Klanens nye helt flyttet inn like ved stadion for å kunne trene mer
Matthías Vilhjálmsson (32) var så motivert for å vise seg frem i Vålerenga at han flyttet inn i en leilighet ett minutt unna stadion.
VALLE: På en folketom stadion står en Vålerenga-spiss og hamrer ballen i nettet. Igjen. Og igjen. Og igjen.
Han ser for seg kampscenarioer. Sørger for å få mange avslutninger med begge bein. Setter ballen i mål på forskjellige steder. Terper på detaljer.
Slik holder Matthías Vilhjálmsson på nesten hver eneste ettermiddag.
Timer etter at Vålerengas fellesøkter er ferdig, spaserer 32-åringen de 249 skrittene fra sin leilighet på Valle til Vålerengas hjemmebane.
Så glad er Vilhjálmsson i å trene. Så lysten er han på å bli litt bedre hver eneste dag.
– Man må ta godt vare på seg selv hvis man vil spille på toppnivå i Norge, spesielt når man blir eldre, smiler islendingen som scoret tre mål i 4–4-kampen mot rivalen Lillestrøm uken før seriestart – og fulgte opp med begge målene da Vålerenga vant 2–0 hjemme i første serierunde mot Mjøndalen.
Familien bor i Trondheim
I vinter dro den nye klansyndingen fra Trondheim og Rosenborg til Oslo og Vålerenga.
På grunn av skolegang bor hans to barn og kone fortsatt i Trondheim. Vilhjálmsson bestemte seg for at han skulle bruke alenetiden til å trene mest mulig. Derfor leide han en leilighet rett ved Vålerengas arena.
Fra stuevinduet ser han stadion. Det er kun et reklameskilt som ødelegger utsikten til det grønne kunstgresset.
– Nå tar det ett minutt å gå til stadion, da er det litt lettere å komme seg ut for å trene på egen hånd. Om jeg hadde bodd 20 minutter unna, er det ikke sikkert jeg hadde giddet å trene økt nummer to den dagen. Men når jeg bor så nær, er det lettere å spare energi, og da bruker jeg heller den på egentrening. Dessuten har jeg ikke så mye annet å gjøre på fritiden, i hvert fall ikke når jeg er her alene.
Noen ganger drar islendingen til «gymmen» for å trene styrke. Andre ganger er det «tøy og bøy».
Men spissen liker seg aller best med en ball og et fotballmål.
– Mange sier jeg er gammel, men jeg er et barn sammenlignet med noen andre i ligaen. Og så er det opp til meg selv hvordan jeg tar vare på meg selv.
Vilhjálmsson med drømmedebut i Vålerenga-seier: – Magisk
Slik ble han herdet
Han vokste opp i Ísafjörður (Isfjorden), en liten fiskelandsby med 2500 innbyggere.
Forholdene var små, det var ingen fare som truet rundt neste gatehjørne, og «Matti» kunne være ute så lenge han ville.
Hver ettermiddag og kveld trente han lange fotballøkter sammen med vennegjengen. Også de fem månedene på vinteren med snø.
Islendingen mener det kom mye godt ut av å spille fotball på snødekte fotballbaner.
– Det er mye lettere å lande etter et brassespark med snø som underlag. Det var garantert med på å herde meg.
– Det er blitt sagt mye om den islandske mentaliteten, at det virker som dere har en sterkere psyke enn oss nordmenn?
– Jeg har fått det spørsmålet mange ganger og jeg er ikke enig. Det er godt mulig islendinger må stå på for å komme seg videre. Og at vi i Norge har en såpass bra liga at det er lett å bli mett. Men jeg mener Norge har mye bra på gang nå. Se på juniorlandslagene. A-landslaget er også på gang, svarer mannen som har 15 A-landskamper for Island, syv av dem i tiden da Lars Lagerbäck var landslagssjef.
Stor kåring: Dette er de fineste og styggeste draktene i Eliteserien
Ute i ett år med skade
Han var med på å vinne tre seriegull og to cuptitler for Hafnarfjarðar.
