- Det vi opplever nå er en større prestasjon enn seriegullet

Stabæk vil alltid være en del av Ingebrigt Steen Jensen (58) – og omvendt. Alltid. Uansett.

Ingebrigt Steen Jensen.
Ingebrigt Steen Jensen.
Ingebrigt Steen Jensen.

«Alle» tippet Stabæk nederst på tabellen. Men etter to runder topper bæringene tabellen. I morgen venter Molde på Nadderud.

— Gratulerer! To seire og beste seriestart på 20 år. Hvor lenge kan Stabæk være på topp?

— Umulig å svare på. Men det er fullt mulig å slå Molde. Og vinner vi den har vi ni poeng og nesten en tredjedel av de poengene vi trenger for å berge oss. Folk har fortsatt det fokuset. Men man ser ting på banen som gir grunn til optimisme. Vi er ikke bare entusiastiske og undervurderte. Vi er gode.

- Hva er likheten mellom Tromsø 2001 og Start 2011?

— Begge vant de to første kampene og rykket ned.

- Hva forteller det deg?

— At neste gang det skjer er i 2021!

- Hvem har æren for drømmestarten?

F.v.: Styremedlem Ingebrigt Steen Jensen, sportssjef Inge André Olsen (delvis skjult) og styreleder Espen Moe ønsker Bob Bradley velkommen som ny trener for Stabæk.

— Trener Bob Bradley og dermed også Inge André Olsen (sportssjef), for det var Inge André som kom til styret i oktober og sa: "Jeg har fått tips om et navn. Det er veldig stort, men jeg har lyst å prøve". Jeg hadde ikke hørt om Bob Bradley. Men jeg fikk vite at han hadde trent USA i Sør-Afrika-VM og at han hadde trent Egypt. Vi trodde aldri at han ville komme, men Inge André ga seg ikke. Han har jo vært i Stabæk siden 1998 og tør å tro. - Det må vel ha vært med enn at Olsen fikk et tips?

— Det var et tips. Det var et gjort et lite påvirkningsarbeid, som vi ikke visste om, fra Mikkel Diskerud. Han har spilt for Bradley og fortalte at Stabæk var kult. Bradley ville til Europa, det var det ingen tvil om. Men han ville helt sikkert heller til West Bromwich enn Nadderud. Vi fikk ham til å komme hit og det var viktig. Jeg tror han opplevde at det var litt som å komme til sine egne.

- Fordi?

— Fordi vi har en klubb med entusiaster, vi har en klubb som brenner for fotballen og fotballens samfunnsmessige betydning. En klubb som hadde vært gjennom tøffe tak og som red stormen av. Det er mye i Stabæk-historien som trigger en amerikaner. Idiot-laget som spilte i 5. divisjon og drømte stort! De med den teiteste hjemmearenaen og som bygde Nord-Europas største innendørsarena. En klubb som ble brøytet ut og pælma langt bort, men som ikke lot seg knekke. En klubb som hadde vært gjennom en rettssak og fått økonomien rasert. Og fremdeles sto der på sine to bein. Bob Bradley likte den historien veldig godt. Han tok jobben for "all the right reasons", for en syvendedel av lønna han kunne fått andre steder.

- Hva tjener han?

— Litt over en million kroner. Han er sikkert en av de dårligst betalte trenerne i Tippeligaen. Og likevel bidrar han til å finne løsninger også på økonomiske utfordringer, senest da han hjalp oss å hente vår nye fysiske trener Tomic fra Polen.

- Du fleiper nå?

— Nei, han bidrar selv i forhold til Tomic, betaler selv for den fysiske treneren. Det viser at Bob Bradley ikke har tatt jobben på grunn av pengene. Han er fast bestemt på å lykkes i jobben, det viser dette grepet også.

- Beskriv de siste årene i Stabæk.

— Nedturen startet dagen etter at vi vant 6-2 over Vålerenga og feiret seriegullet (2008). I serierunden etter reiste vi til Tromsø og tapte, i cupfinalen tapte vi mot Vålerenga, så flyttet vi til Telenor Arena hvor det ble uro med en gang. 2009 ble halvveis og så ble 2010 bare kødd. I 2011 kom overgangssaken og så ble vi kastet ut av arenaen og 85 prosent av inntektene forsvant over natten. Vi måtte redusere ansatte fra 35 til 6. Vi måtte fristille alle fotballspillerne og flytte til Nadderud. Sponsorene skydde oss på grunn av rettssaken og i 2012 rykket vi ned med det kanskje dårligste lagene som noensinne har spilt i Tippeligaen. Det at vi står oppreist og er tilbake i Tippeligaen med entusiasme og fremtidstro, er den største bragden i Stabæks historie.

