt oppe 3,78, noe som betyr at klubbhverdagen til de norske spillerne er blitt betydelig bedre de syv siste årene. Aller best var den i 1998, da den var nede i 1,95.
Lagerbäck er naturligvis glad for at han nå kan kalle inn stadig flere elever fra de øverste hyllene.
– Det er ikke bare ligatilhørigheten som er positiv, men det er også flere som nå har en sentral rolle på klubblagene sine. Det er like viktig. Det pleier ofte å løfte spillerne og sørge for at de utvikles videre, sier 71-åringen.
Joshua King har en hel «historietime» tatovert på ryggen. For ham er det en viktig påminnelse.
Store ligaer og Champions League
Dette er noe han har velge i:
Burde hatt flere i toppklubber
Samtidig er ikke alt rosenrødt. Ifølge rapporten har Norge fire spillere i det som er regnet som Europas 50 største klubber. Kroatia, Serbia og Danmark har nokså likt innbyggertall som Norge, men mange flere på det samme nivået.
Norsk Toppfotballs analyser viser at det, ifølge innbyggertallet, burde vært seks spillere i de 50 største klubbene, mens hvis du måler mot antallet barne- og ungdomsspillere i Norge, burde tallet vært åtte.
Hvis alt gjøres rett i spillerutviklingsarbeidet i Norge, bør altså antallet toppspillere være enda høyere.
Klubbenes interesseorganisasjon har registrert 19 norske spillere i de ti beste ligaene i Europa. Måler du mot antallet spillere totalt sett i Norge, burde tallet vært 30. Tallene viser også at det bare er litt under halvparten av disse som spiller fast for lagene sine.
Utviklingen peker imidlertid rett vei, noe Sander Berge ser positivt på.
– Vi ønsker å spille i de beste klubbene i Europa. Jo flere vi har på det høyeste nivået, jo bedre er det for oss. Det gjør bare konkurransesituasjonen på landslaget bedre, sier Genk-spilleren.
Kristoffer Ajer får med seg viktig erfaring fra Europaligaen.
– Det er selvfølgelig utviklende. Det er den nest største turneringen du kan være med i, og det er selvfølgelig gøy, sier Ajer.
Om utviklingen allerede er så god at Norge kommer seg til EM allerede neste år, gjenstår imidlertid å se.
