Fotball

Dønnum ga helsesøsteren sjokk: – Jeg har vært mye redd for den ungen

MARBELLA (VG) Baris ved bordet, baklengs salto i bakken og lite barne-TV: Det tok ikke lang tid å skjønne at Aron Leonard Dønnum (23) ikke var helt som alle andre.

MÅLER KREFTER MED DE BESTE: Aron Dønnum var et rastløst barn. Det tok ham hele veien til A-landslaget. Foto: Bjørn S. Delebekk / Privat

  • Arilas Berg Ould-Saada, VG
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

Det har vært hans vår. I løpet av noen uker har Eidsvoll-gutten etablert seg som den kanskje største profilen i Eliteserien. Fra og med onsdag kveld kunne han kalle seg A-landslagsspiller

På banen går det i dribling, akrobatikk og avgjørende scoringer. Så langt står han med fire mål og én målgivende pasning på seks kamper.

Utenfor banen går det i dyre klokker, merkeklær, spenstige sveiser og friske utspill.

– Han kommer ikke fra noen A4-familie, fastslår mamma Jane Helen Skjennum Jacobsen.

MOR OG SØNN: Aron Dønnum iført Vålerenga-tøy sammen med moren Jane Helen. Foto: Privat

En scene fra en tur til Torino i 2013 med Vålerengas guttelag og familiene deres illustrerer det godt. Dønnum og medspillerne bestemte seg for å barbere hodene sine, alle som én.

– Noen av de andre mødrene reagerte, barna skulle jo konfirmere seg snart, men det skjønte ikke Aron, for sånt blir jo ikke jeg sint for. Jeg har aldri brydd meg om ungene mine har tatt hull i øret eller gått i kostymer i barnehagen. Jeg bryr meg ikke om det ytre og er mer opptatt av hvordan de er mot andre, sier Arons mor.

Dønnum beskriver henne som sin «eneste helt».

TETT BÅND: Mamma Jane Helen og Aron Dønnum. Foto: Privat

Han vokste opp med henne og stefaren Atle, som er en nær støttespiller og rådgiver.

Da 23-åringen fikk spørsmål på en pressekonferanse i Marbella om å trekke frem sin favoritt-tatovering, svarte han: «Kanskje mamma på bicepsen».

– Jeg tok ham ut av barnehagen det siste året fordi det ble for firkantet for ham, forteller hun.

Isteden holdt hun øye med ham mens han løp, hoppet, danset og sang utendørs.

Det nytter ikke spørre ham hva han så på barne-TV.

– Det eneste han klarte å se på i ro, var kassetter av Manchester United, forteller moren.

Før Aron skulle begynne på barneskolen, tok hun ham med på rutinemessig kontroll ved helsestasjonen.

– Jeg sa til ham: «Kan ikke du vise hva du kan, gutten min?» Helsesøsteren trodde han skulle stupe kråke. Han tok forlengs salto på gulvet foran henne. Hun fikk helt sjokk.

Den lille akrobaten, som har feiret flere Vålerenga-scoringer med salto, lærte seg å gå på hendene da han var tre år. Han kopierte dansene til Usher og Michael Jackson. Sang og musikk var også viktig i familien.

OPP NED: Aron Dønnum har ikke blitt mindre akrobatisk med årene. Her etter mål mot Haugesund i 2019. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix

Fotballen kom tidlig inn i livet hans, ettersom den ni år eldre storebroren dro med seg Aron ut i hagen for å spille. Storesøster Rebecca var også med, og har hele tiden vært en viktig støttespiller for broren. Hele familien, både på mors- og farssiden, beskrives som «fotballgal».

Moren forteller at Arons far Per Åge tok med seg sønnen til Lerkendal stadion for å se RBK mot Real Madrid i 2005. Jane forteller videre at faren, som selv var et fotballtalent, også trente Aron som liten. De to var gjengangere påfotballbanene i området.

Det var riktignok ikke den eneste idretten han behersket; det gikk i skating, ski, amerikansk fotball, basket og håndball.

– Han var ikke så glad i teori og skole, det må man kunne si. Men han har vært helt eksepsjonell i alt som har handlet om idrett, sier moren.

SALTO: Aron Dønnum var vågal i bakken. Foto: Privat

På godt og vondt.

– Han har stupt fra klipper, tatt saltoer i bakken og vært litt «jackass». Jeg har vært mye redd for den ungen. Han måtte passes ekstra godt på. Men han har påstått at han bestandig har hatt kontroll, og det har jo alltid gått bra, sier hun.

ALLTID UTE: Aron Dønnum «bodde utendørs», ifølge moren. Foto: Privat

Gutten som på fleip kalles «tjukken» av Dag-Eilev Fagermo i Vålerenga, satt ofte i bar overkropp under middagene hjemme hos familien.

– Han likte å leke Tarzan, sier moren.

Og akkurat som romanskikkelsen, beskrives Dønnum som familiekjær, lojal og empatisk.

– Han brukte populariteten sin på skolen til å beskytte de svake. Hvis noen ble mobbet, grep han inn og forsvarte dem. Det har vi fått mange gode tilbakemeldinger om, sier moren.

UNG SJARMØR: Aron Dønnum var populær på skolen. Foto: Privat

På høsten i 2012 fikk Dønnum prøvespille med Vålerenga. Det tok ikke lang tid før overgangspapirene var signert.

På videregående skole bodde han i Eidsvoll, gikk på skole der, men spilte fotball i Vålerenga. Han dro hjemmefra kvart over syv og kom hjem etter åtte på kvelden.

I tenårene fikk han rollen som Mowgli på et teater i Eidsvoll, men han måtte takke nei fordi han satset på fotballen.

Alt har riktignok ikke gått på skinner. Han ble aldri tatt ut på aldersbestemte landslag før U21-nivå. Det er bare tre år siden han var på utlån i HamKam.

– Jeg har ikke fått særlig mye gratis. Jeg har egentlig blitt mye nedprioritert. Jeg har aldri vært på kretslaget, aldri vært på landslag selv om jeg kanskje har vært god nok til det. Den viljen og sulten jeg har, i tillegg til talent, føler jeg har tatt meg hit. Og kommer til å ta meg enda lenger, sier Aron Dønnum til VG.

Les mer om

  1. Herrelandslaget fotball
  2. Aron Dønnum
  3. Vålerenga Fotball