Bratseth slår alarm om fotballens fremtid: – Blir verre og verre for klubber som Rosenborg
Økende klasseskille, maktkamp og trusler fra gigantklubber. Fotballtopper og eksperter er bekymret for Fotball-Europa.
Det var Aleksander Ceferins første kongress som UEFA-president, og han hadde en tydelig advarsel å komme med.
Med kongressalen i Helsinki full av europeiske fotballedere, tok den ferske presidenten steget opp på talerstolen. Så gikk han til angrep på de mektigste klubbene i Fotball-Europa.
– Vi vil aldri gi etter for utpressing fra dem som tror at de er allmektige og kan manipulere mindre ligaer. Penger bestemmer ikke, sa Ceferin, før han fastslo:
– Det vil ikke bli noen lukket liga. Det passer ikke med våre verdier.
Timingen på utspillet forrige uke var ikke tilfeldig. Det kommer i en tid der klasseskillet i fotballen øker i et heseblesende tempo, og maktkampen om fotballens fremtid spisser seg til.
- Husker du denne? Slik er FIFA-historien: Kofferter med cash, luksusleiligheter til pampenes katter og milliarder under bordet
Økende klasseskille
Den engelske giganten Manchester United var forrige sesongs mest lukrative klubb med en inntekt på 6,3 milliarder kroner. Til sammenligning tjente Rosenborg mest i Norge med en omsetning på 241 millioner kroner.
Det begynner å bli lenge siden Rosenborg var en klubb å regne med i fotballens gjeveste klubbturnering.
I perioden 1995-2007 var det bare to sesonger hvor Rosenborg ikke var med i Champions League. Lokomotivet i norsk fotball tok seg til én kvartfinale, og de rystet storklubber som AC Milan og Borussia Dortmund.
Rune Bratseth var sportsdirektør i storhetstiden.
– Avstanden opp til de største klubbene var stor da også, men ikke i nærheten av hva den er i dag, sier Bratseth.
Inntektshopp på 148 prosent
I sin årlige tilstandsrapport om økonomien i europeisk fotball, kommer UEFA med en tydelig bekymringsmelding. De mener at en gruppe på rundt ti superklubber er i ferd med å dra fra resten økonomisk, og at den økonomiske avstanden øker så raskt at disse klubbene vil bli umulige å innhente.
En viktig grunn til at avstanden øker i et stadig raskere tempo, er utviklingen av hvilken inntektskilde som er mest innbringende for de største klubbene. Tidligere var kampdag-inntekter dominerende. Dernest tok inntekter fra rettighetssalg til TV-selskaper over. Nå er sponsorinntekter i ferd med å bli den viktigste inntektskilden for flere av de største klubbene.
Men til forskjell fra TV-inntekter, er ikke dette inntekter som trenger å deles. Dermed kan gigantklubbene sope inn en stor del av det totale sponsormarkedet.
Hør bare på dette fra UEFAs rapport: De 15 rikeste klubbene i 2015 hadde til sammen hatt en økning av sponsorinntekter på 148 prosent i løpet av seks år. Den sammenlagte økningen for resten av de over 700 klubbene i Fotball-Europa var på 17 prosent.
– Toppklubbene rasler med sablene
Når storklubbene får større økonomisk biceps, øker også ønsket om makt.
Å bryte ut i en egen superliga, der de største klubbene utelukkende møter hverandre, er flere ganger blitt brukt av toppklubbene som en brekkstang for å sikre egne interesser.
Karen Espelund satt i UEFA-styret frem til i fjor. Hun var tett på en rekke dragkamper om fotballmakten.
– Toppklubbene rasler hele tiden med sablene om overnasjonale ligaer. Det er en veldig krevende og kritisk utvikling, sier Espelund.
2. mars i fjor ble direktørene i Arsenal, Chelsea, Liverpool og de to Manchester-klubbene avbildet på vei inn til et møte på The Dorchester, et hotell i London. Disse er alle blant verdens ti rikeste fotballklubber.
Til stede på møtet var også Charlie Stillitano, styreleder i det amerikanske sportspromoteringsfirmaet Relevant Sports og angivelig en mann med stadig sterkere innflytelse i fotballverden. Der lederne for de mektige klubbene avviste at opprettelsen av en europeisk superliga var på agendaen, bekreftet Stillitano at det var et tema.
– Hvem har hatt den viktigste rollen i å bygge opp fotballens inntektspott: Manchester United eller Leicester? spurte han og provoserte mange.
