OVANSJÖ/ALBY/ÅNGE: Lars Edvin Lagerbäck (68) ledet Sverige til fem strake sluttspill. Han satte Fotball-Europa på hodet med Island i EM i fjor.

Nå skal han redde norsk landslagsfotball. Eventyret startet i en bygd midt i Sverige for 60 år siden.

Laglederen: Minnet om Beckenbauer

– Ser du der borte? Det var der Lasse spilte sin første kamp for A-laget som 15-åring.

Karl-Erik Decker myser mot den skarpe vårsolen.

81-åringen lar blikket vandre over den snødekte fotballbanen ved Alby Idrettspark.

Her har fotballveteranen sett et par tusen kamper. Decker har ikke tall på hvor mange spillere han har sett i aksjon i trening og kamp.

Men han husker spesielt én på starten av 60-tallet: Lars Lagerbäck. Eller "Lasse" som han kalles av gamle fotballvenner på hjemstedet.

– Jeg er en gammel mann, og minnene forsvinner med årene. Men Lasse husker jeg godt. I sin liberorolle var han så flink til å dirigere spillet. Han var en strateg. Lasse hadde full kontroll på alt som skjedde i kampene.

Han minnet meg om Franz Beckenbauer. Lasse hadde autoritet og lederegenskaper, selv om han var stille og ikke pleide å gjøre så mye ut av seg, minnes Lagerbäcks gamle lagleder.

Alby FF er Lagerbäcks barndomsklubb. Det var her han spilte sin første organiserte fotballkamp. Det var her han debuterte på klubbens A-lag som 15-åring under Karl-Erik Deckers vinger. Og det var her han tilbrakte en hel dag da klubben markerte sitt 100-årsjubileum i 2007.

– Jeg har fulgt ham nøye gjennom hele karrièren. Vi i moderklubben er veldig fornøyde med det Lasse har gjort. Og nå heier vi på Norge mot Nord-Irland, ler 81-åringen.

Karl-Erik Decker var lagleder for Lars Lagerbäck i Alby FF på 60-tallet.
Erlend Nesje

Mannen fra skogen

Noen millioner trær passeres. Vi ser noen "röda stugor". Ellers er det lite å melde fra den syv timer lange bilturen mellom Oslo og Västernorrlands län.

Ånge kommune ligger mellom Østersund og Sundsvall, midt i Sverige.

På kartet er det merket av tre steder.

Først kommer Alby, der det bor rundt 400 mennesker.

Etter ytterligere en mil på veien er vi fremme ved Ånge, som er kommunens sentrum.

Mellom Alby og Ånge ligger Ovansjö med sine 200 innbyggere.

Ovansjö er et lite sted i Västernorrlands län med rundt 200 innbyggere.
Erlend Nesje

En eldre mann hugger ved til sin svigersønn. En annen skrur på en snøscooter. Her er det ingen butikker eller skole, men det lille stedet har en tømmerforretning med én ansatt.

Og her glitrer Ljungan, elven som tidligere førte tømmer ut til sagbrukene ved kysten.

Vi skimter noen klynger med hus. Vi teller oss frem til 13–14 gårder.

På en av dem vokste Lars Lagerbäck opp. Pappa Tage var skogsinspektør, og sønnen måtte i ung alder litt motvillig hjelpe til.

– Om du spør hva jeg tenkte da, så var det nok at jeg jobbet altfor mye. Pappa skulle utdanne meg innen skogsdrift. Men jo eldre jeg ble, desto mer satte jeg pris på det. Jeg vokste opp i et fantastisk miljø, sier Lars Lagerbäck.

OVANSJÖ LIGGER MIDT I SVERIGE:

68-åringen tok selv over familiens skogeiendom. Totalt eier Norges landslagssjef 297 hektar, som tilsvarer litt over 500 fotballbaner.

– Hvor ofte får du besøkt gården i Ovansjö?

– Da jeg jobbet for Sverige og Island, forsøkte jeg å være der én gang i måneden, helst uken før jeg skulle treffe staben og forberede neste landskamp. Da satte jeg meg ned der for å være helt for meg selv. Jeg kunne forberede teorier og treninger. Jeg kunne planlegge. Der får jeg være helt i ro og mak. Der er det ingen som bryr seg om hvem jeg er.

