Fire grove diskrimineringssaker på tre uker i Fotball-Norge: – Fotballen speiler samfunnet på godt og vondt

Regnbueflagg og antirasistiske kampanjer er sterkt synlig på norske arenaer. Hvorfor har da rasisme og homohets preget norsk fotball i flere uker?

For en uke siden lå Sandnes Ulf-spiller Johannes Nunez Godøy (23) i sengen med en stor klump i magen og slet med å sove. Tidligere den kvelden hadde en Åsane-spiller reagert sterkt på det han hadde sagt. Men Godøy selv forsto ikke hvorfor motstanderen hadde vært så forbannet.

Kort om saken

• I løpet av oktober har rasisme mot spillere preget norsk fotball.
• Utøvere, klubber og særforbund har tatt sterkt avstand fra hendelsene.
• Søndag kom det en ny diskrimineringssak. Denne gang ble ordet «soper» brukt.

Godøy spurte en lagkamerat om han visste hvorfor Åsane-spilleren ble så sur av å bli kalt «soper». Lagkameraten trakk på skuldrene og bekreftet at han også trodde det betydde «idiot» eller «tulling». Etter kampen søkte Godøy opp ordet han hadde brukt i hvert fall i fire år.

– Da jeg søkte det opp, forsto jeg hvor dum jeg hadde vært, sier han til Aftenposten.

Svaret han fikk, er at ordet er nedsettende mot homofile menn. I etterkant har han spurt flere i sin omgangskrets om de vet hva ordet betyr. De fleste har svart at de ikke visste.

Søndag dukket ordet opp igjen.

Delte historien

Kristiansund-spiller Flamur Kastrati kalte Vålerenga-trener Dag-Eilev Fagermo for det samme. Etter sterke reaksjoner forklarte også Kastrati at han ikke visste hva det han sa betydde.

Godøy kjente seg igjen og delte sin historie på Twitter. Også den natten slet han med å sove.

– Jeg merket at han ikke hadde anelse på hva det var han sa. Men det var ingen som så på den forklaringen som en mulighet, sier Godøy om hvorfor han fortalte sin opplevelse.

Les også

Kastrati får ikke delta på trening eller kamp

Flere diskrimineringssaker

Episoden på Intility Arena er den siste av en rekke grove diskrimineringssaker i norsk fotball den siste måneden.

• 4. oktober: Etter kampen mellom Aalesund og Kristiansund ble Kristiansund-spiller Amahl Pellegrino utsatt for rasistiske tilrop fra tribunen. Aalesund identifiserte tilskueren som ble utestengt fra deres arena ut 2021-sesongen.
• 18. oktober: Den påfølgende serierunden startet #StoppRasismen-kampanjen. Den har fokus på at diskriminering ikke er tillat i norsk fotball. Samme helg ble Vålerengas Ousmane Camara utsatt for rasistiske tilrop av en vakt på Sandefjords Arena. Personen ble utestengt på livstid fra Sandefjords arena.
• 24. oktober: Underveis i kampen mellom Start og Sandefjord kom en Start-supporter med rasistiske tilrop mot Sandefjord-spiller Brice Wembangomo. Saken er fortsatt under behandling.
• 25. oktober: I en krangel mellom Kristiansund-spiller Flamur Kastrati og Vålerenga-trener Dag-Eilev Fagermo kalte Kastrati Fagermo for «soper». Kastrati har i etterkant uttalt at han ikke visste uttrykkets betydning. Saken er til behandling hos NFF.

– Fotballen speiler samfunnet

– Fotballen speiler samfunnet på godt og vondt. Når vi i norsk fotball har hatt flere uheldige episoder på kort tid, viser det at vi fortsatt har en jobb å gjøre, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i NFF, Gro Tvedt Anderssen.

Hun tror diskriminering på en fotballarena lettere kan fanges opp enn andre steder i samfunnet.

– I toppfotballen har man kamera og mikrofoner. Det kan være en mulighet for at det blir fanget lettere opp når lydene blir forsterket av at færre er til stede. For fotballens vedkommende er det likevel det daglige verdi- og holdningsarbeidet gjennom Fair play som er viktigst, sier hun.

Hun legger også til at NFF har systemer på plass for å håndtere sakene som har oppstått, og at hun er glad for at både klubber og opinionen har reagert så sterkt som de har gjort.

– Det er en ordbruk som generelt sett ikke er greit. Alle negative ord som går på hudfarge, seksuell orientering eller religiøs overbevisning er langt utenfor det vi kan akseptere.

Les også

Dos Santos fikk antirasismepris for 14 år siden. Nå er han sint og skuffet over utviklingen.

Oppmerksomhet er positivt

– Paradokset med regelbrudd er at når det blir tatt tak i og får en reaksjon, så har det en positiv virkning ved at mange flere får med seg at ting ikke er greit, sier Håvard B. Øvregård.

Han er seniorrådgiver for verdiarbeid i Norges idrettsforbund og var prosjektleder for «Med idretten mot homohets» fra 2007 til 2010.

– Jeg tror det vil ta lang tid før noen igjen sier at en ikke visste at «soper» var feil å si med den oppmerksomheten dette har fått.

Han mener også at om andre kommer på banen og erkjenner at de har gjort feil, så vil det ha en preventiv virkning.

– Det er menneskelig å feile, men det er viktig at vi får høre historiene og lære av det.

Ønsker større kunnskap

En av dem som har valgt det, er altså Godøy i Sandnes Ulf. Han skulle ønske at det var mer opplysning rundt hva som er greit og ikke.

– Fotballspillere er mennesker også. Vi har ikke lest oss opp på alt. Det burde vært et ord man visste. Dessverre gjorde ikke jeg det.

I sommer fikk Norges idrettsforbund kritikk fra flere hold for manglende informasjonsarbeid mot rasisme. De erkjente da at rasisme var et større problem enn de trodde. Øvregård forteller at homohets de siste årene heller ikke i ressursbruk er blitt prioritert like mye som andre verditema som blant annet seksuell trakassering og overgrep.

– Men vi har videreført arbeidet vi gjorde. Vi legger blant annet til rette for at idretten deltar i pride-arrangement og vi har bidratt til debatter, innledninger og presentasjoner på området.