Fotball

Høgmo: - Jeg er så nysgjerrig på kunnskap og hele mennesket

Torsdag starter det viktige landslagsåret som avgjør om Norge kommer til fotball-EM i 2016. Oppgaven er gitt til en 55 år gammel bokoman.

Aftenposten møtte landslagssjef Per-Mathias Høgmo til lunsj og fotballprat i Oslo. Men doktorgradsstipendiaten fra Gratangen liker å snakke om mye mer enn fotball. - Jeg er nysgjerrig. Ekstremt nysgjerrig. På livet, på alt. Kunst, kultur, historie, filosofi, pedagogikk, børs, næringsliv, fotball.
  • Kjetil Flygind

For å nå målet bruker doktorgradsstipendiaten Per-Mathias Høgmo elementer av alt han har lært.

— Jeg er nysgjerrig. Ekstremt nysgjerrig. På livet, på alt. Kunst, kultur, historie, filosofi, pedagogikk, børs, næringsliv, fotball. Jeg er interessert i helheten. Etter hvert som jeg har forstått hvordan ting henger sammen, mener jeg at jeg er blitt klokere. Vi må forstå helheten før vi går i detaljene. For å forstå hvordan New York ser ut, gå på toppen av Empire State Building og se deg rundt. Så kan du gå ned på gaten. Det er en interessant metafor.

Vennlig, blid og til stede. Aftenposten treffer Per-Mathias Høgmo på lunsj på en kafé på Frogner i Oslo. Velkledd som alltid. I to timer sitter vi og snakker om fotball. Og om livet. For det er mer ved landslagssjefen enn fotball og et konstant mas om å ta Norge til et mesterskap igjen for første gang siden EM i 2000. ## Gir 2014 terningkast fire og en halv

— Er det et Pushwagner-bilde? Stilig.

Høgmo retter på den grå dressjakken og snur seg på stolen.

— Jeg vil gi landslagsåret 2014 en femmer på terningen. Fire og en halv-fem. Vårt mål er å komme til EM, det er det som måler jobben vi gjør. Vi tok ni av 12 poeng i kvalikkampene. Vi fulgte vår strategi og matchet oss tøft. Vi gjennomgår et kraftig generasjonsskifte, men har fått gode svar, og det begynner å vokse frem en stamme i laget med markante profiler. Vi har latt spillerne fått spille over tid, vi har gitt folk tillit. Det begynner vi å se resultatene av. Italia-kampen kom kanskje litt for tidlig for oss, men måten vi gjennomførte kampene på etter hvert er jeg fornøyd med. Vi har en tydelig spillestil og en identitet som begynner å sette seg. Vi har fått til mye på relativt kort tid synes jeg, sier Høgmo.

Norge spilte 12 kamper i året som gikk. Fire endte med seier, fem endte med tap og tre endte uavgjort. I år venter seks viktige EM-kvalifiseringskamper. I slutten av mars tar han med seg laget sitt sørover til Kroatia til den første kvalikkampen.

Men først skal vi reise nordover. Og tilbake i tid.

For Høgmo er opptatt av hvor han kommer fra og hva som formet ham som person. Begge foreldrene er rektorer. Diskusjonene hjemme handlet like mye om politikk, samfunn og pedagogikk, som det gjorde om idrett. Engasjementet og verdigrunnlaget han fikk med seg hjemmefra sitter urokkelig i ham.

Les også

Hvem ble landslagets nye kaptein i høst?

Ydmykhet og verdier

— Jeg hadde en utrolig fin oppvekst i Gratangen. Jeg var en del av et aktivt idrettslag. Jeg gikk på ski, skøyter og spilte fotball. Og trente veldig mye. Bygda var vital. Det var drift på hver gård, og jeg fikk med meg oppblomstringen på 1960- og 70-tallet. Jeg fikk med meg den perioden som gjør at man blir ydmyk med tanke på hvor vi som samfunn står i dag. Det sies at vi i Norge er født med en sølvskje i munnen. Men stopp litt. Jeg tror mange generasjoner ikke er enige i det. Det er virkelig blitt jobbet hardt for å skape det samfunnet vi har i dag. Vi skal være stolte av den måten vi har håndtert våre naturressurser på.

— Gjennom kunnskap og teknologi, gjennom måten vi har forvaltet den kapitalen på både menneskelig og økonomisk. Så skal vi også bruke det til å huske hvorfor vi ble gode. Vi har et av de mest velfungerende samfunnene i verden. Hva har vært suksesskriteriene opp igjennom? Jo, mye frivillig arbeid og en voldsom innsats. Ungdomslag, idrettslag, de kristne organisasjonene og miljøene var alle med på å bygge samfunnet vårt. Slik ble også mye av holdningene og verdiene våre formet. Det må vi ikke glemme. I idretten blir vi stadig minnet på dette gjennom det frivillige arbeidet. Uten det er vi sjanseløse.

Les også

NFF går for løver på landslagsdrakten: - Kongen smilte da han så den

Høgmo bryter av litt brød og tar en bit av breiflabben på tallerkenen. Han titter ut på en grå og trist vinterutgave av Bygdøy allé. Snart går det mot lysere tider igjen.

— Hvor ser du fotballen i det samfunnsperspektivet?

— Fotballen er også en sosialiseringsarena på linje med skolen. Fotballen beveger seg over landegrenser og er upolitisk. Det spiller en viktig rolle i samfunnet vårt, og det finner jeg verdifullt. Det gleder meg også når vi snakker om disse tingene på landslaget. Vi har et lag som representerer landet vårt fra nord til sør, øst til vest. Jeg merker at alle er opptatte av å gi noe tilbake. Den fellesskapsfølelsen er verdifull og trygg, og er en god ballast å ha med seg i livet.

