Fotball

I går skrev disse ungguttene norsk fotballhistorie. NFF-sjef mener en revolusjon ligger bak.

For første gang deltar Norge i både U17- og U19-EM samme år.

Her jubler det norske G19-landslaget etter seieren over Skottland tirsdag - som sikret EM-plass. Foto: NFF

  • Nicholas Bergh

A-landslagets lovende takter på mandag har fått mest oppmerksomhet. Men dagen etter ble faktisk et stykke norsk fotballhistorie skrevet.

Da sikret både G17- og G19-landslaget plass i EM. Dermed blir 2018 det første året der Norge er representert i begge årsklassene.

– Det er sånne øyeblikk man håper på. Det gir en veldig energi og «boost» i hele Fotball-Norge. Det er bekreftelse på at tiltakene våre virker, sier Håkon Grøttland til Aftenposten.

Trekker frem fire grep

Grøttland har en sentral rolle talentarbeidet i norsk fotball. Han er fagansvarlig for Norges Fotballforbunds prosjekt «landslagsskolen».

Grøttland er overbevist om at suksessen til ungdomslagene ikke er tilfeldig, men snarere et tegn på at norsk fotball har forandret seg.

– De siste syv-åtte årene har vi sett en revolusjon i norsk spillerutvikling, mener Grøttland.

Les også

Da Norge kom ut fra pausen, la Rekdal merke til noe

Han trekker frem følgende fire grep som «desidert viktigst»:

Endringer i toppklubbene: – Toppklubbene har virkelig kastet seg rundt og satset på spillerutvikling. Nå har vi et tresifret antall spillerutviklere i toppklubbene. Det hadde vi ikke for seks år siden.

Spillerutviklingsdugnad i hele Fotball-Norge: – Det handler først og fremst om «Kvalitetsklubb» - et program alle klubbene går gjennom. Alle norske spillere går gjennom en breddeklubb på vei til toppen. I breddeklubbene har vi sett en revolusjon i satsingen på spillerutviklere.

Håkon Grøttland, fagansvarlig for landslagsskolen i NFF, snakker om en «revolusjon» i spillerutvikling. Foto: NFF

Landslagsskolen: – De mest talentfulle spillerne fanges opp av NFF-systemet i 12-årsalderen. Da får de ekstraoppfølging av Fotballforbundet. Det vil si at når de skal spille sin første landskamp som 15-åring, har de allerede fått tre-fire år med NFF-skolering. Da har alle på landslaget gått gjennom samme pensum, selv om de har spilt for ulike klubber.

Oppstramming av aldersbestemte landslag: – Vi ønsker å ha en rød trød gjennom alle U-landslagene. Det handler om hva spillerne våre skal lære seg.

– Handler det om spillestil?

– Det handler mer om spilleprinsipper fra 12-årsalderen. 12-åringene og U21-landslagsspillerne skal ha samme måte å tenke fotball på, slik at vi utvikler oss i samme retning.

Problemer

Grøttland forteller at utviklingen har skjedd gradvis - og at det startet allerede for 12–15 år siden.

Han understreker imidlertid at det fortsatt er veldig mye i norsk fotball som må bli bedre. Blant annet sier han at det fortsatt er «for mange dårlige treningsøkter» i barnefotballen.

Grøttland er spesielt opptatt av hva som vil skje videre med talentene som nå storspiller for Norges U-landslag.

– Vi må knekke koden for hvordan vi forvalter talentene videre. Vi har gode 17- og 18-åringer, men hvordan skal vi utvikle de videre til å ta neste steg - fra lovende juniorlandslagsspiller til gode A-landslagsspillere? Der ligger det noe. Der har jeg ikke alle svarene. Det er komplekst.

Les også

Oftedal båret av banen i tårer: – Jeg satt med begge hendene foran ansiktet. Det så stygt ut.

Vålerenga er blant klubbene som har prøvd å fase inn en rekke tenåringer i startelleveren de siste sesongene - med vekslende hell. Oslo-klubbens sjefsspeider Lars Tjærnås understreker at det handler om å gi talentene tillit.