I 2012 ville han som 24-åring ta et nytt steg. Han dro til Start på nest øverste nivå i Norge og ble fort en av bærebjelkene på laget fra Kristiansand.
Islendingen var så god at han sommeren 2015 ble hentet til Rosenborg.
Der nøt han stor tillit i 2016. Vilhjálmsson var også god lenge sesongen etter, men en skade ødela både høstsesongen og den påfølgende vårsesongen.
Da 32-åringen endelig var skadefri og kampklar i juli i fjor, fikk trener Kåre Ingebrigtsen sparken. Erstatter Rini Coolen kjente ikke islendingen så godt.
– Dermed ble det vanskeligere for meg, erkjenner Vilhjálmsson.
Da Ronny Deila og Vålerenga meldte sin interesse, var spissen tydelig på at han ville restarte karrieren i Oslo.
– Jeg ble positivt overrasket da jeg kom hit. Vålerenga er en familieklubb. Alle har et stort hjerte for Vålerenga.
– Hva er en akseptabel sesong for Vålerenga?
– At vi kjemper der oppe. Jeg er også veldig opptatt av at Vålerenga skal få et lag som fansen er stolt av. Det trenger ikke nødvendigvis være medaljeplass, men at vi spiller attraktiv fotball og blør for drakten. Da tror jeg fansen vil tilgi noen tap.
– Beskriv dine beste kvaliteter som spiller.
– At jeg kan gjøre mine lagkamerater bedre. Det er noen egenskaper som er undervurdert, for eksempel kommunikasjon ute på banen. Det er ingen som ser det. Jeg er veldig opptatt av at laget fungerer, at vi spiller som et lag. Da blir det også mye lettere for enkeltspillere å skinne.
«Hylekoret får holde på. Vi vet hva vi driver med.»
Vilhjálmsson løper mye og er sterk fysisk. Men ikke spesielt rask.
– Men jeg er rask i hodet. Når du ikke er rask til å løpe, må du tenke fortere. Det har jeg gjort gjennom hele karrieren. Jeg ser blant annet mye fotball på TV.
Han har sett Vålerengas seier mot Mjøndalen flere ganger. Han analyserer også motstanderne.
– Jeg pleier alltid å analysere motstandernes siste kamp, da vet jeg hva som venter. Og så ser jeg veldig mye av våre egne kamper. Jeg ser hvilke muligheter vi får, hvor vi kan forbedre oss. Og så er det lettere å skape relasjoner med mine lagkamerater hvis jeg vet hvordan de spiller.
– Du høres ut som en fremtidig trener?
– Ja, forhåpentlig kan jeg bli det. Jeg elsker fotball.
Har startet trenerutdannelse
Vilhjálmsson har C-lisens og har så vidt startet trenerutdannelsen.
– Men det er litt vanskeligere for oss aktive fotballspillere å kombinere karrieren med trenerkursene. Man må være borte litt. Det ville vært perfekt dersom Norges Fotballforbund hadde lagt bedre til rette for oss aktive fotballspillere, for eksempel med kurs om vinteren. Jeg tror det er mange spillere på andre lag som har lyst å ta trenerkurs. Men så tenker de: «Ah, det er midt i perioden vi spiller kamper i Europa, da er det vanskelig å være borte fra trening».
Vilhjálmsson snakker godt norsk etter over syv år i landet.
– Jeg hadde ikke noe valg. Da jeg kom til Start, nektet de å snakke engelsk med meg. Jeg fikk ikke noe svar, de sa jeg måtte prøve å snakke norsk. Jeg er veldig takknemlig for det nå.
Kamerat og landsmann Vidar Örn Kjartansson scoret 25 mål for Vålerenga i 2014 og ble toppscorer.
Vilhjálmsson har to mål på én kamp, men hevder han ikke har noen målsetting.
– Jeg opererer ikke med tall. Jeg må gjøre det som er best for laget i hver eneste kamp.
