Doddo: «Vi skulle så gjerne sett Brann mer stabile. Da må lagets beste spillere dyrkes.»

Kampen mot Rosenborg var ikke til å holde ut, skriver Doddo.

Jeg ser fotballivet mitt passere i RBK-revy. Jeg ser store nederlag på Lerkendal, tapte cupfinaler på Ullevaal og feiring av trøndersk seriegull på Brann Stadion.

Blant annet.

Ydmykelsene er så mange at jeg har mistet oversikten. De tar aldri slutt. Selv når Rosenborg er historisk svake, klarer ikke Brann å innfri.

Alt lå til rette for en festaften i den fjerde serierunde. Lokomotivet tøffet ikke, kjempen hadde krympet og treneren var sparket. Rosenborg hadde gått seg fullstendig vill i Hornelands taktiske labyrint.

De kom til Bergen med ett poeng og null selvtillit, men så skulle altså Sportsklubben raust tilby Ballklubben en vei ut av uføret.

Det er ikke til å holde ut.

På sitt beste er årets utgave av Brann et strålende fotballag. Ta for eksempel de første tjue minuttene av hjemmekampen mot Rosenborg.

Da briljerte Brann. Spillerne fant hverandre med den største selvfølgelighet, de vant nesten alle dueller, og de scoret ett mål.

På sitt verste er imidlertid Brann et ordinært fotballag. Ta for eksempel det som skjedde etter de første tjue minuttene av hjemmekampen mot Rosenborg.

Da sank Brann ned i egen ramme, de inviterte bortelaget inn i kampen, og de slapp inn først et billig mål, så en gavepakke av et mål.

Slik har det vært i alle av årets kamper. I perioder går det på skinner, mens i andre deler av kampene spores det av.

Vi skulle så gjerne sett Brann mer stabile. Da må Branns beste spillere dyrkes og oppmuntres, og være på banen til seieren er sikret. Ta for eksempel Daouda Bamba.

Han er ganske enkelt for betydningsfull til å bli byttet ut lenge før slutt. I Bamba har Brann noe så sjeldent som en målgarantist. Med sin fart er han er en konstant trussel mot ethvert forsvar. Han er kanskje ikke alltid like dedikert i den defensive delen av spissjobben, men det kan ikke være avgjørende for hans spilletid. Spisser bør først og fremst måles etter målpoeng.

Så langt har Bamba tre mål og én målgivende pasning. Mot Aalesund måtte han ut i det 72. minutt, mot Rosenborg i det 64. Det er for tidlig når Brann jager en seier.

En annen spiller vi har sett for lite til er Fredrik Haugen. På sitt beste er han en av seriens mest kreative spiller. Han har en egen evne til å finne medspillerne sine. Husker du i 2017? Det året hadde han alene ti målgivende pasninger.

I tillegg vet vi at han er han få som kan skyte hardt og presist fra distanse. I år har han fått lite tillit. Jeg mener at han er for god til å være innbytter.

Og Petter Strand er for god til å være back. Han var fjorårets beste Brann-spiller før han ble skadet. Tertnesgutten er en eminent midtbanespiller. Han har stor arbeidskapasitet, han har strålende teknikk, og like god defensivt som offensivt. La han skinne der han er aller best.

I tillegg er det en annen spiller jeg gjerne skulle sett på banen i 90 minutter. Vi vet alle hva Vegard Forren god for. At han ikke holder i mer enn maks 60 minutter, kan ikke treneren klandres for. Forren er ikke trent for mer. Men dette visste Brann da de lokket han til klubben.

Dette var en spiller som måtte spilles i form. Nå har det gått fire serierunder, og fortsatt er han et stykke unna sitt maksnivå. Det begynner å haste. Snart koster denne signeringen mer enn den smaker.

Midtforsvaret er preget av usikkerhet, og den ene etter den andre gjør enkle feil.

Nå er det bare å kjøre på med Forren. Det får bære eller briste.

Det er så enkelt som dette: La de beste spillerne spille.

OBS: Brann møter Sarpsborg borte klokken 20.30. Følg kampen og chat med Doddo og Pamer på bt.no.