- Stabæk ble frikjent i overgangssaken rundt Veigar Pall Gunnarsson. Skjønner du om noen fortsatt tviler?

— Jeg skjønner at folk i TV 2, som bestemte seg for at dette var bedrageri fra dag 1 ...

- Jeg sikter mer til hva "vanlige" folk tenker?

— Ja, man skal alltid holde mediene utenfor. Men tenk hvor fantastisk det hadde vært om vi for en gangs skyld opplevde at en medienisse som har forhåndsdømt kom tilbake og sa: "Jeg beklager! Jeg beklager at jeg har bidratt til at 30 mennesker har mistet jobben, at han ble syk og at han måtte legge ned bedriften. Jeg beklager!". Men det er utenkelig for norsk presse å gjøre. Den eneste som har gjort det er Gunnar Stavrum. Resten bare fortsetter.

- Hvor lang tid tror du det tar før Stabæk har gjenopprettet omdømmet?

— Det er gjenopprettet. Omdømmet har kanskje aldri vært bedre enn nå.

- Hvorfor?

— Vi rykket opp igjen i Tippeligaen, mot absolutt alle odds. Noe av det rareste som noensinne har skjedd i norsk fotball, er at vi klarte det i fjor. Vi har gjennomført ekstreme kostnadskutt, vi er blitt frikjent for alle anklagene, vi har stått og sett på at kunstgresset vi drømte om i 15 år ble brøytet ut og kastet på dynga. Og nå leder vi Tippeligaen! Bare det å lede etter to runder nå er en større prestasjon enn å vinne Tippeligaen i 2008. - Er dette større enn seriegullet?

— Jeg er mye mer stolt over det som skjer nå enn da jeg var da. Jeg var sikkert ekstatisk, vill og gal den gangen. Det var kult, eventyrlig og skapte voldsom begeistring. Men du må nesten klype deg i armen over det vi opplever nå: Vi leder etter to runder! Vi har et bra lag! Jeg sa at vi skulle lede etter tre runder. Vi skulle slå Sogndal, spille uavgjort i Bergen, og vi skulle slå Molde. Jeg var litt for defensiv ...

- Dere var tøffe i trynet rundt årtusenskiftet og mange lot seg provosere?

— Vi har vært tøffe i trynet siden vi satt nede i en kjeller i Parkveien i 1990. Vi hadde rykket opp fra 5. divisjon og sa vi skulle spille cupfinale om fem år. Det var mange som lo også den gangen. Ikke hånlig, for de trodde det bare var tull. Et kjennetegn ved verdens fremste virksomheter er å sette seg store, hårete og høylydte mål. Og det er veldig unorsk. Vi har alltid sagt med glimt i øyet at vi skal spille semifinale hjemme mot Barcelona. Det var ikke nedfelt som "resultatmål" akkurat, men som en vill og vakker drøm. At det er lov å tenke stort. Men vi spilte faktisk Champions League (kvalik), vi spilte hymnen!

- Europa skulle lære bokstaven Æ?

Ingebrigt Steen Jensen følger med på pressekonferansen da Bob Bradley ble presentert som ny trener for Stabæk.

— Amerika har i hvert fall lært bokstaven Æ. Nå er det om Bob Bradley og Stabæææch på ESPN, CNN, i Wall Street Journal, i New York Times. Men dette handlet ikke om å lære Europa et alfabet. Det var et vidunderlig bilde. Vi skulle ta vårt rare lag, med vårt rare navn, med en bokstav som nesten ikke finnes på noe språk, ut i Europa. Og det klarte vi! Vi spilte mot La Liga-vinner Deportivo La Coruna og slo dem på Ullevaal. Vi slo Anderlecht borte. Vi har spilt mot Valencia som vi var helt sikre på å slå. Vi hadde møte og skulle gå gjennom laget til Valencia. Hva heter midtspissen? David Villa. Jaha. Han på venstrekant? David Silva. Jaha. Han på høyrekant, da? Juan Mata. Vi hadde ikke hørt om dem, derfor tar vi dem! Men vi var ikke borti ballen hverken hjemme eller borte. - Stabæk har vært nede tidligere, men reist seg og feilet igjen. Hva skal dere gjøre riktig denne gangen?