Oppveksten i Ovansjö formet Lars Lagerbäck både som trener og menneske. Han har aldri stilt opp hverken til intervjuer eller fotografering på gårdsbruket. Det som er privat er privat. Det har vært Lagerbäcks fristed.

Lars Lagerbäck har ledet Sverige i fem mesterskap. Her med superstjernen Zlatan Ibrahimovic i VM 2006.
Joerg Sarbach, TT/NTB scanpix

Hørte VM på radio

Ovansjö, juni 1958: Verdens beste fotballspillere var samlet i Sverige for å spille fotball-VM. Sverige sto stille, det var fotballfeber. Ved radioen satt Lars Lagerbäck og fulgte med på kampene. Han lyttet og noterte. Lærte seg navnene på de svenske stjernene. Kurt Hamrin. Gunnar Gren. Kaptein Nils Liedholm.

Sverige var gode. Da VM-verten møtte Vest-Tyskland i semifinale på Nya Ullevi i Göteborg, var ikke radio godt nok. Snart 10 år gamle Lars Lagerbäck ville ha levende bilder. Heldigvis hadde en onkel skaffet en TV. Dermed fikk dagens norske landslagssjef se sin første internasjonale fotballkamp.

På den tiden drev han med mange idretter. Basketball. Ishockey. Alpint. Blant annet kjørte han det svenske skolemesterskapet for Getbergets slalåmklubb.

Men VM på hjemmebane endret mye. Sverige spilte seg til finale, som endte med tap for Brasil, men unge Lagerbäck var bitt av fotballbasillen.

– Han ble veldig opptatt av fotballblader. Vi andre leste mest Donald Duck. Men han leste også alt av fotballblader. Han fulgte godt med, pugget tabeller, og kunne alt om svensk fotball, erindrer barndomskameraten Lennart Mikaelsson.

Han gikk i samme klasse som Lagerbäck på skolen, de spilte på samme lag i de aldersbestemte klassene for Alby, de var naboer i Ovansjö. Og som Lagerbäck, var også Mikaelsson sønn av en skogeier.

– Han var dyktig med ballen, men først og fremst en strateg. Han tenkte en hel del.

– Hva er ditt første minne fra fotballbanen med Lagerbäck?

– Vi dro til Alby i 10-årsalderen og spilte for laget der. Men før det spilte vi mye på plenen på gården hos Lagerbäck. Vi hadde målstenger, men ikke nett. Og banen, altså plenen, den var litt skrå.

– Hvor mye kontakt har dere i dag?

– Han bor jo ikke her så mye, men vi snakker en del sammen. Da snakker vi mye om skog. Det har vi til felles.

Lars Lagerbäck ledet island til en historisk EM-kvartfinale i fjor sommer og ble hyllet da laget kom hjem til Reykjavik.
Brynjar Gunnarsson, TT/NTB scanpix

Tok over guttelag

Lars Lagerbäcks lange fotballreise startet i skogen i Ånge kommune. I 1968 flyttet han til Umeå. Først og fremst for å studere ved byens universitet. Men også for å spille fotball. Lagerbäck begynte å spille for Gimonäs CK.

– På den tiden lå vi i tredjedivisjon. Jeg var med å vinne serien og tape to kvaliker til det nest høyeste nivået. Men den klubben eksisterer ikke i dag.

Lagerbäck satt mye på benken i Gimonäs CK. Etter to år ble han ansatt i en deltidsstilling som leder for klubben. Calle Lindelöf, trener for A-laget og ungdomsansvarlig i klubben, overtalte Lagerbäck til å ta over ett av guttelagene. Det var en rolle som passet. Barna likte Lagerbäck. Fordi han så alle. Han var oppriktig interessert i andre mennesker.

Resultat: Guttelaget ble kretsmestere.

Calle Lindelöf hadde gitt Lagerbäck en dytt i retning trenergjerningen.

Samme Lindelöf ga Lagerbäck et nytt dytt et par år senere, ved å anbefale Gymnastik- och Idrottshögskolan i Stockholm.

