Arne Scheie kaller det en «genial idé». Likevel holdt det på å starte med en fiasko.
For 50 år siden ble den første tippekampen vist på norske TV-skjermer. Det holdt på å gå galt allerede før det hadde begynt.
Da sendingen fra hjemmebanen til Wolverhampton var i gang, kom det hverken lyd eller bilder. «Vi beklager, teknisk feil» sto det på TV-skjermen.
På Marienlyst i Oslo jobbet man på spreng i NRK-lokalene for å løse problemet. Norske seere ble snytt for 20 minutter av den historiske kampen i England, før man endelig fikk det tekniske på plass.
– Det var veldig mye brudd på billedsambandet, men heldigvis kom det i orden før målet, sier Arne Scheie.
På den tiden var ikke mannen med den kjente kommentatorstemmen ansatt i NRK. Kampen så han ute og diskuterte sammen med gutta, som han kaller gjengen.
– Hugh Curran scoret på innlegg fra David Wagstaffe, sier han entusiastisk like etterpå.
Det ble kampens eneste mål i Wolverhamptons seier over Sunderland.
– Opplevelse som sitter i for alltid
Det er nå gått 50 år siden tidenes første tippekamp i Norge. 29. november 1969 står med gullskrift i norsk idrettshistorie.
– Om det ikke var et mirakel, så var det i hvert fall mange høye skuldre. Det kokte nok fælt på Marienlyst, sier Arve Fuglum, forfatteren bak boken Gull til Norge, som beskriver det uforglemmelige øyeblikket.
Det skulle gå fire år før Scheie selv fikk muligheten til å kommentere sin første tippekamp. Da hadde han blitt ansatt i TV-sporten, og det gikk tidlig gjetord i NRKs lokaler om at han hadde mye kunnskap om engelsk fotball.
- Lest denne (bak mur): Stor kåring: Her er de ti største svømmetalentene i Norge
– Det var en opplevelse som sitter i for alltid, mimrer Scheie.
Han kommenterte Leicester City mot Tottenham på Filbert Street. Scheie er kjapp med å legge til at det endte 3–0 til hjemmelaget og at Steve Earle debuterte for det marineblå laget.
Man skulle nesten tro at kampen ble spilt i går. Detaljer fra kampen er brent fast i hjernebarken til Scheie.
– For 50, 40, og 30 år siden var det en helt annen verden. Nå kan man se mellom 15 og 25 kamper hver helg om man har lyst. Den gang var det kun én kamp som ble sendt i uken, sier han.
Interessen kom før tippekampen
Likevel skal man ikke gi tippekampen all æren for at interessen for engelsk fotball er blitt stor i Norge.
Hans Kristian Hognestad er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har skrevet en doktorgrad om hvordan engelsk fotball påvirker Norge.
– Norske aviser skrev om resultater i engelsk fotball allerede på 1920-tallet. Det er en kobling til engelsk fotball som går et stykke før krigen, men plutselig ble det umiddelbart tilgjengelig. Det er mye av grunnlaget for populariteten til engelsk fotball som vedvarer enda, forteller han.
Tanken om en ukentlig direktekamp fra England kom fra Sverige. Scheie beskriver det som en «genial idé» fra den svenske TV-personligheten Lars-Gunnar Björklund.
– Han satt på White Hart Lane og så sitt favorittlag Tottenham. Han stilte spørsmålet: Hvorfor får vi ikke dette i Sverige? forteller Scheie.
Det ble starten på en avtale som gjaldt de nordiske landene Norge, Sverige og Danmark. Men det var ikke nok med å «bare» sende en fotballkamp fra England.
«Tanken var å gjøre det til et tippeprogram, der resultatene
på tippekupongen skulle være det viktigste og selve kampen levende illustrasjonsbilder», heter det i boken Gull til Norge.
- Fått med deg? Knallhard evaluering etter siste håndballmesterskap: Spillere og trenere måtte gå i seg selv
Pling-lyden
– Det var tre ting som var veldig viktig. Det var fotballen selvfølgelig, det var tippingen og ikke minst plinget, sier Scheie.
Alle som enten er glad i fotball, eller som ikke kan fordra det, har garantert hørt den gjenkjennelige lyden. «Plinget» markerte en ny scoring i en av kampene på tippekupongen.
Lyden kunne bli etterfulgt av enorm jubel, eller et hjertesukk. Men plinget spilte også en annen rolle.
– Dette var lørdag ettermiddag etter en lang arbeidsuke for folk. Man var sliten og satt hjemme foran TV-en. Hvis man halvsov i sofaen ble man vekket av den lyden, med det håp om at den kampen hadde man på kupongen, forteller Scheie.
Fuglum mener lyden var svært viktig.
– Som regel fylte faren min og jeg en tippekupong sammen. Vi satt der med kupongen, og det gjorde at alt ble spennende. Hvis favorittlaget mitt ikke var på TV, var det i seg selv spennende om det kom noe pling fra den kampen, sier Leeds-supporteren.
«Tippekampgenerasjonen»
Hognestad gjorde i år 2000 en undersøkelse blant fotballsupportere her til lands. Av 711 spurte medlemmer av norske supporterklubber for britiske lag, svarte 84 prosent at TV-kampen på lørdag hadde stor innflytelse på deres fotballinteresse.
– Hvordan hadde det vært uten tippekampen?
– Med tanke på påvirkning utenfra er det naturlig å se for seg en sterkere påvirkning fra spansk, italiensk eller tysk fotball, sier forskeren.
Fuglum beskriver personene født på 60- 70- og 80-tallet som «tippekampgenerasjonen».
– For alle som har opplevd den tiden vil tippekampen stå som et evig symbol på en epoke. Jeg er utrolig glad for at jeg levde da.
– Det betød så mye hvordan det hadde gått med våre forskjellige lag i helgen. Enten gledet vi oss til å gå på skolen på mandag, eller så gruet vi oss. Og dét hadde ikke noe med skolen å gjøre, sier Fuglum.