— Vi gjorde veldig mye riktig etter opprykket i 2005. Da ble vi nummer 5, 2 og 1. Vi bygde opp et gullag uten å kjøpe en eneste spiller for mer enn en million kroner. Vi lønnet dem godt, men Alanzinho var gratis, Nannskog var gratis, Gunnarson var gratis, Farnerud var gratis.

- Likevel havnet dere i store økonomiske problemer?

— Ja, og noe av det var knyttet til Telenor Arena og noe på høye lønninger. Det vi derimot aldri har gjort er å gå konkurs, vi har aldri løpt fra en eneste regning og vi har alltid betalt lønn. Men vi ble rammet av den samme hybris, og kanskje i enda større grad, som de andre i fotball-Norge. Troen på at nå går alt til himmels. 10.000 tilskuere i gjennomsnitt i 2007. En medieavtale som gikk fra 100 millioner kroner til en milliard. Det var svært få, om noen, der og da som sa at vi var på ville veier. I ettertid er det lett å si at det var vill galskap, men midt oppe i det hele hylte både norsk presse, Norges Fotballforbund og norsk samfunnsliv av begeistring over dette. Det betyr ikke at vi skal gjøre dette igjen. Nå er det en helt annen nøkternhet i norsk fotball, også hos i oss i Stabæk. Når Bob Bradley sier han vil hente den eller den spilleren, får han som svar: "Nei, du kan ikke det".

- Hvilken smell har smertet mest?

— Den dagen de brøytet kunstgresset ut av Telenor Arena. De sa det, men jeg tenkte at det ikke ville skje. Jeg var der og så den første bulldoseren med kunstgresset i en haug. Da tenkte jeg at dette ikke var sant. Her sitter kommunepolitikerne i Bærum og ser at de gjør det, uten at de har fått det godkjent, de samme politikerne som har laget reguleringen der det står svart på hvitt at dette skal være en innendørsarena for kultur og idrett, med kunstgress.

- Hvilken opptur har du jublet høyest over?

— 28. september 1993. Vi slo Os 3-0 på Kuventræ i siste seriekamp i 2. divisjon og rykket opp. Vi var 30 fra Stabæk som var der, vi grein alle sammen. Før sesongen hadde jeg spilt 50.000 kroner til fem i odds på Kesak på at Stabæk skulle rykke opp. Vi vant kampen og jeg vant 250.000 kroner. Så jeg ba alle om å rive i stykker flybillettene, fordi jeg hadde booka hotellrom til hele gjengen. Jeg booka nye flybilletter og bestemte at ingen av oss skulle sove: Vi skulle synge, danse, juble og feste i ett døgn. Og så skulle vi dra hjem. Jeg kom hjem og skulle cashe inn penga, da fikk jeg vite at Kesak hadde gått konkurs. Jeg fikk ikke ei krone! Men mer glede for pengene har jeg aldri fått.

- Hvis du hadde fått oppgaven med å selge norsk fotball, hva er det første du grepet du ville tatt?

— Nøkkelen til å selge både klubber og norsk fotball er å gi noe folk ikke kan få andre steder - det jublende fellesskapet. Å være sammen om noe, å heie på noe, å gråte over noe og feire noe. Å være sammen om noe er et fundamentalt menneskelig behov. Å høre til noe som er større enn en selv. Det er vanskelig å finne noe annet sted. Det får du ikke på et kjøpesenter, for å si det sånn. Og så er det verdens mest sammensatte, heterogene felleskap. Her samles gammel og ung, rik og fattig, kvinne og mann, akademiker og kroppsarbeider totalt på like fot.

- Hva blir overskriften når historien om Stabæk skal skrives?

— 17. mai skal vi gå i blomstertoget, det gjør vi hvert år. Det er 30.000 mennesker som ser på. Siden det er grunnlovsmarkering skal det på vårt banner stå: "Verdens beste grunnlov. To ord: Alltid. Uansett". Det er det fineste slagordet som finnes av alle slagord. Intet annet er i nærheten av å oppsummere like presist hva fotball egentlig handler om. To små ord. Alltid. Uansett.

SPORTSDØGNET:

Eliteserien

SVUTMP
1Molde24193255213460
2Bodø/Glimt24136560312945
3Rosenborg24128453351844
4Lillestrøm24135641281344
5Vålerenga24133846321442
  • Champions League-kvalifisering
  • Conference League-kvalifisering
  • Nedrykkskvalifisering
  • Nedrykk