- Hva reflekterer du over i en tid som julen?

— Hvor heldige vi i Norge er med de fire årstidene. Det er noe nytt hele tiden. Sommeren som er vakker. Så kommer høsten. Så vinteren. Før det går mot lysere tider med den vakre våren. Det skifter hele tiden. Og tradisjonene våre som er viktig å holde ved like. Og så er det mange ting ved samfunnet vårt man kan reflektere over. Blant annet de som ikke har det så bra i en høytid som julen. Både her hjemme, men også i utlandet. Julen er jo en tid for ettertanke. Hvordan bør vi i større grad bidra til en rettferdig verden. Og fordelingen av goder. Det å møtes på tvers av generasjoner og se hverandre i hverdagen. Jeg er takknemlig for veldig mange ting.

Per-Mathias Høgmo følte ikke press da resultatene gikk i mot Norge, bare motivasjon.

Høgmo ser på seg selv om en akademiker og trives med linken til det akademiske miljøet. Etter planene skal han være ferdig med doktorgraden våren 2016. Om prestasjonskultur. Som han tar ved medisinsk fakultet ved Universitetet i Tromsø.— Mye av det jeg holder på med der er skjerpende inn i den jobben jeg har i dag. Det akademiske er en styrke for meg, det er en befrielse med den akademiske koblingen i jobben som fotballtrener. Fordi jeg er så nysgjerrig på kunnskap. Og på hele mennesket. Det å kunne ferdes i et miljø hvor man har hele fagdisiplinen er viktig. Og så har jeg jo en tanke om å jobbe innen akademia i fremtiden.

Derfor leser også Høgmo mye. Han er glad i kunnskap.

— Jeg er altetende. Jeg leser krim, fag og filosofi. Jeg er så glad i bøker. Jeg liker å notere i bøkene jeg leser. De er en del av meg. Det er personlig utviklende. Jeg er en bokoman. Det viktigste jeg har er boken.

Følte ikke press, bare motivasjon

Etter suksessoppholdet i Djurgården i 2013 er Høgmo blitt glad i Sverige og Stockholm. Lidenskapen og tankesettet appellerer til Norge-sjefen. Men han er enda mer glad i å fange opp nye trender innen fotballen. Han ser til Bayern München-trener Pep Guardiola og Chelsea-trener José Mourinho. Det er så nært opp til fasit man kan komme.

Om han selv satt med den, var det endel som begynte å bli usikre på ettersom landslaget slet med å få resultater. Så kom Malta-kampen borte, og så snudde vinden.

— Jeg opplevde det som veldig tilfredsstillende å kjenne at jeg sto så godt i det løpet vi hadde lagt. Den indre tryggheten overskygget alt annet, og det var godt å kjenne. Jeg følte ikke noe press eller trykk. Jeg følte bare motivasjon. Jeg skjønte at vi måtte få resultater før eller siden. Jeg var trygg på at det ville komme.

- Du fikk også litt medfart for fotballspråket ditt?

— Jeg har respekt for det. Men nå er det en gang sånn at i takt med at fotballen utvikler seg, så utvikler terminologien seg også. På 90-tallet dukket det opp ord som bakrom og gjennombrudd. Det ble også ledd av den gang. Jeg bruker "mindfulness", kunne sikkert brukt "tilstedeværelse" i stedet. Men det er et begrep. Jeg fanger ofte opp samfunnsstrømningene og ser om det er noe der som kan implementeres. Jeg er forsker, og i forskningsverdenen henter man ofte nye begreper som gjør at du forstår ting bedre.

- Er det lov å si "blir bedre til å slå innlegg" i stedet for "bedre innleggsdimensjonen"?

— Hehe. Ja, det er lov. Ordet dimensjon ble kanskje brukt litt mye av og til. Men jeg tror folk skjønner hva jeg mener.

- Enten blir du stående som mannen som leder Norge til et fotballmesterskap for første gang siden 2000, eller som han som ga Martin Ødegaard på 15 år landslagsdebuten. Hva tiltaler deg mest?

— Det første. Vi vil så gjerne til et mesterskap nå. Men samtidig har det vært en glede å ha Martin på landslaget.

- Kan Norge komme i en posisjon hvor vi kvalifiserer oss til mesterskap jevnlig igjen?

— Det bør være mulig ja. Definitivt ja. Vi har bare vært i tre mesterskap siden krigen. Men det er viktig å komme seg dit nå.

- Hvis det ikke blir EM, er alt mislykket da?

— Jeg har en fireårsavtale med fotballforbundet. Som begge kan vurdere etter to år. Men i mitt hode har vi så vidt startet på en reise. Jeg er ekstremt dedikert for å dette laget til et sluttspill. Og jeg har god tro på at det kan skje allerede nå.

Les også

Høgmos menn nummer 67 i verden

Ti Høgmo-favoritter

Mat: Wok

Drikke: Vann og rødvin

Reisemål: Middelhavet

Musikk: Uriah Heep

Film: James Bond

TV-serier: NRK-produksjonen fra 1814-2014-jubileet

Bok: Om Friheten (fra 1859) av John Stewart Mill

Fotballag: Manchester United, Tromsø IL, Gratangen

App: fotballappen til TV 2

Fritidsaktivitet: Friluftsliv

Les også

  1. Fotballforbundet punger ut for Ullevaal Stadion

Les mer om

  1. Herrelandslaget fotball
  2. Per-Mathias Høgmo