Fotball

Det stokker seg mentalt for Brann. Det passer dårlig. Nå er det bare skjebnekamper igjen.

Det er bare å bli vant til tabber og mental lammelse. Her kommer det flere skjebnekamper.

Robert Taylor og Brann rotet bort matchballene mot Mjøndalen og Stabæk. Da blir det flere skjebnekamper.
  • Anders Pamer

Eirik Horneland er tydelig på at både kampen mot Mjøndalen og denne siste mot Stabæk har vært preget av at Brann-spillerne blir redde. Slikt er umulig å bevise, men vi får anta at treneren, som etter hvert burde kjenne sin gruppe best av alle, har rett.

I begge disse kampene har Brann vært backet opp av horder av supportere. Man skulle tro det manet frem det lille ekstra i spillerne. I stedet har det kanskje bidratt til å gjøre dem stive, usikre og nervøse.

Det er ikke bra.

Fordi frykten for å rykke ned veldig enkelt blir en selvoppfyllende profeti. Litt lavere presisjon, litt mindre vågale valg i avgjørende situasjoner, en og annen spiller som mister hodet. En tabbe her og en tabbe der.

Bård Finne misset på sjanser han normalt scorer på. Det er slikt Brann ikke har råd til i sesonginnspurten.

Det er mer enn nok til å sende Brann til 1. divisjon.

Ikke fordi de ikke er gode nok til å spille fotball. Men fordi de ikke er gode nok til å tørre å spille fotball.

For selv om jeg hører blant dem som tror det fremover er en liten velsignelse for Brann å spille mot lag som isolert sett er litt bedre enn dem, er det vanskelig å se for seg at høsten og vinteren 2021 blir noe annet enn en serie av skjebnekamper.

Det kommer flere kvelder med forventninger, håp og dirrende nervøsitet. Og selv om det å være underdogs gjør underverker for fotballspilleres mentale oppladning til kamp, har Brann levert så svakt i år at absolutt samtlige av de gjenstående kampene er livsviktige.

Da er Brann avhengige av marginer, og å ha knallgode innganger til hvert eneste oppgjør. Den første kommer til helgen mot Odd. Den neste er hjemme mot Viking påfølgende uke.

Og i og med at det tross alt er vrient å se for seg at Brann skal slå gullduellantene fra Bodø og Molde, er det seks seriekamper og to bonusoppgjør som gjenstår.

Fredrik Haugen og Kasper Skaanes duellerte søndag. Trolig rykker minst én av dem ned til 1. divisjon.

Slik haster det for Eirik Horneland å få gjort noe med en kollektiv mentalitet som kan sende Brann til 1. divisjon i 2022. For av de åtte gjenstående kampene, må Brann trolig vinne minst tre for å klare kvalik. Aksepterer vi at det er kinkig å slå Molde og Glimt, og at poeng her er ren bonus, må de med en viss sannsynlighet vinne halvparten av skjebnekampene. Mot Odd, Viking, Sandefjord, Vålerenga, Rosenborg og Sarpsborg.

Den første kommer mot Odd til helgen, den siste spilles på Stadion mot Sarpsborg 12. desember. Slik det har utviklet seg, er det lite som tyder på annet enn at sistnevnte oppgjør kommer til å ha enorm betydning – på en eller annen måte.

Og etter det oppgjøret kommer det altså kanskje enda en kamp. Én enkelt kvalifiseringskamp i adventstiden.

De mentale prøvelsene står i kø, uavhengig av om man er velsignet med en lys og florlett livsanskuelse eller belemret med svartsinn.

Lennart Grill tabbet seg ut da det gjaldt som mest. Nå gjenstår det bare skjebnekamper for Brann.

For det er nå engang slik at det er mye mer alvorlig for Brann å rykke ned enn det er for eksempelvis Mjøndalen. Det er så mye som står på spill. Det koster. Det ødelegger så mye.

Jeg har ingen problemer med å identifisere meg med spillere som blir redde og preget av en slik situasjon.

Men en slik redsel vil sende Brann ned. Derfor haster det med å bli vant til, omfavne og lære å like presset. Det haster veldig.

Og det finnes ikke andre alternativer enn å håndtere det.

  • Hør Ballspark-podkasten:

Les mer om

  1. Anders Pamer
  2. SK Brann