Pandemien spisser konflikten mellom klubblag og landslag: – Det kan argumenteres for at landslagsfotballen burde stoppes
Tidligere fryktet klubbene at spillere skulle komme skadet hjem fra landslagsoppdrag. Nå er det koronasmitte som er klubbenes største frykt.
Kort om saken
- Denne høsten har det vært en rekke koronatilfeller knyttet til landslagsfotballen. Nylig testet Norges visekaptein Omar Elabdellaoui positivt på viruset under en landslagssamling.
- Frykten for koronasmitte er blitt en ekstra dimensjon i konflikten mellom klubber og landslag, som har pågått over lang tid.
Han la egentlig keeperhanskene på hyllen i 2016. Da Ukraina for en måned siden møtte Frankrike til privatlandskamp, var 45 år gamle Oleksandr Sjovkovskyj likevel å se på benken. Ikke i sin sedvanlige rolle som assistenttrener, men som reservekeeper.
Årsaken? Tre av fire keepere i Ukrainas tropp hadde testet positivt på koronaviruset.
Fotballen har, etter at den ble gjenåpnet i sommer, i stor grad vært skånet for koronapandemiens herjinger. Én ting har likevel ført til hodebry for en rekke klubber og truet med å skape en dominoeffekt som kan sette avviklingen av sesongen i fare – landslagspausene.
Avlysninger, utsettelser og mange ubesvarte spørsmål. Nå rammes idretten av en ny koronabølge.
Konflikt med ny dimensjon
Den nåværende pausen er den tredje på like mange måneder. Den første forløp uten spesielt store problemer. Det gjorde derimot ikke den andre. Etter pausen i midten av oktober måtte en rekke spillere i ligaer over hele Europa stå over kamper for klubblagene sine som følge av at de var blitt smittet i forbindelse med landslagsoppdrag.
Dragkampen mellom klubbfotballen og landslagsfotballen er ikke ny. Den har pågått i flere tiår. Både landslagsfotballens plass på kalenderen og klubbers motvilje mot å frigi spillere til å spille med flagget på brystet har vært gjenstand for diskusjon. Pandemien har dermed tilført en gammel fotballkonflikt en ny dimensjon.
– Det er verdt å huske på at det ikke bare er de store klubbene som er viktige i regnestykket, og at det betyr mye for de nasjonale forbundene å få gjennomført disse kampene om det er trygt.
Det sier fotballskribenten Lars Sivertsen til Aftenposten.
– En helt annen dynamikk
«Boblene» profesjonelle fotballspillere på øverste nivå har vært nødt til å forholde seg til etter at fotballen startet opp igjen i sommer, er ikke så ulik den tilværelsen de er vant til. Anleggene de trener på, er som regel omgitt av høye gjerder. Når spillerne kjører hjem etter endt trening, er det gjerne i en sportsbil med sotete vinduer.
– Det har vanligvis blitt sett på som noe negativt, sier Sivertsen.
Fotballskribenten er bosatt i England og følger Premier League tett. Sivertsen er jevnlig å høre i radioprogrammer og fotballpodkaster.
– Denne tilværelsen har vist seg å være en fordel under pandemien, fordi det har vist seg at det har vært mulig å gjennomføre kamper uten nevneverdig grad av smittespredning, forteller Sivertsen.
Under en landslagspause møtes spillere fra ulike klubber på samling. Reisen fra «boble» til «boble» byr på utfordringer.
– Mange spillere har ikke råd til privatfly når de skal hjem og flyr kommersielt. Da er dynamikken plutselig en helt annen. En toppklubb er en pågående kohort der alle testes hele tiden. Når man bryter den slik at alle skal fly rundt og spille landskamper, blir risikoen for smitte mye større, påpeker fotballskribenten.
Sivertsen synes nesten det er overraskende at den forrige landslagspausen ikke resulterte i flere smittetilfeller.
– Det kan argumenteres for at landslagsfotballen burde stoppes til vi har bedre kontroll, sier han i lys av den økende smitten i Europa.
Derfor er landslagsfotballen viktig
Men er det så enkelt som at man bare kan sette landslagsfotballen på pause? Sivertsen tror Det europeiske fotballforbundet (Uefa) føler at det fortjener å litt godvilje i retur fra klubbfotballen.
– Uefa og Fifa gikk med på at hele EM skulle utsettes i ett år for at klubbene skulle få gjennomføre sesongen. Jeg tror de føler at de har ofret ganske mye og at de fortjener å få en plass i kalenderen tilbake.
Han minner om at Nations League-kampene ikke bare er av sportslig betydning for de nasjonale forbundene. De har også økonomisk betydning, selv om publikumsinntektene nå har falt bort.
I løpet av landslagspausene denne høsten har det også blitt spilt privatlandskamper. Det er vanskeligere å forstå, synes Sivertsen.
Et alternativ til de tre landslagspausene, kunne vært å samle opp kamper og spille dem på ett sted i løpet av én lengre landslagspause. Det var en slik løsning Uefa gikk for i sommer, da Champions League-sluttspillet skulle avvikles. Det gikk av stabelen i Portugal.
– Det kunne vært en ryddigere måte å løse det på. Faren ved å ta alt i en oppsamlingsrunde er at du kan ha mange spillere som er slitne etter en lang klubbsesong og som da ikke blir med, sier Sivertsen.
– Landslagene blir ikke alltid prioritert, og noen presses av klubbene til å nedprioritere det. Dersom man hadde kjørt en komprimert klubbsesong med fullt program, tror jeg det ville vært mange som hadde «funnet» en skade eller noe slikt, forklarer han.
