For 25 år siden var lagene best i Norge. Nå kriger Sandviken med trønderne om gull igjen.

Lørdag møtes de på nytt som topplag.

Ingen toppserielag var bedre enn Trondheims-Ørn på nittitallet. I en periode på fire sesonger var det bare en gjeng bergensere som klarte å snyte trønderne for gull.

Laget var Sandviken IL, og hadde spillere som Gro Espeseth og Anne Nymark Andersen.

Espeseth sier det var ekstra stas å slå trønderne.

– Det har alltid vært rivalisering mellom de to. Hva som gjør det, er jeg litt usikker på, men det er klubber som drives godt. De er ydmyke og målrettet med mye sjel og engasjement innad, sier Espeseth.

Hun er å regne som en norsk fotballegende, med både VM- og OL-gull å se tilbake på, men en kamp på Ullevål i 95 ligger høyt på listen.

Espeseth skåret to av målene i en høydramatisk cupfinale. Sandviken snøt storfavorittene fra Trondheim for gullet med 3–2 etter ekstraomganger.

– Det er på klubbnivå du gjør alt grovarbeidet. VM fra 95 henger selvsagt høyest, men det er utrolig gøy å vinne sammen med de du trener og sliter med daglig, sier Espeseth

Året etterpå kjempet de med trønderne om seriegull også, men mer om det senere.

To gamle storheter møtes til toppkamp

I senere år har både Sandviken og Trondheims-Ørn, som nå heter Rosenborg, vært to mer middelmådige klubber. I alle fall frem til nå.

Når de møtes i Trondheim lørdag, er det nummer én mot nummer to. Den som vinner kampen vil gå til topps før sommerpausen.

– Det er ekstra gøy, det. På herresiden gjør både Brann og Rosenborg det fryktelig dårlig. Nå er det på damesiden man er gode, sier Espeseth.

Hun er enormt imponert av årets Sandviken-utgave.

– De er så godt trente, de er samkjørte, spiller med høy selvtillit. De virker så mentalt sterke og spiller fin fotball.

Mener engasjementet i Bergen er unikt

– Aldri.

Det svarer Sandviken-trener Alexander Straus på spørsmål om de kommer til legge seg mer bakpå borte mot Rosenborg.

– Vi har så klart respekt for de vi spiller mot, men det er en del av visjonen vår å spille offensiv fotball som er morsom å se på. Rosenborg har litt av det samme, så det blir interessant, sier Straus.

Straus mener det er to klubber og to byer med sterke ønsker om å lykkes i fotball som møtes. Han tar én kamp av gangen og vil helst ikke snakke om gull. Allikevel er det på tide at Sandviken igjen er å regne med i toppen, mener han.

– Vi er veldig glade på vegne av ildsjelene som jobber i og rundt laget vårt, som var med på åtti- og nittitallet. Nå er vi igjen oppe og nikker, sier Straus.

Da Sandviken slo Ørn i cupfinalen, var det Brann mot Rosenborg i herrenes cupfinale dagen etter.

I kvinnefinalen var bergenserne etter sigende i stort flertall på tribunen. Tilskuertallet på 6200 sto i mange år som rekord i en cupfinale på kvinnesiden.

– Jeg har vært litt rundt om, og engasjementet kan ikke sammenliknes med andre steder i Norge. Når det lykkes i Bergen er det ingen steder i Norge som kan sammenliknes, sier Straus.

– Ønsker alltid å knuse Sandviken

I Trondheim sitter det også en bergenser som gleder seg. Kristine Minde har spilt for Arna-Bjørnar, og er nå Rosenborg-spiller.

– Sandviken er jo erkerivalen min, det er det. For meg har det alltid vært sånn at man skal knuse dem. Jeg sitter med samme følelse nå.

Minde er gravid, og vil derfor følge kampen fra tribunen. Selv om Sandviken ikke er klubben i hennes hjerte, liker hun å se at det nå er to topplag fra Bergen og Trondheim.

– Så lenge jeg har spilt, har topplagene vært fra østlandet. Det er kult at det skjer noe i Bergen og Trondheim også nå.

Var nære seriegull etter cupsuksessen

Akkurat som treneren, er Espeseth opptatt av at Sandviken-spillerne tar én kamp av gangen i gullkampen. Det har hun erfaringer med selv.

– Det er grådig viktig at de ikke drømmer seg bort, men det virker som de tåler presset.

Året etter cupseieren kjempet Sandviken lenge med Ørn om seriegull, men det raknet på slutten av sesongen. På spørsmål om de selv drømte seg bort den gang, svarer Espeseth:

– Ja, eller kanskje fikk vi prestasjonsangst, jeg husker ikke helt. Alfa omega er å fokusere på det en må gjøre hver dag for å nå målet der fremme. Straus er god på å holde fokus, og det virker som mange av de unge spillerne har skjønt det.

Etter åtte år i Sandviken, spilte Espeseth en sesong for Trondheims-Ørn ved årtusenskiftet. Det er allikevel ingen tvil om hvem hun heier på.

– Jeg trivdes veldig godt der og følte meg velkommen, men hjertet mitt er i Sandviken.