«Til slutt var uavgjort en lettelse, og slik burde det ikke være»
KOMMENTAR: Problemer med å få sjanser ut av overtaket holdt på å ødelegge for Norge. Men med Bjørn Maars Johnsens utligning mot slutten kan det likevel bli gruppeseier.
SLOVENIA - NORGE 1-1
Dette var enda en av disse kampene der vi føler at Norge har det beste laget, men der det snører seg til i den fasen av spillet da målsjanser og scoringer skal skapes.
Til slutt var uavgjort en lettelse - mot et lag som hadde lite å stille opp med.
Tre-fire store sjanser kan holde til seier, spesielt når motstanderen har færre. Men det er ikke mange nok til å beskrive det spillemessige overtaket. For Norge var bedre stort sett kampen igjennom, iveren var stor og trykket markant, men seieren lot seg ikke effektuere.
Tvert imot, det var grunn til å være fornøyde med uavgjort, slik kampen utviklet seg. Allerede etter åtte minutter tok Slovenia ledelsen ved Benjamin Verbic, og resten av kampen ble et slit uten mange gleder.
Men arbeidsvilje betalte seg til slutt.
- Les kampreferatet fra Ljubljana:
Sene scoringer skapte Nations League-drama
Tung start
Når Norges fremste egenskaper skal regnes opp, så vil ikke listen inneholde effektivt angrepsspill. Derfor ble det ingen uttelling på de to store sjansene i første omgang (ved Omar Elabdellaoui og Mohamed Elyounoussi).
Det er heller ikke lett å påstå at det norske angrepsspillet er vanskelig å lese. Lars Lagerbäck legger ikke vekten der. Det er i duellene, arbeidsviljen og det kompakte maskineriet Norge skal vinne sine poeng, slik vi har sett flere ganger i år.
Sånn var det mot Bulgaria på Ullevaal, der et samlet norsk lag angrep med styrke og kraft, og der forsvarsspillet var preget av det samme tette samholdet. Noe bortimot en stor norsk kamp – og ikke lett å følge opp, skulle det vise seg.
Det norske forsvaret har vært trygt under hele Nasjonsligaen, bare ett baklengsmål på de fire første kampene forteller det. Derfor var det litt overraskende at Slovenia så lett fikk en ledelse. Sigurd Rostad tapte sin duell, de andre var ikke i gode nok posisjoner bak ham og Verbic scoret.
Og det skal sies – det var ingen svakheter i slovenerens avslutning, og en god prestasjon trenger ingen unnskyldning. Slik kan Slovenias ledelse ved pause sies å ha vært fortjent, selv om Norge hadde trykket og overtaket.
Det norske laget klarte ikke å bruke det til noe. Men i annen omgang?
Sånn var det mot Bulgaria på Ullevaal, der et samlet norsk lag angrep med styrke og kraft, og der forsvarsspillet var preget av det samme tette samholdet. Noe bortimot en stor norsk kamp – og ikke lett å følge opp, skulle det vise seg.
Det norske forsvaret har vært trygt under hele Nasjonsligaen, bare ett baklengsmål på de fire første kampene forteller det. Derfor var det litt overraskende at Slovenia så lett fikk en ledelse. Sigurd Rostad tapte sin duell, de andre var ikke i gode nok posisjoner bak ham og Verbic scoret.
Og det skal sies – det var ingen svakheter i slovenerens avslutning, og en god prestasjon trenger ingen unnskyldning. Slik kan Slovenias ledelse ved pause sies å ha vært fortjent, selv om Norge hadde trykket og overtaket.
Det norske laget klarte ikke å bruke det til noe. Men i annen omgang?
Og en seig annenomgang
Det er ikke lett å hente inn ledelse for et lag som har tatt ledelsen i sin gruppe gjennom tett forsvarsspill, ikke effektivt angrepsspill. Her ville det bli snakk om kapasitet, teknisk, fysisk og fotballmessig.
Men det var jo ingenting som skulle tyde på at det var mye slagkraft i dette slovenske laget – sist på tabellen, forfall fra flere bra folk, et klart redusert lag. Egentlig hardere rammet av fravær enn Norge, selv om Kristoffer Ajer og Joshua King er viktige spillere i vårt lag.
Men det ligger egentlig ikke i norsk fotballkultur å dominere kamper. Linjevalg som ble gjort for et par tiår siden har ikke fremelsket de raske kombinasjonene, de overraskende løsningene, de sjokkerende improvisasjonene.
Det er det trauste som er norsk fotballs styrke - og det var trykk, et innlegg og en vunnet duell som berget resultatet mot Slovenia i denne kampen.
- Dette skrev Lars Tjærnås før kampen mot Slovenia:
«2018 kan bli det beste norske fotballåret på lenge»
Lagerbäck lyktes
Likevel er dette norske mannskapet mer talentpreget enn på flere år, og Lagerbäck økte den faktoren ved å bringe inn Martin Ødegaard da en drøy halv time gjensto.
Riktig grep, og i tide, var det naturlig å tenke.
Med Bjørn Maars Johnsen inn som høytflygende spiss samtidig, hadde Norge endret sitt angrepsrepertoar. Kanskje det var dette som skulle til for å omsette et spilleovertak 60-40 i scoringer.
Så gjaldt det å bringe Ødegaard inn i et oppbyggende spillet, og la Johnsen få de innleggene han er bygd for å ta seg av. Alexander Sørloth også, mente Lagerbäck, og satte inn et par meter spiss til. Her skulle det pumpes innlegg.
Det betalte seg. Håvard Nordtveit la inn, Johnsen stusset inn utligningen på et tidspunkt det det begynte å bli kritisk. Noen ganger (eller som oftest) blir trenere utropt til helter uten at det var mer enn tilfeldigheter som lå bak, men her tok Lagerbäck et bevisst valg – og lyktes.
Samtidig utlignet Bulgaria mot Kypros – ingen god nyhet – og det begynte å bli tydelig at dette må avgjøres mandag kveld.
Kypros-Norge, Bulgaria-Slovenia. Ganske artig.
