Disse øyeblikkene trues av gigantenes maktkamp
OM FOTBALL: Det ble en ny praktfull Champions League-kveld. At dette er en turnering mektige, dresskledde menn jobber hardt for å forandre, er vanskelig å fatte akkurat nå.
– Thank you, football.
Tottenham-manager Mauricio Pochettino setter ord på den følelsesmessige berg-og-dal-banen av en fotballkamp han akkurat har levd seg gjennom.
Det engelske laget var utslått, tenkte nok de fleste. Drømmen om Champions League-finale begravd.
Men med nesten det siste sparket på ballen skjøt Lucas Moura Tottenham videre.
På Johan Cruijff ArenA var det i stedet Pochettino som sank mot gresset og begravde ansiktet i hendene. Han var rørt.
Det er han også i TV-intervjuet noen minutter senere, der han gjentar de samme ordene to ganger:
Takk, fotball.
De magiske kveldene
Ett lag i ekstase, et annet i det som må ha føltes som bunnløs fortvilelse. Akkurat som ett døgn tidligere, da Liverpool snudde 0–3-tap borte til 4–0 og avansement hjemme på et kokende Anfield.
Og det er ikke de eneste kveldene som vil bli husket lenge fra Champions League denne sesongen:
Manchester Uniteds comeback i Paris, lille Ajax’ bragder mot Real Madrid og Juventus, det vanvittige kvartfinaledramaet mellom Tottenham og Manchester City.
Det kan være vanskelig å fatte at noen vil forandre på dette.
Når man vet hvordan fotballens maktfolk tenker, er det imidlertid enklere å forstå.
Maktspillet i kulissene
I fotballens kulisser foregår det et konstant maktspill.
Det er gigantklubbene mot resten.
Det er allerede et par år siden Det europeiske fotballforbundet (UEFA) uttrykte bekymring for at avstanden fra en gruppe superklubber og resten øker raskere og raskere.
For de rikeste klubbene handler mye om å sope inn så mye penger som mulig. I enkelte tilfeller, som med Manchester United, kan man mistenke at det er det som er kjernevirksomheten fremfor fotball.
Da klubbene og UEFA forhandlet om turneringsformatet for perioden vi nå er inne i, endte det med mer makt til de største ligaene. Det er langt fra første gang det går i den retningen.
Spørsmålet er om vi står overfor enda mer radikale endringer i fremtiden.
Nå jobbes det blant annet for et forslag om å gjøre Champions League til en delvis lukket turnering. Endringer i formatet kan først skje fra sommeren 2024, men tiden fremover vil fortelle mye hvordan det vil bli.
Trusselen om superliga
Charlie Stillitano, styreleder i det amerikanske sportspromoteringsfirmaet Relevant Sports, er en mann som har fått stadig mer innflytelse i fotballverdenen.
I 2016 skal han ha vært involvert i uformelle samtaler med flere klubbledere om en mulig europeisk superliga.
Da uttalte han noe som er betegnende for hvordan en del fotballtopper tenker:
– Hvem har hatt den viktigste rollen i å bygge opp fotballens inntektspott: Manchester United eller Leicester?
Å bryte ut i en egen superliga, der de største klubbene utelukkende møter hverandre, er flere ganger blitt brukt av toppklubbene som en brekkstang for å sikre egne interesser.
At det til slutt kan bli en realitet, er ikke helt utenkelig.
Foreløpig gjør gigantklubbene det de kan for å bli enda mektigere.
Ajax’ befriende eventyr
Kanskje kommer et tidligere forslag nå opp igjen: friplasser i Champions League basert på «historisk suksess».
Det var noe de største klubbene forsøkte å få gjennom sist, og en slik ordning vil innebære at klubber som Manchester United får delta i Champions League selv om de ikke er kvalifisert gjennom ligaspill.
Det vil gi forutsigbarhet for dem som styrer budsjettene. Og er det noe som er bra for business, er det forutsigbarhet.
Men for fotballsupportere er det jo uforutsigbarheten som gjør spillet så vakkert.
Det er den som presser frem udødelige øyeblikk.
Derfor er det så befriende at Ajax, klubben som tjener mindre på ett år enn hva Juventus punget ut i overgangssum for Cristiano Ronaldo, har vist fingeren til superklubbene denne sesongen.
I en turnering som har fremstått stadig mer forhåndsbestemt, tok de fatt på et eventyr som var så nær med å ende med finale.
Pochettinos bragd
Det er lett å føle med Ajax-spillerne som lå strødd på gressmatten etter overtidssmellen. Samtidig er det ikke vanskelig å unne Pochettinos Tottenham dette.
Igjen overpresterer de.
Det er viktig å påpeke at ingen klubber i Premier League er fattige. Og Tottenham har langt større økonomiske muskler enn Ajax.
Men at de står i en Champions League-finale, er likevel en bragd.
Pochettino får iblant kritikk for ikke å vinne titler. Men han har gjort et lag som før kunne drømme om Champions League-deltagelse iblant, til et lag som kjemper i toppen av engelsk fotball år etter år.
Samtidig har Tottenham brukt langt mindre penger enn lagene de konkurrerer med i hjemlig liga.
Det er hans største prestasjon. Og nå kan det krones med Champions League-trofé.
Fremtiden for denne turneringen kan se helt annerledes ut enn i dag. Men i denne omgang lar vi Pochettino få også siste ord:
– Thank you, football.
