Bergen, byen som aldri beliter seg

I Bergen kan du være sikker på at en ny idé blir møtt med innvendinger og innsigelser.

Det er alltid noen av oss bergensere som skal klage, protestere og reversere. Ingen skal fortelle oss bergensere hva som er rett, vi vet best selv.

Vi er hundre prosent sikre i vår sak. Derfor ender det som regel opp i ingenting, det vil si slik det alltid har vært. Men du må ikke tro at det er et problem. Tvert imot, det gjør oss glade og fornøyde. Det er endringer og utvikling som gjør oss nervøse.

Vi sier, med stolthet i stemmen, nei til skinner og nye bygg, og roper et rungende hurra for brostein og gamle trehus.

I kampen mellom fortiden og fremtiden vinner fortiden åtte av ti ganger. I krigen mellom karbondioksid og klima, vinner CO2 ni av ti ganger, og i slaget mellom tradisjon og innovasjon, vinner tradisjon ti av ti ganger. Vi trenger ikke å argumentere for vårt syn, det holder med å si tradisjon, så er debatten over.

«Jenter i buekorps? E´ du sløkket? Det isje tradisjon».

I Bergen er ambisjonsnivået alltid høyt, men fremdriften lav. At det i det hele tatt har skjedd en slags utvikling, er vanskelig å fatte. Vi gjør tross alt vårt beste for å være vanskelige og vrange.

Men vi er ekte demokrater, det skal vi ha. Vi insisterer på å bli hørt, og på å være med å styre. At noen med myndighet skal fatte en beslutning uten vår stemme, er uhørt. Tanken på at noen andre enn oss, for eksempel noen med peiling, skal få bestemme, er uutholdelig. Det får ikke hjelpe at det ender opp i kaos. Kaos er uansett er honnørord i denne byen. Et lite aber er det at vi sjelden oppnår noe og sjelden vinner noe, men så lenge vi har stoltheten vår i behold, så tåler vi alt og vi utholder alt.

Fullt så demokratiske er vi ikke hvis vi selv får makt og myndighet. Da tar vi oss til rette og agerer slik det passer oss. Dette er ikke noe stort problem, de store stillingene og posisjonene pleier vi å overlate til folk som ikke er herfra, som østlendinger, dansker, svensker, rogalendinger og trøndere.

Hvis noen av oss bergensere tilfeldigvis skulle tie et øyeblikk, så må du ikke tro at vi lytter, vi bare forbereder vårt neste innlegg. Det er lenge siden vi sluttet å høre etter, i hvert fall til eksperter. Ja, for hva vet egentlig ingeniører om tunnelbygging, politikere om prioriteringer, entreprenører om drenering, eller fotballtrenere - som Morten Røssland, Mons Ivar Mjelde og Kåre Ingebrigtsen - om gode treningsforhold?

Nettopp, ja, ikke så mye.