Det var ett problem. Mens han bodde hjemme på gården ble ikke skolearbeid prioritert. Lars ville helst spille fotball. Eller sitte på Wibakonditoriet i Ånge og lytte til musikken fra jukeboksen.

Lagerbäck fikk avslag de to første gangene han søkte. Men lyktes på det tredje i 1974. Det at han hadde forsøkt seg som trener ble trumfkortet.

Lagerbäck fikk en av fem plasser på den nyopprettede fotballinjen ved Gymnastik- och Idrottshögskolan. En av de fire andre het Roland Andersson, som spilte for Malmö og debuterte på A-landslaget det året.

Stockholm, august 1974: Fotballkjemien stemte umiddelbart da de to mennene i midten av 20-årene møttes. Sene kvelder ble til lange netter. Lars Lagerbäck og Roland Andersson diskuterte hvordan fotball skulle spilles. Til alle døgnets tider.

Lars Lagerbäck har støttet seg på sin gode venn Roland Andersson siden de møttes som studenter i 1974. Her fra EM 2008, da Andersson var Lagerbäcks assistent.
Jon Super, TT/NTB scanpix

De utfordret hverandre. De oppmuntret hverandre.

Bonusen for Lagerbäck var at Andersson spilte for Malmö FF. Klubben hadde akkurat ansatt den engelske treneren Bob Houghton. Lagerbäck ble med Andersson på turene til Skåne.

Norges landslagssjef lot seg fascinere av Houghton.

– Det var takket være Roland at jeg fikk innpass. Jeg fikk treffe Bob Houghton, som kom med noe helt nytt til Norden. Først og fremst treningsmessig. Det er den første treneren jeg har sett som har organisert et lag 100 prosent. Det har ligget til grunn i min fotballfilosofi også, forteller Lagerbäck.

Houghtons fotballfilosofi handlet om høyt press og soneforsvar. I en kamp mellom Malmö FF og Bayern München i Serievinnercupen i oktober 1975, fikk kaptein Franz Beckenbauer aldri fred. Malmö-spillerne var på ham hele tiden. Beckenbauer ble drevet til vanvidd, han ble stresset og irritert, Malmö vant 1–0 mot datidens store gigant.

Houghton ledet Malmö til tre seriegull og én finale i Serievinnercupen.

Den engelske modellen ble applaudert over hele Sverige. Den ble også en modell for hvordan svenske toppklubber og landslaget skulle spille de neste tiårene.

Lagerbäck var fullstendig solgt. Og klar for trenergjerningen.

Tommy Söderberg og Lars Lagerbäck, også kalt «Lars-Tommy», under EM i 2004.
ALESSANDRO BIANCHI, REUTERS/NTB scanpix

Fikk jobb i forbundet

Den første trenerjobben var for Kilafors i 1977. Han trente laget på nivå fire i svensk fotball frem til 1981. Det siste året ble Kilafors distriktsmestere.

Lønnen var prestasjonsbasert: 200 kroner for hvert poeng.

Turen gikk videre til Arbrå BK. Og deretter Hudiksvalls BK. Men Lagerbäck fikk aldri sjansen på øverste nivå. I 1990 ble han utdanningskonsulent i det svenske fotballforbundet. Plutselig åpnet flere muligheter seg. Lagerbäck fikk treneransvaret for gutte- og ungdomslandslaget.

I 1996 overtok han B-landslaget. Men det skulle ikke stoppe der.

Stockholm, oktober 1997: Tommy Svensson hadde gått av som svensk landslagssjef, og forbundet tok kontakt med den naturlige etterfølgeren, U21-landslagstrener Tommy Söderberg. Men Söderberg var i tvil. Han var ikke spesielt glad i å være i avisene eller på TV.

Söderberg kontaktet sin gode forbundsvenn Lagerbäck.

– Lasse syntes jeg skulle ta jobben. Og jeg ville ha ham med på laget. Han var alltid bra å prate med. Lasse så alltid kampene fra et annet perspektiv, sier Söderberg til Aftenposten.

I 2000 ble duoen sidestilte landslagssjefer. En omdiskutert modell. Men som fungerte. For Sverige kom alltid til mesterskap med "Lars-Tommy" på sidelinjen.

