Lars Tjærnås om mirakelet på Anfield: «Det var en seier for fotballen»
Analyse: Liverpool leverte en kveld for historiebøkene, og en kamp det vil bli snakket om i hundre år. De leverte «mirakelet på Anfield».
- 100% Sport
Liverpool-Barcelona 4-0, sammenlagt 4-3
De røde ga seg selv et nesten umulig utgangspunkt da de leverte en god prestasjon, men dårlig resultat, i Barcelona. Selv om Roma slo ut katalanerne i fjor etter å ha tapt med tre mål på Camp Nou krevde det en eksepsjonell kveld for å gjenta det.
Liverpool sjokkerte Barcelona og tok seg til Champions League-finale
Lionel Messi har sett ut som en mann på et oppdrag gjennom hele denne sesongen, mest av alt i Champions League.
Han vet bedre enn noen at han spiller for en klubb som har gjort det til en vane å vinne i Spania, men som måles etter å vinne på den aller største scenen.
Selv etter Messis egen standard – tidenes høyeste – har han levert bemerkelsesverdige prestasjoner påfallende ofte i årets turnering, ikke minst i den første kampen.
Det er bare én Lionel Messi. Men det er bare én ball også. Og hvis ikke denne ene Messi får tak i denne ene ballen – da hjelper det ikke om han er Messi eller Messias. Omtrent slik må Jürgen Klopp ha tenkt i kampplanen.
Mye av Liverpools presspill handler om å vinne ball høyt i banen. Men i kampene mot Barcelona har også mye handlet om å skjære av vinkler, å kutte leveransen opp til Messi.
De klarte det ofte i Barcelona. Problemet er bare at ofte ikke er nok. De må klare det hele tiden, ellers blir de straffet hardere enn av noen andre.
I kveld klarte de det – det også – ofte nok til at det betalte seg.
Valverde valgte de samme elleve som i motsatt kamp. Helt naturlig.
Det var en luksus Klopp ikke kunne unne seg. Skadene til Salah, Keita og Firmino tvang frem bytter, mens byttet av høyreback signaliserte at han valgte Alexander-Arnolds offensive egenskaper fremfor Gomez’ defensive trygghet.
Liverpool eksploderte fra start.
Denne språklige overdrivelsen kan forsvareres av et enormt trykk – som betalte seg.
To cornere, tre innlegg og to gjennombruddsløp i løpet av kampens seks første minutter.
Og en scoring.
Divock Origi nøt godt av Jordan Hendersons energi og blikk da sistnevnte snappet en svak involvering fra Jordi Alba, og førstnevnte trillet inn returen. Barcelona skalv i grunnvollene.
Barcelonas svar på trykket? Å bli enda mer Barcelona. De rullet ball på egen halvdel, selv i trange rom, bearbeidet Liverpool til å løpe uten ball, og tenkte gjennombrudd der de ble gitt rom.
Påfallende ofte var det bak Alexander- Arnold, og det var nesten ubegripelig at Messi – av alle – ikke scoret på den ene av flere muligheter han ble servert fra den siden.
Liverpools svar på Barcelonas svar? Være enda modigere. Særlig Robertson på venstrebacken var mer venstreside enn venstreback. Jordan Henderson og James Milner tok alle dype offensive løp uten tanke på konsekvensene andre veien.
To lag som spiller 4-3-3 kan normalt gi veldig mye rom til de dype midtbanespillerne. Liverpool var bevisste på det, og sendte Fabinho frem for å ta ut den spanske generalen sentralt. Det var klokt, og nødvendig.
Ved å ta ut Busquets tar du også ut en del av det aller viktigste han bidrar med offensivt – å finne Messi.
Samme Messi fant Jordi Alba med et sekunds genialitet rett før pause. Scoring der, og Liverpool ville vært sjanseløse til å fullføre bragden de ga et svært godt forsøk før hvilen.
De ga det et meget godt forsøk etter også.
Skal du ha mulighet mot Barcelona, må du forsvare deg med et «kort lag».
Presser du høyt, så presser du høyt med elleve spillere. Det gjorde de røde. Det forstyrret gjestene. Det skapte trykk. Det ga bort kontringsmuligheter.
Virgil van Dijk og Luiz Suarez viste kombinasjonen av det da de i løpet av et halvt minutt hadde hver sin mulighet i hver sin ende av gressplenen.
Så kom 2-0. Etter et mesterverk av gjenvinning og innlegg fra Alexander -Arnold, et innlegg innbytter Georginio Wijnaldum løp i mål.
Så kom 3-0. På et innlegg som Wijnaldum nærmest løp i mål. Eller litt moderert – som Wijnaldum steg mesterlig til vært og headet i mål.
Liverpool hadde fullført opphentingen. Nå gjensto kroningen.
Messi misset igjen fra åtte meter. Barcelona må ha tenkt tanken på at «nå skjer det igjen», det som skjedde i Roma i fjor. Nå var de alt annet enn seg selv. De var et fotballag i frynser. Det fikk konsekvenser.
Det var en sånn kveld at da 4-0 kom var ingen forbauset. Men måten det kom på forbauset i alle fall bortelaget.
Et «narretriks». Det var det var. Alexander-Arnold lot som han ruslet vekk fra cornerflagget. I stedet bråsnudde han og banket ballen inn på foten til Origi, som styrte inn 4-0. 4-0! Fire-null!
Det burde ikke vært mulig.
Jürgen Klopp har stått bak gigantiske triumfer tidligere. Den prestasjonen han regisserte, og spillerne hans utførte, i kveld overgår alt.
Det var en seier for å tro hardt nok. Det var en seier for å spille klokt nok. Det var også en seier for fotballen, på den måten at vi elsker den også for at den kan inneholde kvelder som dette.
To fantastiske fotballag har gitt oss to kvelder å huske. Til slutt vant det mest komplette av dem, og de vant fortjent.
