Frykten som måtte forsvinne
Martin Sjögren så tidlig at det norske laget var redde for én ting. Samtidig måtte spillerne innse at de ikke trengte være perfekte. Nå er de klare for å jakte VM-medalje.
REIMS: 11. september 2017 satt 18 norske landslagsspillere på et stort møterom på Ullevaal stadion. De hadde mye å snakke om. Mest av alt et EM som endte i null mål og null poeng. Samtidig hadde Ada Hegerberg to uker tidligere sagt nei til videre spill for Norge. Saken eksploderte i mediene.
Kaptein Maren Mjelde ledet møtet. Hun husker det som langt. Spillerne hadde evaluert seg selv og sommerens mesterskap. Nå gikk de gjennom resultatet. De var alle enige om at de hadde underprestert skikkelig. De måtte snakke ut om det som gikk dårlig. Vel så viktig var det å finne ut hvordan de skulle klare å snu det.
I sommerens VM i Frankrike har de norske spillerne satt et hårete mål. De skal ta medalje.
Skapte stor utrygghet
Da Martin Sjögren og Anders Jacobsen tok over det norske landslaget i januar 2017, var det spesielt én ting de merket seg nesten umiddelbart.
– Vi så at spillerne var ekstremt redde for å gjøre feil. Det skapte utrygghet, sier svensken.
Han har gjort noen taktiske justeringer siden 2017. Noen av rammene rundt laget er blitt bedre, men veldig mye av arbeidet har også handlet om å skape kultur. Der rakk de aldri å komme i mål til EM.
Frykten kunne få flere utslag.
– I stedet for å ta ansvar, ble det lett å skyve det fra seg. Det var lettere å finne eksterne forklaringer på hvorfor noe ble feil, sier Sjögren.
Maren Mjelde kjente ikke på det selv, men merket det samme på spillergruppen. Kanskje hadde det noe å si at et nytt trenerteam tok over og det var bare et halvt år til et stort mesterskapet.
– Folk var redde for å gjøre eller si feil ting. Det har jo egentlig ikke vært noen grunn til det. Trenerne har vært veldig åpne for tilbakemeldinger, sier Mjelde.
Ada Hegerberg har fortalt om hvordan hun opplevde kulturen på ulike landslag i Norge: – Jeg har vært knekt psykisk
– Typisk jentete
Hun tror den svenske duoen opplevde prosessen med å få laget til å senke skuldrene som veldig lang. Hun tror også at mange var vant til å forbinde feil med konsekvensene de kunne få på banen.
Kapteinen mener at et trygt miljø er den beste motgiften mot frykt. Å bygge samhold og lag har vært viktig.
I 2017 stilte Norge med et ganske ungt mannskap. Nå er det flere som har rutine, og de kjenner hverandre bedre. Det gir også utslag på treningsfeltet. Mjelde mener spillerne er blitt mye bedre til å gi hverandre klare tilbakemeldinger.
– Det er så typisk jentete å være redd for å si fra til hverandre hvis noe er feil. Men du tør jo å si fra til foreldre eller søsken, for der er du trygg på at man er venner igjen etterpå. Du kan diskutere uten at det blir drama. Vi er kommet veldig langt der nå.
– Er det nå blitt en kultur hvor dere gir hverandre mer tilbakemeldinger?
– Det er det absolutt, og det er noe vi trenger. Det er ikke sånn at vi kjefter på hverandre, det har det aldri vært. Men vi er flinkere til å si fra hvis vi ser noe som kan gjøres bedre. Vi kan ikke bare rose hverandre, vi må også gi konstruktiv kritikk.
Fikk meldinger fra VM-leiren etter Hegerberg-kritikk
Av med bremsen
Sjögren mener spillergruppen har en helt annen holdning til dette nå. Målet er at det skal være helt åpent for å erkjenne feil. Det viktigste er at spillerne vet hva de skal gjøre når feil oppstår ute på banen.
– Det er vanskelig å få ut potensialet ditt hvis du spiller med håndbrekket på. Det gjelder å slippe det, samtidig som du klarer å gjennomføre det som er den taktiske planen for kampen, sier han.
Nå ser han veldig ofte at spillerne står og diskuterer fotball med hverandre under og etter treningene. En kantspiller kan si til backen at «gjør du det sånn, blir det vanskeligere for meg».
Det lykkeligste øyeblikket
Caroline Graham Hansen mener at all kritikken laget fikk i starten, var berettiget. De hadde underprestert og visste at det de leverte ikke var godt nok.
Det er også en grunnene til ansiktsuttrykket hennes på et bilde fra 4. september 2018, da dommeren akkurat hadde blåst av VM-kvalifiseringskampen mot Nederland.
Hun tror det er det lykkeligste øyeblikket hun har hatt på en fotballbane. Der og da følte teknikeren i drakt nummer 10 at hun hadde vunnet EM, VM og OL, alt på en gang.
Under euforien lå også alle følelsene etter EM-fiaskoen, det beinharde arbeidet og alt det utenomsportslige mediestyret på veien. Folk hadde snakket om at den norske storhetstiden var forbi. Nå var de klare for sommerens VM.
Tjener tre milliarder mindre enn herrene: – Er det så mye å be om?
For snille med hverandre
I tillegg til noen taktiske justeringer, trekker den ferske Barcelona-proffen frem det store arbeidet som er gjort i spillergruppen, som suksessfaktoren. De har jobbet systematisk med hvordan hver og enkelt kan bidra til at gruppen fungerer best mulig.
– Vi er kommet mye lengre enn i starten. Folk er tryggere på seg selv og hverandre i gruppen. De tør å være seg selv og by på det de har å by på, sier hun.
Det er ikke lenger krise om du spiller en gal pasning eller gjør akkurat det trenerne viste på tegnebrettet. Det handler også om å lære seg å ta rette valg underveis.
– Vi var kanskje litt for snille med hverandre før, fordi vi skulle være så perfekte. Nå tør vi mer å feile, sier hun.
En av metodene de har brukt er gruppearbeid med oppgaver som skal løses på og utenfor banen. Det at noen tør å ta initiativ på nye områder, kan være et lite, men viktig fremskritt.
– Det kan være å gå litt ut av komfortsonen hver dag. Vi er forskjellige, så det handler om at hver og en våger å gjøre det på de områdene hvor de ikke syns de er så gode. Vi bidrar både der vi er gode og der vi ikke er det. Da blir både topp- og bunnivået høyere. Det er en prosess som tar tid, sier Graham Hansen
For henne har det å stå foran laget og snakke om enkelte ting vært et steg ut av det komfortable.
– Det er ikke alltid det er så kult, men jeg vet at jeg hjelper laget hvis jeg deler kunnskapen min. Hvis jeg tør, gjør kanskje også noen andre det. At alle tenker sånn, har bidratt til at vi har tatt det videre, sier Graham Hansen.
Hvor langt det har tatt dem, får vi se de neste ukene i Frankrike.
