Fotball

Er du Tigergutt? Eller er du Tussi?

Et cupfinaletap. Et morgenmøte. Og et vanskelig valg i Hundremeterskogen.

STILNET FESTEN: Tor Hogne Aarøy utlignet til 2-2 i den dramatiske cupfinalen mellom Molde og Aalesund i 2009. Som endte med at Kjetil Rekdals lag til slutt vant.
  • Siw Bergsås
Siw Bergsås, Molde-supporter.

Jeg hørte meg selv nærmest rope det ut. Akkurat litt for høyt og litt for irritert. Det var mandag og vi hadde morgenmøte i banken. Slik som vi pleide hver eneste mandag.Men denne dagen var det ikke hvilken som helst mandag. Det var mandag etter cupfinalen. Mellom Molde og Ålesund. Det utenkelige hadde skjedd. Vi hadde tapt. Vi som bare skulle sveipe nedom Oslo og hente hjem pokalen vår. Vi hadde vært nesten uovervinnelige hele høsten.

LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter

Men akkurat da vi ikke skulle snuble, greide vi faktisk nettopp det. For en blåmandag!

Storebror var sikker i sin sak

Vi begynner etterhvert å få en grei dose erfaring på cupfinaler. Denne sesongen hadde senegaleserne Mame, Pape og Makhtar, herja med forsvaret til de fleste andre lag i ligaen. Magne og Daniel var i form, Vegard og Kristoffer var bautaer i forsvar.

LES OGSÅ: Fotball på liv og død

Klart vi skulle vinne mot Aalesund. Noe annet var uaktuelt. Jubelhelga i Oslo sto for tur. Buss— og flylass med romsdalinger og sunnmøringer skulle ned til hovedstaden for å feire fotballens festhelg.

Vi skulle bare til Oslo for å hente pokalen vår.

Billettene på Ullevaal hadde blitt revet bort på rekordtid. Nordvestlandet var tømt for folk, og det var forbrødring og vennskap hånd i hånd. Oransje og blåhvite rundt samme bord. Klemmer og smil.Men storebror var sikker i sin sak. Gullfesten var planlagt i detalj. Gulldraktene trykket. Fyrverkeri innkjøpt. Dette var vår fest.

Å nei, vi tapte

Jeg tenkte først at det hadde vært et mareritt, men da jeg slo opp øynene var det såre tapet på Ullevaal like vondt som da jeg la meg. Klump i magen. Møter med sunnmøringer på jobb denne uka. Grrr. Hvordan skulle jeg komme meg gjennom det?

En dusj hjalp ikke stort, påkledning i en fart. Jeg hadde ikke forberedt en eneste ting til morgenmøtet denne dagen. For vi skulle jo ha festa og feira hele natta. Etter et cupfinalegull var alt lov. Få stilte presis på jobben. Groggy i ansiktet. Men smila var der. Gullsmila. Sånn skulle det ha vært.

Akkurat som på morgenmøtet denne dagen, var det Aalesund-supporterne som hadde grunn tilå smile.

Men det ble nervøst spill, ekstraomganger, mål fra oss og coaching i verdensklasse. Naturligvis måtte den irriterende rødhåra staken Aarøy greie å pirke inn utligningsmålet. *** Slik var cupfinalen i 2009: — Coaching i verdensklasse**

Straffesparkkonkurranse! Jeg så bort på søstra mi. Desperasjon i blikket på oss begge. Det var ikke vår dag. Vi kjente det begge to. Mota ble syndebukk og jeg kasta skjerfet i irritasjon utenfor Ullevaal. Vi hadde tapt mot sunnmøringene!

Siw, jeg tror jeg er Tussi

I ren desperasjon over å ha absolutt ingenting på agendaen til morgenmøtet, rev jeg med meg to leiker fra Idas rom. Det var det eneste jeg greide å komme på i farta. To kjente figurer fra Hundremeterskogen. Den oransje Tigergutt og den blå Tussi.

15 minutter til møtet startet, best å komme seg avgårde i en fei. Stive blikk fra kollegaer som sannsynligvis var like skuffa som meg. Ingen ord ble veksla, folk satte seg ned og jeg sto der fremme uten PC. Uten agenda. Ingenting sto på planen. Ingenting, bortsett fra ordet attitude.

tigergutt_tussi.jpg

Skal du jobbe med salg, så må det være fremst i panna. Analogien til fotball var enkel. Det forbaska tapet måtte da kunne brukes til noe?«Er du Tigergutt? Eller er du Tussi?» Teamet så litt forundra på meg. Tigergutt, den energiske og evige optimisten. Alt skulle prøves. Troa på å lykkes var der. Naturligvis ordnet det seg. Tussi, den negative, forsiktige, defensive. Som mislyktes. Uten troa på seg selv og egne ferdigheter. Var det oss?

Jeg fikk etter hvert unna det forsmedelige telefonmøtet med sunnmøringene. Naturligvis stilte de i møtet kledd i den gyselige Aafk-drakta. Like etterpå hørte jeg to bank i dørkarmen, og et forsiktig hei.

«Siw. Jeg tror jeg er Tussi...»

Les også

  1. Fotball på liv og død

  2. Nå skal denne gjengen dekke eliteserien for deg

  3. De beste - og verste - supportersangene

  4. Er det ikke litt pinlig at klubben i deres hjerte fremstår uten folkeskikk?

Les mer om

  1. Supporter
  2. Molde FK