Premier League herjer etter magre Europa-år: – Blitt mye bedre taktisk

Med fire finalister har de engelske toppklubbene smadret Spanias hegemoni i europacupene. – Man har undret seg over hvorfor det tok så lang tid.

Georginio Wijnaldum (t.v.) blir omfavnet etter å ha scoret to mål i Liverpools 4–0-seier over Barcelona i Champions League-semifinalen.
  • Bernt Harald Brennevann

Det sier Viasport-ekspert Petter Veland om Premier Leagues comeback som lokomotivet i Fotball-Europa. For første gang er samtlige finaleplasser i Champions League og Europa League fylt med lag fra samme nasjon.

Tottenham og Liverpool kjemper 1. juni om å vinne verdens gjeveste klubbturnering, mens London-rivalene Chelsea og Arsenal møtes i europaligafinalen tre dager tidligere.

Sceneskiftet skjer etter La Ligas herjinger med ni finaleseirer av ti mulige i europacupene.

– Det har vært en todelt sak når man har prøvd å forklare den spanske dominansen. Hovedforklaringen lå i hvor gode La Liga-lagene var, men delårsaken var også at de engelske lagene skuffet stort. Ser man jevnlig kamper fra de to ligaene, skal det ikke være så stor forskjell som det har vært de siste sesongene. Det er ikke sånn at de spanske lagene var mye bedre slik resultatene i Europa ga inntrykk av, sier Veland til Aftenposten.

Pierre-Emerick Aubameyang gjorde hat trick da Arsenal slo Valencia 4–2 i returoppgjøret i europaligaens semifinale.

Grunnlaget har alltid vært der

Han følger spansk fotball svært tett. Den engelske fremgangen forklarer han med at Premier Leagues enorme ressurser endelig blir brukt riktig.

– De har fått inn elementer som gjør at kvaliteten som alltid har vært der, nå kommer til sin rett også i Europa. De er blitt mye bedre taktisk og har fått inn forståelsen av kynismebegrepet i fotball. Der marginene tidligere bikket imot, har bikket med denne sesongen. Kombinasjonen av dette er en dominans i en enkeltsesong man aldri har sett maken til.

– Men man må la det gå litt tid før man kan si at dette er starten på en trend eller om dette faktisk er den sesongen der maktbalansen endrer seg.

Englands toppdivisjon har i en årrekke vært den klart mest pengestinne, men det siste tiåret er Champions League kun én gang blitt vunnet av et engelsk lag (Chelsea i 2012). Nå er balløya garantert en etterlengtet vinner.

– Ressursmessig har grunnlaget vært der hele tiden for de engelske klubbene. Derfor har man undret seg over hvorfor det tok så lang tid, sier Veland.

Liverpool lå under 0–3 etter første semifinalekamp mot Barcelona, men slo knallhardt tilbake og vant 4–0 på Anfield.

Stabile klubber lykkes

Fotballskribent Lars Sivertsen har skrevet mye om engelsk fotball. Han mener det er naturlig at Premier League-klubbene lykkes i Europa.

– Fire av verdens ti rikeste klubber, målt etter omsetning, er i europacupfinaler denne sesongen. Sånn sett er det ikke fullstendig ulogisk, selv om det selvfølgelig er litt uvanlig med samtlige finalister fra samme land. Med de pengene som de engelske toppklubbene bruker, skal man på en måte kunne forvente at de er å finne i europeiske finaler, sier Sivertsen og legger til:

– En annen faktor er at både Tottenham og Liverpool i dag er to stabile klubber. De har hatt samme manager i flere år og fått bygd opp et lag over tid.

Real Madrid har vunnet fire av dem fem siste Champions League-titlene, men i år forsvant de liljehvite ut allerede i åttendedelsfinalen. Det ga erkerival Barcelona forsterket tro på at 2019 kunne være deres år, men katalanerne fikk en leksjon av Liverpool på Anfield. Der ble 0–3 fra første semifinalekamp snudd til 4-3-seier sammenlagt.

– Forrige sesong hadde Real Madrid aller aspektene man må ha for å nå langt i Champions League. Kvaliteten må ligge i bunn, men man må også ha taktisk forståelse, kynisme og flaks. Det hadde Real Madrid i stor grad gjennom forrige sesong, mens de denne sesongen ikke hadde det, poengterer Veland.

Lucas Moura var hoppende glad da han på overtid fullførte sitt hat trick og sendte Tottenham til Champions League-finale på bekostning av Ajax.

Egil «Drillo» Olsen er imponert over den engelske dominansen, men understreker at ting fort kunne sett annerledes ut.

– Det er nok litt tilfeldig at det nå er fire engelske finalister. Jeg vil påstå at det kun var én av dem som var klart bedre enn motstanderen i semifinalen, og det var Arsenal mot Valencia. De tre andre hadde jevne kamper med stolpe inn og stolpe ut, så der kunne det like gjerne ha gått den andre veien. Det er litt tilfeldighetenes rolle, og det er jeg litt mer opptatt av enn journalister flest, sier Norges tidligere landslagssjef.