- Sett denne? VIF-Keita om kollegene i Eliteserien: – De er skolegutter som er redde for å tråkke andre på tærne
Storklubbene fikk viljen sin
Utspillet var imidlertid bare et varsel om hva som skulle komme. Med president Michel Platini suspendert og generalsekretær Gianni Infantino valgt som FIFA-president, var UEFA i en sårbar posisjon. Da valgte Den europeiske klubbforeningen (ECA), som beskytter de største klubbenes interesser, å legge press på UEFA.
– Hvis ikke ting som kvoter og økonomi tilfredsstiller ECA, må UEFA finne kompromisser for å holde fotballverden samlet. Man sitter med noen begrensede virkemidler i møte med et ganske intenst marked, forteller Karen Espelund.
I august i fjor kom kunngjøringen: Fra 2018 vil de fire best rangerte nasjonene være sikret fire plasser i Champions League. I dag er dette Spania, Tyskland, England og Italia. Det betyr at disse landene er sikret totalt 16 plasser mot dagens 11. Det betyr også at nåløyet blir enda trangere for klubber som Rosenborg.
- Det blir vanskeligere og vanskeligere for mindre klubber å slippe inn. Hvis forskjellene øker og øker, gjør det noe med grunnideen om at alt ikke skal være forutsigbart, erkjenner Espelund.
Lederen av ECA, den tidligere storspilleren Karl-Heinz Rummenigge mente endringene var «på høy tid» og at de ville gjøre turneringen «sterkere og mer attraktiv».
Ville ha friplasser
Det ble også opprettet et nytt selskap som skal spille en sentral rolle i utformingen av europeiske klubbturneringer. Makten i dette selskapet skal deles likt mellom UEFA og ECA. Endringen gir toppklubbene enda bedre kort på hånden frem til 2021, da det igjen åpnes for forandringer i Champions League-formatet foran en ny rettighetsperiode.
Da får kanskje storklubbene gjennomslag for et forslag som skal ha blitt avvist i forrige runde: Friplasser i Champions League basert på «historisk suksess».
Dette vil kunne bety at klubber som Manchester United og Liverpool får delta selv om de ikke er sportslig kvalifisert. Det vil gi disse klubbene økonomisk forutsigbarhet. Og der ordet forutsigbarhet har negative assosiasjoner for supportere, har det motsatt effekt blant forretningsfolkene som styrer milliardklubbene.
Resten av Fotball-Europa ser med bekymring på utviklingen.
Interesseorganisasjonen for europeiske ligaer, EFPL var rasende etter endringen av Champions League-formatet. De tordnet at «UEFA er redde for toppklubbene». Nå har de for første gang i historien innkalt til en ekstraordinær generalforsamling.
Med dette som bakteppet, gikk UEFA-president Ceferin knallhardt ut mot toppklubbene fra talerstolen under forrige ukes kongress.
Likevel var et av forslagene som ble vedtatt på den samme kongressen dette: ECA får to plasser i UEFA-styret. Mer makt til toppklubbene.
– Superliga er uunngåelig
– På lang sikt er en superliga uunngåelig, mener fotballkommentator for The Times og ESPN, Gabriele Marcotti.
Han mener at transnasjonale ligaer, for eksempel en skandinavisk liga, kan være med på å styrke nivået under de største ligaene.
– Det handler ikke bare om at de største klubbene drar fra. Det er heller ikke bra om forskjellen innenfor ulike ligaer blir for store. Nøkkelen for UEFA blir å finne løsninger som gjør de nest største ligaene mer konkurransedyktige, mener Marcotti.
Rune Bratseth tror gigantkubbene skyter seg selv i foten ved bare å tenke på egen vekst.
– Det kan bli kjedelig i lengden med bare de samme lagene. Hvis du aldri får sjansen til å se David slå Goliat igjen, mister du noe på veien, sier den tidligere landslagskapteinen.
Han påpeker imidlertid at alle er med på å forsterke utviklingen.
– Pengene er der etterspørselen er størst. Hva er det vi helst vil se; er det Ludogorets mot CKA Moskva, eller er det Juventus mot Barcelona?
De siste sesongene har FC København og Malmö vært skandinaviske innslag i gruppespillet. Og til sommeren skal Rosenborg gjøre et nytt forsøk på å kvalifisere seg. Men Bratseth tror skandinavisk deltakelse blir unntakene de kommende årene.
– Det å kunne bli med i en sånn turnering og ha noen som helst sjanse til å irritere de store, blir verre og verre, sier Rune Bratseth.