I 2004 sa Söderberg takk for seg på A-landslaget, han ble igjen U21-landslagstrener. Fra 2004 til 2009 var Lagerbäck svensk landslagssjef alene. Da hadde han ledet Sverige til fem strake EM og VM.

– Vi fungerte sammen. Jeg tror man blir sterkere som gruppe om man jobber sammen. Lederskap handler ikke om én person, men om å bygge et bra team rundt.

– Hvorfor har Lagerbäck lyktes som landslagssjef?

– Lasse er en god analytiker, det er en del av forklaringen. Og så har du mennesket Lars Lagerbäck. Han er veldig ekte. Han har en enorm bredde, mye erfaring og mye kunnskap. Og så er han skogsmann, han er veldig jordnær av seg.

– Andre ting?

– Ingen av oss var dyktige fotballspillere. Jeg var en som sparket ned motstanderne. Lasse var en veldig dyktig alpinist. Jeg spilte mye basket i Stockholm. Vi hadde et bredt idrettsregister. Vi kunne sette sammen et skrin av lærdom fra basketball eller håndball, og ta det med videre i fotball. Det handler også om å være nysgjerrig.

– Hvordan tror du at din tidligere kompanjong vil påvirke Norge?

– Han har en tydelig spilleidé. Det gjør at det er lettere å kommunisere. Og så er treningene veldig match-like. Spillerne var hele tiden i sine posisjoner. Det ble drillet og drillet. Og vi spilte veldig nær matchtempo. Vi hadde målinger på for eksempel hvor lang tid vi hadde mellom hvert angrep. Og så var vi veldig forberedt på motstanderne.

– Må forstå at vi er ulike

Söderberg fremhever Lagerbäcks menneskelige egenskaper.

– Det er så lett å glemme bort, hvordan man ser på hvordan andre mennesker er, hvordan vi som ledere vil at de skal være. Det er veldig viktig å forstå at vi er ulike. Og da handlet det om å finne ut av hvordan man når det mennesket. Det er ikke alltid vi ser de bakomliggende faktorene.

Lars Lagerbäck ble presentert som Norges landslagssjef 1. februar. Her fra Aftenposten-intervju to uker senere.
Stein Bjørge

Oslo, februar 2017: Det ble hvisket og tisket ved resepsjonen på Ullevaal stadion. Ny landslagssjef skulle ansettes, presentasjonen var 20 minutter unna, og journalistene visste ingenting. En avis spekulerte i om det kunne være U21-landslagstrener Leif Gunnar Smerud, ettersom han var tidlig på jobb i NFF-lokalene den dagen. En annen journalist vurderte å sette 1000 kroner på Erik Hamrén.

Unison hyllest i mediene

Men opp av hatten dukket Lars Lagerbäck opp. Den svenske mesterskapsspesialisten. Mannen som utførte mirakler med Island i fjor sommer.

Det var unison hyllest i samtlige medier den dagen. Utskjelte norske fotballedere var ikke så verst likevel, de som klarte å dra i land en sånn kapasitet som ny landslagssjef.

Vi møtte Lagerbäck igjen på Ullevaal stadion tre uker senere. Fast i neven, kjapp i replikken, nysgjerrig, hele tiden med et skjevt smil på lur. Lars Lagerbäck er lugn, som de sier i Sverige.

– Hva er den viktigste beslutningen du har tatt som førte deg til å bli topptrener?

– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg tror ikke du kan finne én ting. Jeg gikk jo inn i dette i 1977, veldig influert av Bob Houghton. Jeg ville kontrollere alt og styre alt. Der har jeg forandret og utviklet meg. Men en beslutning som var viktig, det var da jeg takket ja til å begynne i det svenske fotballforbundet i 1990, svarte Lagerbäck.

Og fortalte videre om vurderinger rundt det å flytte eller ikke, det å være klubbtrener kontra forbundsjobb. Og at ting kunne sett annerledes ut om han ikke hadde tatt det valget i 1990.

– Men andre ting kunne ledet til noe annet?

– Jo, det kunne det gjort. Men jeg har hatt tur i livet ...

Eksterne kilder: Länstidningen Östersund, Sundsvall Tidning, Fokus, Expressen, svenskfotboll.se, Store Norske Leksikon, Wikipedia.