– Det finnes ingen snarvei. Det handler om en hverdag der treningsarena og kamparena blir best mulig. Veldig enkelt sagt: De må trene og spille på høyest mulig nivå, sier Tjærnås - som også er Aftenpostens ekspert på internasjonal fotball.

– I Norge er det ganske stor forskjell på de ulike klubbene. Noen våger å slippe til unge spillere, noen gjør det ikke. Den aller viktigste spillerutvikleren vil alltid være A-lagstreneren i toppklubbene. De unge må få spille, feile - og spille igjen for å bli gode, fortsetter Tjærnås.

– Den aller viktigste spillerutvikleren vil alltid være A-lagstreneren i toppklubbene, sier fotballekspert og sjefsspeider i Vålerenga Lars Tjærnås. Foto: Ørn Borgen

Synes spillertypene er mer varierte

I norsk fotball finnes det mange historier om talenter som har briljert på juniornivå, før de senere mislykkes med steget opp til seniorfotballen. Både Tjærnås og Grøttland håper flere i den nye generasjonen kan bli eksempler på det motsatte.

Grøttland mener nordmennene som reiser til EM i sommer skiller seg ut fra sine forgjengere på spesielt ett område.

– De har et bredere register. Det er litt mer ulike typer. For å sette det litt på spissen: For seks-syv år siden hadde vi for mange bøtteknotter og sentrale midtbanespillere. Nå har vi litt andre typer, sier Grøttland.

Spissen Erling Braut Håland - som spiller for Molde og G19-landslaget - beskrives som en matchvinnertype. Her jubler han for en scoring i Moldes seier over Viking i september. Foto: Johansen, Carina / NTB scanpix

Han merker seg også flere matchvinnere. Grøttland trekker frem Erling Braut Håland - som scoret hat-trick for U19-landslaget mot Skottland tirsdag - som ett eksempel.

– Litt av problemet i norsk fotball ganske lenge var at pendelen aldri stoppet på midten, sier Lars Tjærnås og fortsetter:

– For å si det litt overdrevet: Enten skulle vi utvikle spillere med fysikk eller så skulle vi utvikle spillere med ferdigheter. Nå har vi en stund forstått at ulike roller krever ulike egenskaper, men at det i alle roller er påkrevd å ha hele pakken. Det vil si fysiske egenskaper, et bredt register av ferdigheter, samt mentale egenskaper til å tåle å være toppidrettsutøver.

  • Fikk du med deg den store skandalen i Australia?
Les også

Her avslører TV-bildene det slue jukset: – En skam for nasjonen

Bohinen: – Uvurderlig erfaring

Dermed mener også fotballeksperten at det nå er grunn til optimisme. At Norge deltar i to EM-sluttspill i sommer, er historisk. Likevel er kanskje det aller viktigste hva det kan bety for fremtiden.

Det poenget trekker Lars Bohinen - som var en del av generasjonen som dominerte på 90-tallet - frem i en Twitter-melding.

– 69/70-generasjonen deltok i G19-VM. Det ga enorm erfaring og referanser. Uvurderlig erfaring nå for vårt G17- og G19-landslag.

Flere artikler

  1. FOTBALL
    Publisert:

    NFF vil ha strengere disiplin i barnefotballen: – Det er på tide å gjøre jobben

  2. FOTBALL
    Publisert:

    «Summen av siste ukes resultater gjør at vi neppe kan snakke om tilfeldigheter. Vi ser en trend.»

  3. FOTBALL
    Publisert:

    Norges guttelandslag har hatt mest fremgang av alle i Europa. Det er det to grunner til, ifølge NFF.

  4. FOTBALL
    Publisert:

    Tromsø-jenter imponerte VM-stjerne på talentleir

  5. FOTBALL
    Publisert:

    En oppsummering: Hvordan står det til med norsk fotball? Vi har reist Europa rundt for å finne svaret.

  6. FOTBALL
    Publisert:

    Seks lokale spillere blant de største fotballtalentene i Norge