Brian Rapinoe rev opp et laken og bandt sammen 60 bøker til et lite tårn. Han klatret opp på stabelen og tittet gjennom den lille luken i celledøren på Donovan State Prison i San Diego. I enden av gangen, på en 15 tommers TV-skjerm, så han lillesøster Megan score sitt første mål i fotball-VM. Hun løp mot hjørneflagget, grep en stor mikrofon og begynte å synge på Bruce Springsteens Born in the USA.

Åtte år senere spiller Megan Rapinoe sitt tredje VM. Kvartfinalen mellom USA og de franske vertene er av mange omtalt som tidenes største kamp innen kvinnefotballen. I oppladningen til duellen foran et fullsatt Parc des Princes i Paris, stormet det rundt Rapinoe.

– I’m not going to the fucking White House, sa hun i et intervju tidligere i år. Videoen ble publisert i forkant av kvartfinalen og satte umiddelbart fyr på sosiale medier.

Det tok ikke lang tid før president Donald Trump logget på Twitter. Rapinoe måtte ikke fornærme landet, Det hvite hus eller flagget, mente han. Hun måtte vinne før hun snakket, skrev Trump, og brukte store bokstaver på noen av ordene.

Rapinoe beklaget banneordet, for det likte ikke mamma. Budskapet så hun imidlertid ingen grunn til å moderere. Hun advarte i stedet lagvenninnene mot å møte opp hos en president som hun mener motarbeider verdiene de selv står for som lag.

Ekspertene diskuterte om oppstyret ville få sportslige konsekvenser. USA svarte med å vinne 2–1. Tomålsscorer: Megan Rapinoe.

Denne gangen feiret hun ikke målene med en 35 år gammel protestsang mot behandlingen av veteranene fra Vietnamkrigen. Rapinoe slo armene ut til siden, skjøt brystet frem og smilte triumferende.

På tribunen jublet hele familien. Alle var der, utenom Brian, storebroren hun forgudet som liten, han som fikk henne til å begynne med fotball.

Som den eneste spilleren på det amerikanske laget, holdt ikke Rapinoe hånden på brystet under nasjonalsangen før VM-kvartfinalen.
Benoit Tessier, Reuters

Vil ha respekt

Feiden med verdens mektigste mann er langt ifra første gangen Rapinoe har markert seg med sterke meninger. Hun har i flere år vært en av frontfigurene i landslagets kamp for lik lønn og lik behandling som kollegene på herrelaget.

Da quarterbacken Colin Kaepernick i 2016 knelte under den amerikanske nasjonalsangen, som en protest mot politiets behandling av svarte, fulgte Rapinoe etter og gjorde det samme. I Frankrike står hun oppreist under Star spangled banner, men nekter å synge med. Hun vil heller ikke holde hånden patriotisk på brystet som resten av lagvenninnene.

Før VM sa hun til New York Times at protesten rommer budskapet til bevegelser som Time’s Up og #metoo (mot seksuell trakassering), Black Lives Matter og Pride.

– Mange spør meg hvorfor jeg står opp for disse tingene. For meg handler alt om det samme. Jeg vil at folk skal respektere hvem jeg er og hva jeg er – at jeg er homofil, at jeg er kvinne, at jeg er en profesjonell utøver. Alt. Det er akkurat det samme som Colin [Kaepernick] kjemper for, sa hun.

Kyle Robertson / TT NYHETSBYRÅN

Brorens fall

Brian Rapinoe var bare 12 år da han røykte marihuana for første gang. Tre år senere fortalte mamma til Megan at storebror var tatt av politiet. Det ballet fort på seg. 18 år gammel var Brian avhengig av heroin, og samme år måtte han i fengsel. Besittelse og salg av narkotika, biltyveri, kjøring i påvirket tilstand, ulovlig våpenbesittelse og grov vold mot medfanger lød det i dommene som kom på rekke og rad de neste årene.

Fengslene var segregerte med en hvit gjeng og en svart gjeng. Brian tatoverte et hakekors på hånden og tatoveringer formet som lyn på fingrene. Han forklarte familien at de nazistiske symbolene viste hvem han hørte til bak murene.

– Jeg syntes tatoveringene var grusomme. Det syns jeg fortsatt, har Megan fortalt.

Hun klarte til en viss grad å forstå dem rasjonelt. Han lette etter en identitet i et nytt miljø og en måte å overleve på. Likevel føltes det som om hun hadde mistet broren hun så opp til. 27 år gammel ble han overført til Pelican Bay State Prison, det fengselet i California som har høyest sikkerhet.

– Vil bli som Megan

Der fikk han svarte venner. Hakekorset på hånden ble omgjort til en spindelvev.

Rapinoe jubler for sitt andre mål mot Frankrike.
BENOIT TESSIER / REUTERS

Han var 30 år, men slet med heroinavhengigheten. Det var for salg av det narkotiske stoffet at han satt i San Diego-fengselet da søsteren scoret i 2011-VM.

Fire år senere tok hun VM-gull i Canada. Igjen var alle i familien der, utenom han som satt i fengsel. Til slutt var det tanken på alt lillesøsteren har fått til, som gjorde at storebror la om livet i 2017.

Når søsteren nå herjer i Frankrike, har han vært rusfri i halvannet år og går på skole igjen.

– Jeg vil gjøre en forskjell. Jeg vil bli som Megan, sier han til ESPN.

Under VM sender de tekstmeldinger til hverandre hver dag.

– Broren min er spesiell. Han har så mye å bidra med. Det ville være synd hvis han gikk gjennom livet og bare satt i fengsel. Det å ha ham ute og frisk og å spille for ham, det er det beste i hele verden, sier lillesøster.

Tirsdag er det England som skal få unngjelde i semifinalen. USA kan vinne VM for fjerde gang, og Megan Rapinoe kan skrive seg inn i historiebøkene.

Én ting er uansett sikkert. Hun kommer ikke til å feire gullet i Det hvite hus.

Kilder: New York Times, ESPN, Players Tribune