Fagermos metode: På ett år har sjefen gjort flere store endringer i Vålerenga

Da Dag-Eilev Fagermo (54) kom til Vålerenga for ett år siden, ble han overrasket over manglende profesjonalitet i klubben. Det førte til renovasjon i flere ledd.

Kort om saken

• På ett år har Dag-Eilev Fagermo fornyet både Vålerenga-stallen og treningsfasilitetene til klubben.
• Fredag spiller Vålerenga første kamp i oppkjøringen mot en ny sesong.
• Kampen mot Strømsgodset sendes på Aftenposten.no fra klokken 13.00.

– Det er egentlig optimisme nå.

Christian Dahle Borchgrevink bretter opp et stort glis mellom røde kinn etter å ha trent i ti iskalde minusgrader. Ute på Intility Arena kjennes det ut som om man står inni en forvokst fryseboks, men i stadionkorridorene føler man en helt annen varme. Smilet og latteren sitter løst blant dem få som får lov å være i Vålerengas koronaboble. Kontrastene fra bare halvannet år tilbake, er gedigne.

– Høsten 2019 var blytung. Det var surrealistisk dårlig, faktisk. Helt ekstremt. Det gjaldt å legge det bak seg. Hele planen for 2020 var å være utfordrere og satse yngre. Så gikk det egentlig over all forventning, oppsummerer Borchgrevink.

Hva skjedde på Valle da Vålerenga gikk fra 10. til 3. plass? Og hvordan skal Vålerenga etablere seg i toppen og ikke være en one-hit wonder slik de var i 2010?

Vålerenga på «slankeren»

I en provisorisk pressesone sitter Dag-Eilev Fagermo på en kontorstol og smiler lurt.

– Ja, det vil jeg si, svarer han på spørsmål om Vålerenga nå føles som et «Fagermo-lag».

Det er nesten nøyaktig ett år siden han ble ansatt som hovedtrener i klubben, og ditto ett år siden Aftenposten intervjuet ham for første gang med VIF-logoen på brystet.

Den gang varslet han en storslått slanking av spillerstallen. Vålerenga hadde 30 spillere i A-stallen. Det var minst 6–7 for mange, mente han. Grunnene til slankingen oppsummerte han i fire punkter:

• Det koster penger å ha så mange spillere på A-kontrakt.
• Det er personalpolitisk vanskelig å holde så mange spillere på tå hev.
• Det er vanskelig i treningsarbeidet når de skal spille 11 mot 11.
• Det er nærmest umulig for unge spillere å komme opp og slippe til fordi andre spillere står i veien.

Allerede kort tid etter intervjuet begynte de første spillerne å forsvinne ut dørene på Valle. Hele 15 har forsvunnet det siste året. Etter sesongslutt forsvant også erfarne spillere i Magnus Lekven, Bård Finne, Matthías Vilhjálmsson, Herolind Shala, Johan Lædre Bjørdal og Benjamin Stokke.

I fjorårets bronsesesong spilte de seks over en tredjedel av Vålerenga-stallens totale spilletid. De seks sto også for 19 av Vålerengas totalt 50 mål. Også det over en tredjedel av totalen.

– Det er tøft, men det har vært helt bevisst også. Det kommer som en følge av det vi startet da jeg kom. Stallen skal fornyes og tilpasses den spillestilen jeg ønsker, sier Fagermo.

Han legger også til at avskjedigelsen av rutinerte og erfarne spillere også merkes på lønnsbudsjettet i klubben.

– Klubben har vært gjennom en økonomisk hestekur. Det er ingen tvil om at stallen er billigere nå enn da jeg kom, langt billigere.

Får trene slik Fagermo ønsker

Nå er A-stallen på 24 personer. Med det antallet har Fagermo oppnådd det han ønsket i treningsarbeidet.

Da Aftenposten var på besøk på Intility, var det 22 spillere som trente. Akkurat nok til å gjennomføre en økt med 11 mot 11 med en engasjert Fagermo i gul vest i midten.

– Det er ikke noe gunstig for spillerne å stå på siden og ikke få være med. Det er ikke noen fin politikk mot spillerne, sier Fagermo.

Borchgrevink husker godt da han som unggutt ble tatt opp i stallen i 2017 og treningen var «full».

– Vi var vel over 30 spillere i stallen. Veien som ung gutt var vanvittig lang og man ble sittende på sidelinjen, forteller han.

En klubb av og for Oslo-folk

Og det er blant de unge den største forskjellen er. Der det i starten av 2020-sesongen var vanskelig for unge å slå seg inn på A-laget, er i dag 17 av 24 spillere egenproduserte.

– Det er eksepsjonelt mye og veldig bra. Så spørs det om det er litt for bra. Til å være helt i toppen, så er det nok litt for bra. Vi mangler litt fysikk og erfaring inn i gruppen nå, sier Fagermo og varsler at de vil signere noen erfarne spillere.

Men stammen av Fagermos Vålerenga skal være spillere fra Oslo. Og ifølge ham selv, klarte de det allerede i hans første sesong.

– Vi hadde noen-og-førti prosent og hadde flest egenutviklede. Glimt var nummer to med rundt ti prosent mindre. Så vi tok et sjumilssteg på filosofien i klubben, mener han.

Ikke lenger bare en kamparena

Det var ikke bare spillerstallen Fagermo varslet endringer på for ett år siden. Da Aftenposten møtte ham, trente Vålerenga på en kunstgressbane bortenfor klubbens hjemmebane. Intility var vinterstengt. Noe som gjorde Fagermo irritert.

– Jeg var overrasket over en del ting som jeg føler ikke holdt høyt nok nivå for å være en toppklubb. Skal du være en toppklubb, så må du trene på det beste.

Fagermo bruker ordet «profesjonalisering» om det som har skjedd på Intility det siste året. Nå trener Vålerenga kun på kamparenaen. Arenaens treningssenter var i så dårlig forfatning at spillerne trente vekter andre steder.

– Det holder ikke om du skal være et topplag, mener Fagermo.

Derfor ble den bygget ut for flere hundre tusen. Det er også bygget et hvilerom og oppholdsrom for spillerne. Frokost og lunsj spises på arenaen. Intility er blitt et «hjem» for spillerne.

– Vi har profesjonalisert strukturen for at de skal bli bedre fotballspillere. Nå er ikke Intility bare en kamparena, men et ordentlig treningssted.

– Ser man i år lenger opp på tabellen enn bronse i år?

– Jeg har ikke kommet til VIF for å vinne bronse. Vi tok et stort steg i fjor, og vi jobber for å ta videre steg og bli det beste laget i Norge. Vålerenga som hovedstadslag bør bli slik som FC København i Danmark og være dominant i norsk fotball til enhver tid. Det mener jeg vi kan greie, og da tror jeg filosofien er viktig.