Ble sparket i hodet og skadet under feiringen. – Verdt det.

Kennya Cordner fikk mye juling for scoringen som avgjorde toppkampen.

Kennya Cordner sendte Sandviken opp i 2–0. Her er jubelscenene som sendte Cordner av banen.

Sandviken – Rosenborg 2–0 (1–0)

Sandviken ledet 1–0, men kampen var jevn og bølget frem og tilbake. Så banket Ingrid Ryland inn et skudd i lengste kryssfeste og var millimeter unna en het kandidat til årets mål.

Mens hele Stemmemyren sukket, kastet ikke Kennya Cordner vekk tid. Hun kriget seg forbi en Rosenborg-forsvarer og stupheadet ballen i nettet.

Etter kamp kom hun haltende ut for å snakke med pressen.

Først fikk hun et spark i hodet da hun kastet seg frem, forteller hun, så slo hun opp en skade da lagvenninnene overfalt henne i jubelen. Like etter måtte hun byttes ut.

– Definitivt verdt det, sier Cordner, og fortsetter:

– Jeg så at ballen var fri og at forsvareren kom. Da måtte jeg bare ofre meg selv med kroppen. Det er sånn du scorer mål.

Treneren: Dette må Sandviken unngå.

Trener Alexander Straus mener Cordners oppofrelse i den situasjonen var avgjørende for kampen.

– Vi har en gruppe med mange spillere som er villige til å gjøre sånt. Forrige gang var det Maria (Brochmann, mot Rosenborg 15. juli) som gjorde det, denne gangen var den Kennya. Det er så viktig å ha de spillerne fremme i banen som kan gjøre det.

Seieren gjør at Sandviken drar ifra Rosenborg, og nå leder Toppserien med fire poeng.

Det var tidvis en tøff kamp med mange harde dueller.

Gjennom hele sesongen har Straus konsekvent unngått å snakke om seriegull. Én kamp av gangen har vært mantraet fra første stund.

– Men nå er dere favoritter til gullet?

– Nei. Vi er utfordrere, og det kommer vi til å være helt til vi har vunnet, svarer Straus.

– Hva er det Sandviken må unngå dersom dette skal holde hele veien inn?

– Det er å høre på sånne som dere, å ha fokus på feil ting.

Han fortsetter:

– Det som hjelper oss er det vi skal jobbe med i morgen, i overmorgen og dagen etter det. Helt til vi kommer i en situasjon hvor vi kan smykke oss med både det ene og det andre. Sandviken har snakket tidligere, dere har snakket tidligere, men vi må slutte å snakke. Vi må ut og levere.

Alexander Straus nekter å snakke om gull før det faktisk skjer.

– Burde vunnet fire-fem null

Det var tydelig at begge lag gikk for seier fra start. Det var høyt press og begge lag gikk hurtig i angrep ved mulighet.

Så tok det seks minutter før Ingrid Ryland avsluttet et vakkert Sandviken-angrep ved å bredside Vilde Hasunds praktinnlegg opp i krysset fra kloss hold.

– Det er ikke jeg som pleier å score målene, så det var veldig gøy, sier Ryland.

– Jeg tror aldri jeg har truffet så bra i hele mitt liv. Heldigvis var Cordner der for returen, sier Ryland om skuddet som gikk i kryssfestet.

Første omgang fortsatte med stillingskrig. Sandviken var hakket over trønderne, men det kom store sjanser i begge ender. Blant annet hadde Rosenborgs Julie Blakstad en kjempesjanse da hun banket ballen i tverrligger fra et par-tre meter.

Etter pause skjedde det i starten svært lite til å begynne med. Etter en times spill, ropte Sandviken på straffe da Terland gikk ned under omgangens første sjanse, men dommer vinket spillet videre.

Derifra tok Sandviken skikkelig kontroll, og minutter senere skjøt Ryland et ellevilt langskudd som tok veien innom kryssfestet i Rosenborgs mål. Cordner kastet ikke vekk tiden, men kriget seg frem og stupheadet returen inn i mål.

Rosenborg forsøkte forgjeves å jage en redusering, men de store sjansene var det Sandviken som produserte. Blant annet hadde Elisabeth Terland flere muligheter til å score.

– I andre omgang følte jeg vi hadde full kontroll. Vi fikk et til mål og burde vunnet fire-fem null, egentlig. Den omgangen var det klasse over. Vi var smarte og gode over hele linjen, sier Ryland.