Klepp-keeper Bogstad frykter for karrieren: – Ønsker ikke å bli invalid

I fjor oppsto det komplikasjoner under en ryggoperasjon og Klepp-keeper Oda Bogstad (26) havnet på respirator. Etter å ha kommet tilbake fra skaden, fikk hun i sommer beskjeden hun fryktet: Pause fra fotballen i tre måneder.

TVUNGET TIL PAUSE: Oda Bogstad har vært keeper i Toppserien i flere år, vært med på landslagssamlinger og har flere U-landskamper.
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

– Den var tøff. Jeg så ikke den komme, selv om jeg så for meg en beskjed om å ta en eller annen form for pause, men ikke total pause. Jeg får jo ikke lov til å hverken gå tur i fjellet eller jobbe på gamlehjemmet nå. Så det var en brutalt beskjed, for jeg er et aktivt menneske, sier Bogstad til VG.

Hun har vært keeper i Toppserien i flere år, vært med på landslagssamlinger og har flere U-landskamper.

Klepps sisteskanse har vært gjennom en dramatisk skadeperiode det siste året. I november 2021 gjennomførte 26-åringen en vellykket ryggoperasjon, men i etterkant oppsto det komplikasjoner hvor hun fikk et anfall og ble lagt i respirator på Haukeland universitetssykehus.

Timer senere våknet Bogstad opp uten å vite hva som hadde foregått.

– Når jeg får gjenfortalt hva som skjedde, tenker jeg: «Wow, tenk at jeg overlevde det!». Mamma og andre kan bli irritert over at jeg tuller med det, for det var ganske alvorlig, har Bogstad tidligere fortalt til VG.

Les alt om den dramatiske episoden her.

Hun opererte bort en prolaps, og strålingssymptomene ble borte. Nå er det en slitasje i ryggen som skal få tid til å gro.

I etterkant av operasjonen i fjor høst kom Bogstad seg kjapt tilbake i aktivitet og allerede tidlig vinteren 2022 var hun tilbake på treningsfeltet. Denne sesongen har hun spilt alle kamper utenom én for Klepp i 1. divisjon.

Oda Bogstad i aksjon på en landslagssamling i 2020.

Men det var tidlig i sommer det «smalt» igjen. I en cupkamp mot Avaldsnes i juni, rykket Bogstad ut og fanget en corner 20 minutter ut i kampen. Hun pådro seg en overstrekk i den allerede sårbare ryggen.

I samsvar med fysioterapeuten i Klepp bestemte de seg for å ta en sjekk på Viking-klinikken onsdag 27. juli.

– Fysioen var brutalt ærlig og sa at jeg hadde fått veldig mye slitasje i ryggen i løpet av karrieren. De smertene jeg sliter med nå oppsto allerede over et år før operasjonen. Men det er sånn det er med all slitasje, at kroppen trenger ro for å leges, forteller Bogstad til VG.

Resultatet av sjekken førte til en beslutning i samsvar med klinikken om å ta en tre måneders pause fra fotballen.

– Ønsker ikke bli invalid

Bogstad følges nå tett opp av en fysioterapeut jevnlig – men kan foreløpig hverken løfte tungt på styrkerommet eller gå lange turer.

Hun innrømmer at hun er litt bekymret for om hun i det hele tatt kan spille fotball på toppnivå igjen.

– Er det en fare for at du må legge opp?

– Ja, det er det. Jeg vil heller kunne gå en fjelltur med ungene mine når jeg er 40–50 år enn å pine meg gjennom to-tre år med fotball. Hvis konsekvensene på sikt er at jeg ikke klarer å gå fjelltur som 40-åring, så legger jeg opp. Jeg ønsker ikke å bli invalid resten av livet. Men det er vanskelig å forholde seg til den tanken før jeg faktisk må legge opp, sier hun og fortsetter:

– Det er en redsel for at det ikke skal gå (å spille igjen), men nå er fokuset på at det er et lite håp der. Så det å gjøre et forsøk og håpet er viktig for motivasjonen min.

Klepps sisteskanse må belage seg på en lengre pause fra fotballen.

Dagene etter den brutale beskjeden hos fysioterapeuten har vært annerledes for Klepp-keeperen.

– De har vært spesielle. Det har vært veldig mye tanker som har kommet og gått. Jeg har ikke helt fordøyd hvordan det blir med en pause og hverdagen generelt.

Bogstad forteller at hun ikke har hatt en slik pause fra trening siden barndommen – og hun er spent på den nye tilværelsen.

– Vi fotballspillere har sjelden fri, for det er alltid en kamp eller en trening. Det blir interessant å oppleve det «normale» livet. Jeg tar mye glede i familie og venner, så jeg er ikke redd for den første perioden nå. Den andre perioden har jeg prøvd å ikke tenke på så mye ennå.